Forsker: Skolen skulle gjort mer for guttene i X-klassen
Ut ifra det jeg i dag vet, synes jeg det er et tankekors at man så sent som på 70-tallet delte elever etter nivå og adferd, sier Peder Haug.
Peder Haug, professor ved Høgskulen i Volda, har lest reportasjen om gutten som ble plassert i en egen klasse, den beryktede X-klassen, ved Løken ungdomsskole. De gikk ut av ungdomsskolen i 1973.
– Må lære å leve sammen med andre
– Etter å ha lest saken sitter jeg igjen med et bilde på at flere ikke hadde det så enkelt hjemme, men ikke så komplisert at ikke skolen kunne gjøre mer for dem, sier Haug.
– Har vi sånne klasser også i dag?
– Nei, ikke akkurat sånne, men vi har grupper og elever som blir tatt ut av den ordinære klassen også i dag. Det er helt feil tankegang. En kan ikke lære seg positiv adferd uten å være sammen med andre. Å fjerne dem fra andre mennesker får dem jo ikke til å lære seg å samhandle.
Han mener at det i en periode kan være en løsning å fjerne en elev fra klassen.
– For et kortere tidsrom, men alle skal ha en skolegang der de lærer å leve sammen med andre.
– Skolen trenger lærere med spes.ped.
Haug har en mistanke om at de som blir tatt ut av den ordinære undervisningen ikke blir tatt ut for sin egen del, men at de blir tatt ut for at andre elever og lærere skal få ro.
– Vi vet mye om stigmatiserte barn og hvordan vi kan drive opplæring der det er utfordrende adferd. Det krever kunnskap og kompetanse. En må se hele mennesker, ikke bare hvor flink de er i matte og norsk, sier Haug.
Professoren har spesialpedagogikk som forskningsfelt.
– Skolen trenger lærere som har kompetanse i spesialpedagogikk. Det er en diskusjon som har vært glemt i den nye lærerutdanningen, der det nå kun er mulig å ta 30 studiepoeng i spesialpedagogikk og ikke som en egen integrert master i lærerutdanningen, sier Haug.
- Her kan du se den gripende minidokumentaren om guttene som gikk i X-klassen