Her tør ikke elevene være etter at det er blitt mørkt
– Det er skummelt her om kveldene, sier elevrådsleder Mona Lill Angell-Olsen og skuer ut over et flatt asfaltteppe på Kannik skole i Stavanger.
Publisert
Sist oppdatert
– Nå ser det ut som en parkeringsplass. Folk tør ikke å gå gjennom denne skolegården etter at det er blitt mørkt.
Hun får bekreftende nikk fra de andre elevene i gruppa ved det som er en av Norges største ungdomsskoler. Det er satt ut noen plantekasser som spredte plastre langs veggen, «For å gi noe grønt» som det blir sagt, men dommen er nådeløs. Da Stavanger kommune spurte elevene om å rangere skolegården sin, fikk den bunnskår.
«Nitrist – mørkt – deprimerende!» var den knusende tilbakemeldingen.
Nå skal asfalten røskes opp. Inn skal det komme forskjellige underlag, med voller, apparater og sittegrupper. Egen utescene. Sandvolleyballbane og trampoline.
Skolegården er en av mange kommunen har rustet opp. Til sammen har de brukt 93 millioner på arbeidene de siste ti årene.
Elevene ved Kannik skole har fått være med på å bestemme gjennom et omfattende forarbeid. Men ingen av elevene i dagens elevråd får nyte godt av den kommende skolegården. Da har de sluttet på Kannik skole.
– Vi hjelper de som kommer etter oss, sier Angell-Olsen.
Elevklynger
Elevene ønsker seg sitteplasser, aktivitetstilbud, farger, lys og ikke minst tak.
– Når det regner, samler halve skolen seg under det ene lille taket vi har. Vi er en av Norges største ungdomsskoler. Denne skolegården er egentlig ikke stor nok for 600 elever, sier elevrådsleder Angell-Olsen.
Hun sier det var en stor overgang da hun gikk fra en morsom skolegård på barneskolen til asfaltgården på ungdomsskolen.
– Vi lekte jo fortsatt mye da vi gikk i 7. klasse. Men så var det plutselig ingenting å gjøre, sier Angell Olsen.
Vilde Røiseland Molstad (14) sier elevene kan spille stikkball i gymsalen i friminuttene.
– Og der er det alltid fullt. Det viser at elevene ønsker å være i aktivitet, sier Molstad.
Les også: Gode skolegårder: Nei til mobbesoner. Ja til natur.
Fakkeltog
– Skolegården er like viktig på ungdomsskolen som på barneskolen, sier rektor Finn Lea.
Han drømmer om en skolegård som kan brukes av beboerne i hele bydelen utenom skoletiden.
– Nå brukes den som parkeringsplass etter klokken fem, sier Lea.
Rektoren sier foreldrene har vært veldig engasjerte og jobbet lenge for en oppgradering.
– Vi har hatt fakkeltog i skolegården, og folk har møtt opp i bystyremøter, sier han.
Han skulle også ønske seg en større skolegård, noe som er verre å få gjort noe med på en byskole med vernede områder rundt.
– Nå står elevene i klynger ute i friminuttene. Da er det vanskelige å ha kontroll over hva som foregår for lærerne som er ute i inspeksjon, sier Lea.
– Så vi ser veldig fram til å få en ny skolegård.
