Det viktigste med faget Utdanningsvalg er ikke valg av utdanning

Faget Utdanningsvalg kom inn på ungdomstrinnet med Kunnskapsløftet. Intensjonen var å brolegge avstanden mellom grunnskole og videregående opplæring, som igjen skulle minimere kostnadene ved feilvalg og frafall.

Resultatene til nå er imidlertid svake. Elever som sliter trenger ikke opplæring om ulike studieretninger og CV-skriving, men å føle tilhørighet til samfunnet de er på vei inn i. Den virkelige broleggingen ligger i å heve fagets status gjennom økt timeantall og et fokus på livsmestring.

Les også: Sosial bakgrunn har mest å si for elevenes utdanningsvalg i videregående skole

Faget har lenge blitt oppfattet som svevende av elever og lærere. Det er ikke så rart. I en rapport fra 2012 (NIFU), melder lærere både i grunnskolen og på videregående om usikkerhet knyttet til intensjonen faget opprinnelig skulle ha, noe tallene også støtter. Prosentandelen som fullfører videregående på normert tid har nemlig vært stabil i perioden 2007-2016. Økningen av fullføringsprosenten fra 2016 skyldes mest sannsynlig innføring av fraværsgrensa samme år, ikke at faget plutselig ga resultater.

En grunn til at faget virker lite relevant er statusen det har i skolen. Status blir som kjent mer prioritert, og fag- og timefordeling vektlegger de tyngre, teoretiske fagene som norsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag. Til forskjell fra norsk, som har 398 timer fordelt på tre år på ungdomsskolen, har UTV-faget 110. Det er ikke mange minuttene i løpet av en uke. Det er elevene det går utover når faget har status som skolens bøttekott.

En annen grunn er vurderingspraksisen. Faget skal ikke karaktersettes, kun bestått eller ikke bestått, noe som gjør at det ikke blir prioritert med hverken tid eller diskusjon med profesjonsfellesskapet. Resultatet er at hver enkelt lærer får en buffer i skolehverdagen til forefallende arbeid, som å forberede til prøver, lekser, utfylling av skjemaer, presentasjoner til foreldremøter eller lignende. Enten vi vil eller ikke, mangel på vurdering i et fag sender signaler om at dette ikke er et viktig fag.

Les også: Vi må være mer nysgjerrige på hva som motiverer elevenes utdanningsvalg

En tredje grunn har vært læreboksituasjonen. Tidligere var pensum i faget henvist til små hefter, der fokuset utelukkende handlet om karrierevalg. I NIFU-rapporten blir dette nevnt, og mange «[…] opplevde at det var mye gjentakelser i heftet. Lærerne påpekte også at dette heftet kunne stille litt for høye krav til selvrefleksjon, spesielt i forhold til de svakeste elevene» (NIFU: 77).

Nå derimot har lærebokforfattere i større grad forankret lærestoffet i livsmestring, medborgerskap og identitetsutvikling med utgangspunkt i Fagfornyelsen. Det er en start, men det er fortsatt et stykke igjen til statusheving i skolen.

Med Fagfornyelsen har faget fått et bredere og dypere utgangspunkt, blant annet med innføring av kjerneelementer og tverrfaglighet. I læreplanverket står det at elevene skal […] utvikle sin identitet gjennom å delta i et inkluderende og mangfoldig fellesskap som balanserer individuelle ønsker og fellesskapets verdier» (Overordnet del, 2.5). På et bedre grunnlag enn tidligere, er faget nå rettet mot hele eleven, ikke bare valget av utdanning og videre opplæring.

De tverrfaglige emnene skal ta sikte på samfunnsutfordringer. Emnene er løsrevet fra fag, og skal utforske dagens og morgendagens utfordringer. Frafall fra videregående opplæring må i høyeste grad kalles en utfordring med store samfunnsmessige og personlige ringvirkninger. Det betyr at vi må starte med utfordringene og bevege oss mot konkrete oppgaver som CV-skriving og valg av studieretning, ikke motsatt.

Les også: Hvilken arbeidserfaring er det å leke butikk i korridoren?

Emnet folkehelse og livsmestring nevnes spesifikt som relevant i faget Utdanningsvalg. Det er ikke uten grunn. På tvers av fag skal elever utforske metoder til å håndtere motgang og medgang på en måte som gir mening for eleven. De skal forberedes på videre opplæring og senere arbeidsliv ved å «[…] utvikle et positivt selvbilde og en trygg identitet.» (Udir). En trygg Identitet og et verdsatt selvbilde er helt sentralt for all opplæring i skolen.

Trygge elever gjør nemlig bedre og mer fornuftige valg. Det er vanskelig å velge noe som helst hvis utgangspunktet er dårlig og hverdagen uforutsigbar. Mange ungdommer opplever ulike typer angst, en uholdbar hjemmesituasjon, kroppspress og stress. En UngData-undersøkelse fra 2017 viser at 3 av 10 elever på ungdomstrinnet har selvrapportert om psykiske plager, på videregående melder halvparten om det samme. Elever som sliter vil sjeldent klare å ta de gode valgene.

Vi må få elever til å føle tilhørighet til samfunnet de er på vei inn i. Det er den virkelige broleggingen. Fokuset i faget må derfor være livsmestring, medborgerskap og identitetsbygging, valg av utdanning og karriere kommer senere.

Faget Utdanningsvalg må gis økt status, tid fra skoleledere og flere ressurser til profesjonsfellesskapet. For å få til det må timeantallet økes i læreplanverket. Det vil ha en innvirkning på skolevegring nå og frafall i opplæringen senere.