Fordypning til bekymring

I en kronikk som ble publisert først i avisa Klassekampen, utfordret jeg kunnskapsminister Tonje Brenna til å gjøre noe med dette faget. Kontaktforum for videregående opplæring og fagskole i Utdanningsforbundet har sendt brev om utfordringene med faget til forsknings- og utdanningskomiteen. Men det forblir stille. Ingen debatt og få henvendelser fra politikere. Og her ligger kanskje hovedutfordringen. Det er vanskelig for lærere å beskrive godt nok hva som skal til for å gjøre faget bedre. Og dessverre er det blitt slik at fylkeskommunene og skoleledelsene teller bort timer i faget som en ryggmargsrefleks, uten å tenke på hvilke konsekvenser det får for elevene og for faget.

Det gjennomgående problemet er at YFF-faget blir brukt som salderingspost i en skolehverdag preget av trang økonomi. I stedet for å legge tilstrekkelige ressurser inn i samarbeidet med bedriftene, overlater skolene elevene og bedriftene til seg selv i altfor stor grad. En skole kan spare store summer på å kutte ned på oppfølgingen av elevene når de er utplassert i bedrift. Derfor er denne praksisen så utbredt til tross for at den har alvorlige negative konsekvenser for elevene.

LES OGSÅ: Det gagner ingen at kontaktlærere møter veggen og blir utbrente

Tett oppfølging fra både lærere og praksisveiledere fra bedriften er avgjørende når ungdommer tar de første skrittene ut yrkeslivet. Oppfølgingen har både en faglig og sosial funksjon. Elevene trenger hjelp til å forstå og møte de faglige kravene i arbeidslivet. I tillegg trenger de veiledning når de skal tilpasse seg krav og rutiner og kulturen på arbeidsplassen. Som alltid er det de som strever fra før, som er mest avhengig av å bli fulgt opp av trygge faglærere som kjenner dem godt. En eneste mislykka praksisperiode kan få uheldige konsekvenser. Det kan gå utover motivasjonen. I verste fall kan muligheten til læreplass glippe, og drømmen om et framtidig yrke kan bli knust.

Praksisbedriftene blir også satt i en uheldig skvis dersom skolene ikke setter av nok ressurser til at faglærere kan bidra i oppfølgingen av elevene. Bedriftene er avhengig av et samarbeid med skolene om det faglige opplegget og om vurdering av elevene. Allerede ved den første evalueringen av faget i 2012 ble det påpekt at lærerne fikk begrenset mulighet til å følge opp elevene når de er utplassert. Dermed fikk elevene lite hjelp til å kople læringen fra skolen sammen med de de lærer under utplassering. Forskerne bak evalueringen konkluderte med at et tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv var en forutsetning for å gi elevene en sterkere opplevelse av sammenheng mellom de ulike læringsarenaene. Siden den gang har det dessverre blitt vanligere at skolene inndrar lærernes timer til oppfølging av elevene.

Hvorfor skjer dette?

Hovedansvaret for denne utviklingen ligger hos skoler og fylkeskommuner. Det er de som har det juridiske ansvaret for å sikre at elevene kan følges opp av faglærere i hele opplæringen i et fag. Slik Utdanningsforbundet ser det, er det et åpenbart brudd på intensjonene i opplæringsloven og i faget YFF når fylkeskommuner og skoler ikke sørger for at lærere kan følge opp elevene i praksisperioder. Det er likevel viktig å være klar over at skolene er i en vanskelig situasjon. Dårlig økonomi gjør det nødvendig å tøye regelverket for å få budsjettene til å gå opp. En fragmentert og mangelfull regulering av faget YFF og av opplæring generelt gjør det mulig å utnytte regelverket. Sentrale myndigheter har dermed et betydelig ansvar for at ukulturen har fått utvikle seg.

DEBATT: Lite troverdig satsing på videregående opplæring

Som nevnt utfordret jeg den rødgrønne regjeringen med kunnskapsminister Tonje Brenna i spissen til å gjøre noe med dette faget, men har ikke fått noen respons. Denne regjeringen har arvet problemet fra tidligere regjeringer. De er derfor uten skyld, men de har likevel et ansvar for å rydde opp. Hvis de mener alvor med å satse på yrkesfagene, bør YFF være det første de tar tak i. Den øredøvende stillheten fra politikere i denne saken viser at vi også har en jobb å gjøre videre. De siste to tiårene har skiftende regjeringer fortalt oss at de skal satse på yrkesfagene. Omtrent i samme periode har det altså vokst fram en ukultur som er i ferd med å spise opp yrkesfagene innenfra.

Hva kan gjøres?

Skal vi styrke yrkesfagene generelt og YFF spesielt, kommer vi ikke unna at økonomi spiller en viktig rolle. Det aller viktigste i denne sammenhengen er likevel å endre regelverket for opplæringen. Vi trenger en opplæringslov og en forskrift for faget YFF som sikrer at elevene får oppfølging fra faglærere i hele opplæringen i faget. Men vi er avhengige av at flere kjenner til utfordringene. Den manglende responsen fra politikere og andre er et tegn på at faget og utfordringene er for vanskelige å forstå, og at det fremdeles er for lett å la faget skure og gå. Det må gjøre litt vondt for de fylkeskommunene som kutter i faget uten å mukke.

For å få til dette er vi avhengige av at lærere og tillitsvalgte på skolene problematiserer og argumenterer videre hver eneste gang fag- og timefordeling er oppe i medbestemmelsesmøter. Uenighetene må referatføres og sendes videre til fylkeslagene. Tillitsvalgte på fylkesnivå må opplyse politikere om YFF og om hva vi går glipp av når faget brukes som salderingspost. Faget trenger mer oppmerksomhet.

For å sitere Jan Erik Vold: Det er håpløst, og vi gir oss ikke! Stå på videre. Kampen om yrkesfaglig fordypning er ikke tapt.