Håndballmål, basketkurv og hard asfalt. Ungdommene
ved Kannik skole har jobbet for at fremtidens elever skal få helt andre uteområder enn de selv har måttet leve med. Foto: Marie von Krogh
Her tør ikke elevene være etter at det er blitt mørkt
– Det er skummelt her om kveldene, sier elevrådsleder Mona Lill Angell-Olsen og skuer ut over et flatt asfaltteppe på Kannik skole i Stavanger.
– Nå ser det ut som en parkeringsplass. Folk tør ikke å gå gjennom denne skolegården etter at det er blitt mørkt.
Annonse
Hun får bekreftende nikk fra de andre elevene i gruppa ved det som er en av Norges største ungdomsskoler. Det er satt ut noen plantekasser som spredte plastre langs veggen, «For å gi noe grønt» som det blir sagt, men dommen er nådeløs. Da Stavanger kommune spurte elevene om å rangere skolegården sin, fikk den bunnskår.
«Nitrist – mørkt – deprimerende!» var den knusende tilbakemeldingen.
Nå skal asfalten røskes opp. Inn skal det komme forskjellige underlag, med voller, apparater og sittegrupper. Egen utescene. Sandvolleyballbane og trampoline.
Elevene ved Kannik skole har fått være med på å bestemme gjennom et omfattende forarbeid. Men ingen av elevene i dagens elevråd får nyte godt av den kommende skolegården. Da har de sluttet på Kannik skole.
– Vi hjelper de som kommer etter oss, sier Angell-Olsen.
Elevklynger
Elevene ønsker seg sitteplasser, aktivitetstilbud, farger, lys og ikke minst tak.
– Når det regner, samler halve skolen seg under det ene lille taket vi har. Vi er en av Norges største ungdomsskoler. Denne skolegården er egentlig ikke stor nok for 600 elever, sier elevrådsleder Angell-Olsen.