Det viser en ny evalueringsrapport Utdanningsforbundet selv har utarbeidet. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant over tusen klubber, lokallag og fylkeslag over hele landet. Mange av tilbakemeldingene i rapporten er svært kritiske.
«Vi forstår ikke hvordan UDF kunne anbefale denne avtalen for oss. Det var en styring mot rasering av hele læreryrket og dets egenart.» (klubb, grunnskole)
«Sørg for å ha god ryggdekning blant medlemmene neste gang vi skal forhandle om arbeidstid.» (klubb, VGS)
Rapporten «Lytt til medlemmene!» er en evaluering av hovedtariffoppgjøret på KS-området i 2014.
Rapporten er utarbeidet av team for utredning i Utdanningsforbundets sentrale sekretariat og er en intern evaluering. Forskningsstiftelsen Fafo har bistått i arbeidet.
Evalueringen er basert på en spørreundersøkelse blant fylkeslag, lokallag og klubber over hele Norge.
1638 klubber, 269 lokallag og 18 fylkeslag har svart (Oslo er eget tariffområde og er ikke med i undersøkelsen).
Undersøkelsen omfatter alle medlemsgrupper, også barnehagelærere og andre medlemsgrupper som ikke var direkte berørte av arbeidstidsforhandlingene for lærere.
Les hele rapporten her.
Flere utsagn viser at manglende respekt for grasrota er blant tilbakemeldingene fra klubber og lokallag i rapporten.
– Det er særlig ett hovedbudskap som er helt tydelig i evalueringen. Vi trenger bedre kontakt med grasrota i organisasjonen, sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied.
Hun møter Utdanning sammen med de to nestlederne Steffen Handal og Terje Skyvulstad for å kommentere evalueringsrapporten som har fått det betegnende navnet «Lytt til medlemmene». Lied peker på at de reiste mye rundt før tariffoppgjøret for å møte medlemmer og tillitsvalgte, og at det ble gjennomført tariffhøring hvor alle kunne ytre sin mening.
– Samtidig kom vi i en situasjon hvor vi anbefalte en skisse som ikke var i tråd med det medlemmene ville ha. Nå er det tid for at alle tillitsvalgte går i seg selv og tenker på hvordan vi kan bidra for å bli flinkere på dette, sier Steffen Handal.
Ledelsen ble nedstemt av medlemmene
Fjorårets tariffoppgjør ble en svært turbulent batalje etter at KS ønsket mer kontroll over lærernes arbeidstid. Forhandlingene om arbeidstidsavtalen endte derfor med brudd i januar, og forhandlingene ble en del av hovedtariffoppgjøret.
Etter lang tids mekling anbefalte Utdanningsforbundet, som en del av oppgjøret, en skisse til ny arbeidstidsavtale for sine medlemmer. Men i uravstemningen ble det et rungende nei fra medlemmene til ledelsens meklingsløsning.
Det endte med den største lærerstreiken på flere tiår, og KS gikk på et nederlag i møte med den massive lærermotstanden.
Underveis i prosessen var det stort engasjement og sinne i lærerstanden. Mange var provosert over at Utdanningsforbundet i utgangspunktet hadde akseptert et meklingsforslag med betydelig endringer i arbeidstidsavtalen, endringer det viste seg at lærerne hadde nulltoleranse for og som endte med læreropprør over hele landet.
Det er med dette bakteppet Utdanningsforbundet har gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene for å høre hva de mener om hvordan forbundet håndterte situasjonen. Svarene er ikke vanskelige å tolke.
- Alle sakene våre fra [LENKE]
– Burde ikke godtatt skissen
91 prosent av de over 1.500 klubbene som svarte var helt eller delvis enige i at Utdanningsforbundets ledelse ikke burde godtatt skissen fra meklingen. Blant lokallagene er det 86 prosent som svarer det samme. Dette inkluderer da også svar fra andre medlemsgrupper, som barnehagelærerne.
Hvis man kun ser på svarene fra grunnskoler og videregående skoler, svarer over 96 prosent at de er helt eller delvis enige i at skissen aldri burde vært anbefalt.
– Vi visste at skissen fra meklingen hadde elementer i seg som medlemmene ville reagere på. Vi visste at det ville bli vanskelig. Men styrken i reaksjonene overrasket oss, sier Steffen Handal.
95 prosent av klubber og lokallag er helt eller delvis enig i at Utdanningsforbundets ledelse burde ha forstått at meklingsløsningen ikke var akseptabel for medlemmene.
– Oversolgte dere skissen fra meklingen overfor medlemmene?
– Hvis du spør medlemmene, vil de svare ja på det. Det sier rapporten ganske klart. Vi gjorde noen feil, særlig det første døgnet. Vi sa at vi anbefalte skissen og oppfordret medlemmene til å stemme ja. Det siste skulle vi ikke ha sagt. Vi skulle kun ha oppfordret medlemmene til å stemme, sier Handal.
Ragnhild Lied legger til at når forhandlerne godkjenner en skisse fra mekleren, forventer mekleren også at man anbefaler skissen for medlemmene.
– Slik er spillereglene. Men vi kunne tenkt grundigere gjennom hvordan budskapet ville bli oppfattet der ute, sier Lied.
– Arrogante og belærende
«Den arrogansen som ble utvist fra enkelte i den sentrale ledelsen i Utdanningsforbundet er utilgivelig. Medlemmer følte seg sett ned på etter enkelte uttalelser.» (lokallag)
«En del medlemmer følte informasjonen i perioder var ensidig og at målet var at medlemmene skulle overtales til å stemme ja til meklingsresultatet.» (klubb, VGS)
Lied sier det er utfordrende å kommunisere resultatet etter lange nattetimer i meklingsinnspurten.
– Når alle har sagt ja til meklerens forslag, går det ett sekund, så er pressen der for å få kommentarer. Det er ikke tid til å diskutere hvordan man skal legge fram resultatet. Der og da er man veldig preget av kampen man har stått i de siste timene, og da blir man opptatt av å få fram det man har klart å få på plass. Man har gjerne fått endret på ting som har sett mye verre ut tre timer før man landet en skisse. Men de som får budskapet der ute, har ikke vært med på dette. På det punktet har jeg lært mye, og det tok heller ikke lang tid før jeg tok selvkritikk på noen av de første uttalelsene jeg kom med, sier Lied.
I evalueringen finner de at «medlemmer har oppfattet ledelsen både som arrogante og belærende». Blant annet har flere reagert på uttalelser om at medlemmene ville forstå ledelsens anbefaling, hvis de bare satte seg inn i skissen.
– Det er det jeg som sa, sier Steffen Handal.
Han sier det gjør sterkt inntrykk å få en slik tilbakemelding.
– Det er selvfølgelig bare å beklage, hvis folk opplever det man har sagt som arrogant og belærende. Det var selvsagt ikke meningen, sier Handal.
Samtidig mener han at de som tillitsvalgte også har et ansvar for å forklare og informere om hvorfor skissen ble som den ble, uten at man skal ta stilling til om den er god eller dårlig.
– Det var viktig informasjon for medlemmene før de skulle stemme, sier Handal.
Ragnhild Lied sier også at kommunikasjonen det første døgnet er noe de i stor grad har beklaget.
Ja-press
Evalueringen peker også på tilbakemeldinger om press fra toppen, og rapportforfatterne mener følgende sitat oppsummerer det mange har skrevet i evalueringen:
«Vi oppfatta et sterkt press for å seie ja til skissa frå meklaren. Presset kom både frå sentralt hald og frå fylkesleddet i form av eit brev frå fylkesleiaren og representantane for vidaregående skule. Der vart berre dei positive sidene av skissa nemnde, og vi vart bedne om hjelp «for å roe gemyttene der ute». Dette oppfatta vi som utidig press og nærast ein trussel om å argumentere for eit ja.»
– Det er beklagelig at tillitsvalgte opplevde å bli satt i en skvis, sier Terje Skyvulstad.
– De kaller det en lojalitetsskvis?
– Det viktige er at medlemmene får ta et standpunkt på et nøytralt grunnlag. Det innebar at de leste og forsto avtalen, noe som kan være vanskelig i en opphetet situasjon, sier Skyvulstad.
– Flere opplevde at det ikke var rom for å ha et eget standpunkt?
– Det er noe jeg har hørt fra begge sider, både de som ville stemme ja og de som ville stemme nei. Jeg har fått like mange tilbakemeldinger fra de som ville stemme ja, på at de opplevde et voldsomt press om at det ikke var greit, sier Ragnhild Lied.
– Men det er ikke mange som melder om det i rapporten, der er det ja-presset som kommer fram?
– Nei, det var selvsagt et mindretall. En viktig lærdom for oss nå, er at leddene i organisasjonen må legge fram forhandlingsresultater så nøkternt som mulig. Det skal være opp til hvert enkelt medlem å bestemme hva de vil stemme. Det er det som er demokrati. Det er derfor vi har uravstemning, sier Lied.
Fornøyde med snuoperasjonen
«Vi er meget fornøyde med Utdanningsforbundets ledelse sin evne til å snu etter at resultatet var klart!» (lokallag)
«Streiken vart gjennomført med stil!» (lokallag)
Så godt som samtlige av de som svarte på undersøkelsen var i stor grad eller i svært stor grad fornøyd med hvordan ledelsen i Utdanningsforbundet evnet å endre posisjon fra å anbefale skissen til å mobilisere til streik.
– Det var en knalltøff pressekonferanse da vi skulle legge fram resultatet fra uravstemningen. Men deretter var det bare å fortsette argumentasjonen vi hadde ført gjennom vinteren, om hvor viktig det var at lærerne fikk være lærere og fikk bruke arbeidstiden til beste for elevene, sier Lied.
Hun sier det paradoksale er at det tydelige nei-et i uravstemningen og det kraftige lærerengasjementet gjorde at de kom i en helt annen posisjon.
– Det var en ny kraft. Da kjente jeg lærerhjertet mitt virkelig begynte å banke. Det ga oss en posisjon vi ikke ville vært i, hvis vi hadde sagt nei til skissen i utgangspunktet. Det var dette som gjorde at vi fikk det resultatet vi fikk, sier Lied.
Terje Skyvulstad sier dette beviser styrken i å ha uravstemning, noe ikke alle fagorganisasjoner har.
– Det føltes som en enorm styrke å se helt tydelig hva medlemmene mente. Det klare resultatet om at vi hadde strukket oss for langt, og at det ikke var godt nok, var en veldig styrke å gå videre med, sier Skyvulstad.
Steffen Handal sier det var som å starte på ny.
– Vi kan ikke late som om det ikke var krevende å få 73 prosent av medlemmene mot oss. Det gjør vondt. Men når du skjønner at du kan bruke det for å nå medlemmenes og vårt felles mål – en best mulig arbeidstidsavtale – da var det bare å gi gass rett og slett, sier Handal.
– Noen har lurt på om det lå taktikk bak å la dette gå til uravstemning, for så å kunne få denne drahjelpen fra et massivt nei fra medlemmene. Var det taktisk spill?
– Før tariffoppgjøret hadde vi et seminar hvor vi skisserte sju mulige scenarier for oppgjøret. Og ett av disse var helt likt det vi endte opp med. Så vi var forberedt på at det kunne skje. Men det var ingen strategi å ende opp der. Vi ønsket en løsning gjennom forhandlinger, sier Lied.
Spurte ikke om tilliten til ledelsen
I spørreundersøkelsen blir det ikke spurt direkte om tilliten til ledelsen, eller om de burde ha gått av som følge av turbulensen. Noen klubber og tre lokallag har i sine kommentarer ytret at ledelsen burde gå av.
– Det finnes egne spilleregler for dette i organisasjonen. Hvis folk hadde ønsket et nytt landsmøte, med mulighet for å kaste ledelsen, var det fullt mulig, sier Steffen Handal.
De tre lederne sier de ikke har vært involvert i arbeidet med evalueringen, og at de ikke har påvirket hva slags spørsmål som skulle stilles medlemmene.
– Vi var tydelige på at denne evalueringen skulle ikke vi ha noe med å gjøre. Vi overlot det til sekretariatet, og de hentet inn Fafo som eksperthjelp i arbeidet, sier Lied.
Her kan du lese hele rapporten.
Les også: Barnehagelærerne forventer støtte fra lærerne.
