Fafo-forsker Kristine Nergaard mener man må vurdere å kreve annet enn penger i tariffoppgjørene. Bildet er fra tariffstarten i 2016: Steffen Handal (t.v.) og Per Kristian Sundnes (t.h.) var ikke enige om lærernes lønnsutvikling de siste ti årene. Her med Erik Kollerud fra YS (nr. 2 f.v.), Mette Nord fra LO (ryggen til kamera) og Jan Olav Birkenhagen fra Akademikerne. Arkivfoto: Paal Svendsen
Fafo-forsker: – Likhetstankegangen hindrer at utdanning lønner seg
– Det er likhetstankegangen som hindrer at utdanning lønner seg, ikke frontfagsmodellen, sier Kristine Nergaard i Fafo. Hun mener fagbevegelsen bør se på andre type krav enn kun de økonomiske.
Nergaard er en av landets fremste forskere på arbeiderbevegelsen. Til Unios magasin I front sier hun at utdanningsgruppene kan få mer av lønnskaka med små steg.
– Frontfagsmodellen blir gjerne sett på som urimelig i offentlig sektor. At den hemmer lønnskampen og hindrer likelønn. Men uten frontfaget, tror jeg hele fagbevegelsen samlet sett vil få svekket innflytelse. Og roter vi for mye med frontfaget, vil det komme tilbake som en boomerang i form av økt arbeidsledighet - det har iallfall partene skrevet under på i tre Holdenutvalg, sier hun.
Individuell lønn
Hun synes det er betimelig å spørre om hvorvidt det er frontfagsmodellen eller den nordiske likhetstankegangen som hindrer likelønn. Hun peker på at man i Norden har en strategi som går på å løfte de lavest lønte, og at det hersker en tankegang om at større lønnsforskjeller i offentlig sektor rokker med likhetsprinsippet.
– Skal vi fortsette den strategien, er det vanskelig å løfte enkelte grupper. Men det skjer jo noe her. Blant annet i KS-området ved sist oppgjør, og ved at Akademikerne fikk en egen avtale i staten med mer lokale forhandlinger. Det blir interessant å følge med på hvilke konsekvenser dette vil få, sier hun, og fortsetter:
I Sverige er forhandlingene desentralisert i retning individuell lønn.
– Jeg er ikke sikker på at det er veien å gå. Det blir kanskje flere penger på noen, men det blir også større forskjeller innad i gruppen. Samlet sett har ikke ansatte i offentlig sektor i Sverige fått høyere lønnsutvikling enn industrien.
Andre krav enn penger
Det har vært mindre penger til fordeling de siste årene, og Nergaard mener dette er en trend som vil fortsette i årene som kommer.
– Kanskje dere bør tenke mer på krav som penger til omstilling og børste støv av kompetansekravet fra slutten av 1990–tallet? Dette kan kanskje være en vei å gå nå som vi står ovenfor raske teknologiske endringer, sier hun.
Hun mener offentlig sektor verne om medbestemmelsesretten.
– Gjennom regionreformen er målet et sterkere politisk nivå. Det må de tillitsvalgte være obs på. For Unios del blir det framover viktig å bygge et solid grunnlag for å kunne håndtere at flere medlemmer havner i Abelia eller andre organisasjoner der Unio-forbundene ikke har tariffavtale eller der avtalene er mye mer desentraliserte enn det forbundene er vant med, sier Nergaard.
