I Solås barnehage bruker alle ansatte tegn-til-tale – alltid

Det er samlingsstund i avdeling Bamsene i Solås barnehage i Rogaland-kommunen Gjesdal. Noelia, Lodve, Matheo og Jens sitter forventningsfulle på gulvet og ser på avdelingsleder Ida Sivertsen. Hun har med seg en stor kurv.

– Nå skal vi se hva som er i kurven. Hva er dette for noe? En blå elv, en bro og en seter, sier Sivertsen, mens hun hele tiden bruker hendene til å understøtte ordene med tegn.

– Trollet ligger og sover under broen, roper Matheo.

– Og den største Bukken Bruse er pappaen, utbryter Lodve.

– Skal vi telle. 1–2 – 3. Så starter eventyret om Bukken Bruse. Det var en gang for lenge siden tre bukker som skulle til seters å gjøre seg fete, begynner Sivertsen.

Les også: Barn med språkforstyrrelser og tilrettelegging av et godt språkmiljø for alle barna i barnehagen

I Solås barnehage bruker alle de ansatte tegn-til-tale. Det begynte for 14 år siden.

– Ett av barna hadde bruk for språkstøtte, og vi hadde ingen erfaringer med tegn-til-tale. Vi meldte oss på et kurs i regi av Statped Vest, forteller styrer Gøril Selene Pettersen.

– Vi erfarte fort at det var nyttig, og vi bestemte oss til å jobbe systematisk med tegn-til-tale. I forbindelse med alle personalmøter, ledermøter og avdelingsmøter har vi en bolk med tegn-til-tale. Vi bruker mange ulike metoder og gjør morsomme stunt for at alle skal få det inn i hendene, forteller barne- og ungdomsarbeider Gunn Marit Edland.

Tegn-til-tale

Tegn-til-tale brukes for å tydeliggjøre talespråket for å styrke samspill og språkutvikling. Bildet viser tegnet for snø.

Det brukes tegn som er utviklet for døve, tegnspråk. Tegnene blir brukt sammen med tale. Det kan brukes tegn bare for noen få kjerneord eller for mange ord i hver setning.

Kilde: NAKU – Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming

De så at barnet også trengte å kommunisere med de andre barna, ikke bare de voksne. Derfor ble tegn-til-tale innført for alle ansatte.

– Tegn er støtte til språket. Vi bruker det alltid. Inne, ute, på tur, i overganger, på samlinger og i lek. Når vi gir hverandre en beskjed, går det automatisk, sier Pettersen.

Tegn-til-tale er en metode for å støtte og utvikle språk, der målet er å lære talespråk. Med tegn-til-tale kan barn både se, høre og utføre ordet. Tradisjonelt har kommunikasjon med tegn-til-tale blitt brukt til barn med forsinket eller lite utviklet språk, ifølge høgskolelektor Inger Birgitte Torbjørnsen ved Høgskulen på Vestlandet.

I Solås barnehage gikk det ikke langt tid før det ble en del av barnehagens hverdag og kultur.

Motvirker frustrasjon

– Vi ser at alle studenter og nyansatte begynner å bruke det med en gang, sier Gunn Marit Edland.

Pettersen, Sivertsen og Edland er tre av fire i ressursgruppen for tegn-til-tale ved barnehagen.

– Vi skal sørge for progresjon. Vi tegnsetter sanger og eventyr, lager konkurranser og har samlinger for å inspirere hverandre, forteller Sivertsen.

– Noen barn har spesifikke utfordringer som gjør at de trenger tegn-til-tale. Hvordan responderer andre barn på bruk av tegn?

– Ja, noen barn trenger det på grunn av nedsatt hørsel eller at de er sene med talespråket. Men vi erfarer at det er viktig for alle barna, spesielt de minste. For barn som ikke har utviklet språk, har tegn-til-tale stor nytteverdi. De bruker det for å kommunisere primærbehov som tørst, sult og behov for søvn. Det kan eliminere frustrasjoner, sier Edland og trekker frem eksempler:

– En som var lei seg, viste med tegn at hun var kald. Hun ble glad da vi gikk inn. En annen fant ikke pålegget hun ville ha. Med en bevegelse klarte hun å vise at hun ville ha skinkeost.

– Vi gir ungene et fantastisk verktøy. Når språket kommer, bruker de mindre tegn. Men vi ser at tegn som stopp, vent, ferdig blir brukt hele tiden, sier Sivertsen.

– En dag jeg begynte å synge, kom en av ungene bort til meg, så på meg og brukte tegnet for stopp. Ja, da fikk jeg klar beskjed, sier Gunn Marit Edland og ler.

Les også: I Sandnes blir alle barnehageansatte observert på jobb

Bedre konsentrasjon

Hun mener det er lettere å fange barnas oppmerksomhet når de bruker tegn-til-tale.

– De stopper opp og ser hvilke tegn vi viser, og de responderer. Vi voksne er blitt flinkere til å tolke barnas tegn, sier Edland.

– Vi ser at tegn-til-tale bidrar til økt konsentrasjon. De hører ordet, ser tegnet og gjør samtidig en bevegelse med hendene, supplerer Sivertsen.

Tegn er støtte til språket. Vi bruker det alltid. Inne, ute, på tur, i overganger, på samlinger og i lek. Når vi gir hverandre en beskjed, går det automatisk. Styrer Gøril Selene Pettersen i Solås barnehage

De første årene gikk de ansatte på kurs. Nå skjer opplæringen i barnehagen. Den skjer for det meste ad naturlig vis, gjennom hele dagen og på alle møter. En app på telefonen er et nyttig hjelpemiddel.

– Noen foreldre er blitt frustrerte fordi de ikke har forstått tegn ungene viser hjemme. Derfor har vi holdt flere kurs. Vi har hatt hele familier med besteforeldre, tanter og søsken og foreldre, og dropp inn-kurs der alle interesserte kan melde seg på, forteller Edland.

Innlæring av kompliserte ord

– Vi bruker tegn på stor avdeling også, men ser at barna bruker det mindre i dialogen seg imellom. Er det barn i gruppen som spesifikt trenger det, bruker barna det mye mer, forteller Pettersen.

De erfarer at de største barna har god effekt av tegn når nye og litt kompliserte ord skal innlæres.

– Vi ser ord som «konstruere», «samarbeide» og «avtale» blir lettere å huske når vi bruker tegn-til-tale. Vi er opptatt av progresjon i språkutviklingen, sier Sivertsen.

– Hvilke erfaringer har dere med tegn-til-tale for flerspråklige barn?

– Vi ser de profitterer på det. Vi fikk en fem-åring som ikke kunne mer enn et par ord norsk, og vi var spente på hvordan det ville gå. For å hjelpe henne brukte vi tegn aktivt. Etter et år snakket hun hele setninger flytende, og hun brukte også tegn. I førskolegruppen brukte vi i tillegg kort med ord på hennes morsmål. Det ble en suksesshistorie. Barna brukte tegn aktivt i dialog med henne. Hun ble inkludert, hun strålte, forteller Sivertsen.

Tegn for telefon

– Jeg vil spille Villkatt. Hvem blir med? roper Lodve.

Matheo vil gjerne, og Gunn Marit finner spillet.

– Nå er det din tur til å trekke, Lodve, sier hun og bruker samtidig tegn.

– En telefon, utbryter Lodve idet han trekker et kort.

Automatisk tar han hånden til øret, tegnet for telefon. Det samme gjør Matheo, før han trekker et nytt kort.

Så er det tid for utelek. Ute er det full aktivitet, med spader i sand, dukkevogn og trehjulssykkel med tilhenger. De voksne snakker og viser tegn. Barna responderer. Med tegn, ord eller begge deler.

Dropper tegn etter hvert

Da forsker og høgskolelektor Inger Birgitte Torbjørnsen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) skulle undervise i tegn-til-tale, fant hun ut at det var gjort få studier på feltet. Hun bestemte seg for å se nærmere på hvor mange barnehager som bruker tegn-til-tale aktivt, og hvorfor.

– Jeg fant en artikkel om Solås barnehage i Gjesdal kommune og tok kontakt. Jeg snakket med dem om erfaringer, og observerte voksne og unger under samlingsstund, måltid og i frilek. De voksne brukte tegn-til-tale konsekvent, og hadde et imponerende stort tegnforråd. Samtidig observerte jeg at ungene i liten grad brukte tegn, forteller hun.

Det overrasket henne ikke, ettersom observasjonen foregikk i en avdeling med de største barna.

– Tegn-til-tale er som en bro i den førspråklige fasen. Så snart barna lærer å snakke, legger de bort tegna, sier hun.

Ifølge Torbjørnsen viser forskning at de yngste, de flerspråklige og barn som av ulike årsaker kommer sent i gang med snakking, profitterer best på tegn-til-tale.

– Døve og hørselshemmede derimot har mindre nytte av tegn-til-tale, som forutsetter hørsel. Tegnene er med på å støtte opp om det som blir sagt. For dem med stort hørselstap vil det fungere som tegn uten tale. Pedagogene anbefaler tegnspråk til denne gruppen, sier hun.

Inkluderer alle

– Det unike med Solås barnehage er at de har klart å forankre tegn-til-tale i ledelsen. Det har aldri vært spørsmål om å velge det bort. Andre barnehager sliter med å få alle de ansatte til å bruke tegn, forteller Torbjørnsen.

Hun viser til forskning som trekker fram eksempler på at flere barnehager kun bruker tegn i en begrenset periode på grunn av ett barns behov.

– Så snart barnet slutter i barnehagen, slutter de ansatte å bruke tegn. Da mister de kompetansen, og må begynne på nytt neste gang de får et barn som trenger det. Trykket må holdes oppe, understreker hun.

– Hvilke fordeler har tegn-til-tale for alle barn i barnehagene, slik du ser det?

– Med noen tilpasninger mener jeg alle barn har nytte av tegn-til-tale. Tegn fører til en inkluderende praksis, noe som gir trygghet. Det blir et tiltak for universell utforming, som inkluderer de flerspråklige og de minste. I tillegg får unger som har oppdagete eller ikke-oppdagete språkvansker kommet i gang med tiltak tidlig, sier Inger Birgitte Torbjørnsen.

– Stimulerer språkinteressen

Torbjørnsen har lang erfaring fra tegnspråkfeltet og har forsket på tegn-til-tale i fem år. I forbindelse med første prosjektet, «Tegn-til-tale til alle i barnehagen» publiserte hun artikkelen «Teikn-til-tale skaper tryggleik og inkludering i barnehagen» i Språkprat i 2020.

– Jeg intervjuet 12 barnehagelærere. Det viste seg at ingen av dem hadde hatt om tegn-til-tale i grunnutdanningen. Derfor argumenterte jeg for å få det inn i barnehagelærerutdanningen ved HVL. Fra i fjor høst har vi tegn-til-tale i et valgbart fordypningsemne. Studentene sier det er interessant, spennende og gøy. Fem grupper skal skrive bacheloroppgave om emnet i vår, forteller hun.

Torbjørnsen er godt i gang med ny forskning på feltet. Forskningsprosjektet DEPICT inkluderer seks prosjekter som skal utføres i ulike situasjoner der det benyttes norsk tegnspråk. I Torbjørnsens del av studien skal hun se på om tegn-til-tale kan stimulere språkutvikling generelt.

– Både de ansatte i Solås barnehage og jeg har inntrykk av at tegn også stimulerer språkinteressen til større barn med normalutvikling. Det kan se ut som de blir mer interessert i ord når det brukes tegn, sier Torbjørnsen