Trangt om plassen på yrkesfag i Kristiansand

– Vi har aldri tidligere sett en så stor søkermasse til skolen vår, sier rektor ved Kvadraturen videregående skole Morten Torkelsen, som har hatt stillingen i åtte år.

– Det betyr at elever kan bli tvunget til å ta studiespesialisering eller gå på skole andre steder i fylket. Selv om målet er at alle skal få førstevalget sitt oppfylt, må noen godta å komme inn på andre- eller tredjevalget sitt.

Torkelsen sier at yrkesfag har blitt mer akseptert og populært på skoler over hele landet, og at sammenslåingen av Aust- og Vest-Agder påvirker den store søkermassen til Kvadraturen videregående. Han viser til at mange ungdommer opplever yrkesfag som et bærekraftig valg, og at det er fullt mulig å ta både to fagbrev og mesterbrev. Det er også utallige videreutdanningsmuligheter etter fagbrevet på videregående.

Praktiske valg

Sammen med avdelingsleder for elektro Karsten Øen besøker vi elevene Benjamin Nyhaven (18) og Erlend Haugeland (18), som ble norgesmestere i automasjon for noen måneder siden. Begge går vg3 og skal ut i lære høsten 2022. De er i full gang med prosjekter, men tar seg tid til å slå av en prat med Yrke.

– Akkurat som foreldrene mine har jeg dysleksi, og mer ren teori etter ungdomsskolen var ikke aktuelt for meg. Jeg søkte elektro først, men i midten av vg1 bestemte jeg meg for å søke automasjon. Jeg var kjempeglad da jeg kom inn, og synes det er veldig gøy å lære blant annet robotstyring, sier Benjamin.

– Begge foreldrene mine er håndverkere, men har aldri presset meg i noen retning. Det er jeg selv som har pugget for å få gode nok karakterer til å komme inn på førstevalget mitt. Jeg har vært med min snekker-pappa og min maler-mamma på jobb fra jeg var 12 år, så jeg fikk tidlig et innblikk i yrkeslivet. Det hadde vært krise om jeg ikke hadde kommet inn her, fortsetter han.

Erlend forteller at han var usikker på om han skulle ta studiespesialisering eller elektro. Han liker også teoretiske fag, hadde gode karakterer og kunne velge på øverste hylle. Det han liker ved automasjon, er at han må bruke hodet mens han jobber praktisk.

Både hodet og hendene

– Selv om jeg har foreldre som jobber på skole og i bank, la de ikke noe press på meg om akademisk utdannelse. Dessuten var bestefar bilmekaniker, sier Erlend.

– Jeg synes for eksempel programmering er spennende, og ser ikke bort fra at jeg går videre og blir ingeniør etter hvert.

Både Benjamin og Erlend er redde for at ungdom som ikke kommer inn på yrkesfag, vil falle ut av utdanningssystemet og kanskje havne hos Nav. De håper utdanningsetaten legger til rette for at det skal bli nok skoleplasser til alle som ønsker yrkesfag. De forteller at det nesten ikke er tavleundervisning, og at de selv har ansvaret for egen læring. Er det noe de lurer på, griper de tak i en lærer, som forklarer og viser løsningen på utfordringen i praksis.

– På den måten blir det logisk og mye lettere å forstå. Før var det et ork å gå på skolen, nå er det bare gøy, sier Benjamin ivrig.

– Hvis man ikke gidder å gjøre en innsats selv, er det selvsagt mulig å gå ut av skolen uten å ha lært noe. Vi er unge voksne, og på denne måten blir vi forberedt på det virkelige arbeidslivet, og det er bra, legger Erlend til.

– Mødre stoler ikke på yrkesfag

Flere jenter

Karsten Øen forteller at Kvadraturen videregående på folkemunne kalles «yrkesskolen». Skolen er fra 1812 og har et godt renommé, både blant bedrifter som søker lærlinger, og elever som skal velge skole.

– Det har vært et jevnt sig med flere søkere i flere år, og i år hadde vi cirka 1400 søkere til cirka 1100 plasser. Det betyr at de som kommer inn her, har et høyt snitt, sier Karsten Oen.

– Også ungdom som ønsker seg en høyere utdannelse, ser muligheten for praktisk undervisning i stedet for de tradisjonelle studiene. Store firmaer kjemper om å få elever herfra som lærlinger, det er nok også en grunn til at akkurat denne skolen er så populær.B

Øen forteller at de i ledelsen hele tiden prøver å følge og tilpasse seg utviklingen, ved å opprette nye linjer når markedet trenger folk med andre typer fagutdannelse.

– Det dreier seg om tilbud og etterspørsel, og vårt mål er å gjøre elevene best mulig rustet til den jobben de skal gjøre som fagutdannede, forklarer avdelingslederen, og legger til at skolen har en økning av elever blant begge kjønn.

Han tar oss med til verkstedet, der Frida Sørensen (17) går på bilskade, lakk og karosseri.

Kjedelig med teori

– Jeg synes teori er forferdelig kjedelig, sier Frida ærlig.

– Men jeg synes det er kjempegøy å jobbe med biler, som for eksempel å rette bulker og reparere steinsprut.

Frida går vg2 og gleder seg til å begynne som lærling og lære enda mer. Hun har alltid vært interessert i biler, og kan nesten ikke vente med å ta lappen. Hun må bare bli gammel nok først.

– Det morsomste er å mekke på pappas gamle Sierra, som jeg håper å få låne etter hvert, sier Frida.

Hun synes det er kjipt at ikke alle som ønsker yrkesfag, kommer inn der de vil. For henne var det ikke snakk om en eneste dag mer med ren teori etter tiende, og hun vet at mange føler det på samme måte. På vg1 virket alt gøy, det var bra å få innblikk i så mange linjer med forskjellige muligheter, og Frida er fornøyd med linjen hun valgte. Hun synes det er kult at flere jenter nå velger andre yrkesfag enn bare helse, der det fremdeles er en overvekt av jenter.

– Dere snakker faktisk med Norges beste billakkerer, skyter Karsten Øen inn.

– Frida vant NM i billakkering tidligere i år.

Vil satse

– Vi har en generell økning i søkere til yrkesfag, dette er en villet økning. Det har vært en felles innsats fra rådgivere på ungdomsskolen, videregående skole, opplæringskontor og arbeidslivet i regionen, sier Anne Synnøve Sundsteigen, avdelingsleder for inntak og elevtjenester i Agder fylkeskommune.

Praksisbrev ble en vekker

Hun tror mye av årsaken til at yrkesfag har blitt så populært, er at elevene kommer seg raskere ut i arbeidslivet, og at det heller ikke utelukker videre studier. På vg1 har 54 prosent søkt yrkesfaglige utdanningsprogram, mens 46 prosent har søkt studieforberedende program. Det har vært en jevn økning til yrkesfag de siste årene. I år er økningen på 1,4 prosent.

– Noen av elevene i Kristiansands-regionen som har søkt yrkesfag på første eller andre plass og studiespesialisering som tredje ønske, kommer inn på studiespesialisering, sier Sundsteigen.

– Andre velger skoler lenger unna hjemstedet for å komme inn på yrkesfag.

Sundsteigen forklarer at det i slutten av juli blir kjørt et suppleringsinntak. Plasser som søkere har takket nei til, vil da blir fordelt til de som står på venteliste. Dette kan føre til at enda flere kan ende opp med sitt første-øns-ke på utdanningsprogram og skole. Endringer på inntaks- eller ventelisten gjøres ikke før andre inntak gjennomføres.

Avdelingslederen for inntak og elevtjenester forklarer at regionene har stort behov for arbeidstakere med yrkeskompetanse nå. Fremover er det forventet at dette behovet vil øke ytterligere. Høsten 2023 åpner en ny skole i Søgne. Det gjør at vi øker kapasiteten på yrkesfag ytterligere for å møte arbeidslivets behov.