Utdanningsforbundet skeptisk til skolemarkedsføring

Markedsføringsbudsjettene til skolene varierer fra et par tusen til flere hundre tusen kroner. De viktigste reklamekanalene er å avholde åpen dag og å bruke sosiale medier, men også̊ kinoreklame blir brukt, skriver Klassekampen.

• Les hovedsaken i Utdanning: Hver elev betyr kroner på konto

I flere fylker kan elevene fritt søke hvilken videregående skole de vil gå på, og skolene får betalt per elev. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal mener stykkprisfinansiering bærer skolen i gal retning.

– Systemet legger opp til at man skal markedsføre sin egen skole som bedre enn de andre. Dette bærer preg av mer og mer markedstenkning om utdanning. Dette gir skolene en uforutsigbar økonomisk situasjon og gjør at de i økende grad må̊ bruke tid og krefter på å markedsføre skolen sin, sier han.

Ifølge Handal kan de økonomiske insentivene få̊ uheldige og utilsiktede konsekvenser.

– En annen side av dette er at skoler fyller opp klasser med 35 elever fordi de regner med at noen faller ifra. Det er svært uheldig, særlig for de svakeste elevene, sier han. (©NTB)