Ungt Entreprenørskap-sjefen: Dette er elevene som blir best
Ta initiativ. Tåle motgang. Løse problemer. Alt dette må ungdommene lære i Ungt Entreprenørskap, mener tidligere idrettstopp Grete Ingeborg Nykkelmo, som vil bygge bro mellom arbeidslivet og skole.
Selv om du går på skolen, skal du også vite at det finnes bedrifter og et næringsliv der ute.
– Det er «de tjukke» elevene som blir de beste innovatørene, sier Grete Ingeborg Nykkelmo, som er administrerende direktør for Ungt Entreprenørskap (UE).
Her er det ikke snakk om vekt, men de elevene som begynte tidlig og har vært med på flere lengre programmer innen UE.
Selv vokste Grete Ingeborg Nykkelmo opp i Selbu i Trøndelag. Valgmulighetene var ikke så store på den videregående skolen i kommunen, så de to første årene gikk hun på en kombinasjon av allmennfag og husmorskole.
– Det med husmorskole var ikke helt frivillig, men familien ville ikke at jeg skulle reise ut rett etter ungdomsskolen. I ettertid ser jeg at det ikke var så dumt å lære om næringsmidler og hva du putter i deg, sier den tidligere verdensmesteren i langrenn og skiskyting.
Halvparten fra yrkesfag
Nær halvparten av elevene som deltar i Ungdomsbedrift kommer fra yrkesfag, og fylkene Oppland, Finnmark og Rogaland er best representert. Statistikken er laget etter de gamle fylkesgrensene. Oslo er på bunnen.
– Ungt Entreprenørskap bør ligge enda bedre til rette for elevene på yrkesfag enn dem som tar ren teori. Mange fra yrkesfag skal etablere sin egen bedrift, og da er det viktig å ha forståelse for hva dette innebærer. Her lærer de unge om innovasjon og verdiskapning, sier Grete Ingeborg Nykkelmo.
De unge får ikke bare øvd på å drive en bedrift. De må lære seg å ta initiativ, løse problemer, ta beslutninger og ikke minst få samarbeidet til å fungere. Utholdenhet er et annet stikkord, og noen ganger går ikke bedriften så bra.
– Alle får motgang i livet, så det er også en erfaring å ta med seg, sier den tidligere idrettsutøveren.
– Hvilke reaksjoner får dere fra lærerne?
– Dette er en annen måte å undervise på, så en del synes nok det er utfordrende. De som tar sjansen, blir ofte frelst, og gleder seg over å se at elevene lærer gjennom andre metoder. Våre programmer passer også veldig godt med fagfornyelsen som kommer fra høsten.
Kokkekamp og konkurranser
Mesterskap med sylskarp konkurranse, heder og ære hører også med. Det er fylkesmesterskap, norgesmesterskap og mulighet for å kvalifisere seg til en plass på laget som reiser ut i Europa.
Det lokale næringslivet har ofte en rolle som brobyggere inn i skolen, og de stiller som mentorer eller er representert i juryer.
I Nord-Norge har de kokkekamp mellom skolene. Dette er en del av restaurant- og matfag, og skal sørge for god rekruttering til bransjen.
Elevene fra naturbruk hevder seg også ofte godt i mesterskapene. De har fått en arena for å vise hva de er gode til på sitt område.
Vil i mål
Det hender noen ymter frempå om at Grete Ingeborg Nykkelmo har det i travleste laget. Hun har et innebygd instinkt som sier at hun vil i mål fortest mulig. Men i starten var det skigleden og et forbilde som viste veien.
– I barndommen var jeg mest opptatt av å leke. Vi gikk på ski til skolen om vinteren og noterte kilometer på skikortet. En av grunnene til at jeg begynte å konkurrere, var at jeg hadde en kvinnelig lærer som var skiløper. Hun gikk også NM og var et forbilde for oss jentene, sier Grete Ingeborg Nykkelmo.
Etter to år med en kombinasjon av allmennfag og husmorskole i Selbu startet snøballen å rulle. Ungjenta begynte på skigymnaset på Heimdal og fortsatte på NTH, som det het den gangen.
– Livet blir til mens vi går, og du lærer ved å gjøre, er direktørens erfaring.
Fra å være ingeniør i Telenor ble hun hentet inn som markedssjef under ski-VM i Trondheim i 1997.
– Jeg liker å jobbe i prosjekt, ha tydelige mål og jobbe for å nå dem. Det blir som et løp.
– I dag er det mange som vil satse på idretten og ikke synes det er så nøye med skolen. Hva tenker du om det?
– Jeg ville også bli skiløper, men det var aldri snakk om å kutte ut skolen. Det er helt flott å bruke tid på idretten, men det er ikke mange som kan leve av den på lang sikt. Når du vil eller må slutte, er det bra å ha noe annet å gå til. Det er sunt å ha flere arenaer, mener Nykkelmo.
– Hva ser du på som høydepunktet i karrieren din?
– Jeg hadde to år som var veldig bra. Under verdensmesterskapet i Seefeld i 1985 tok jeg gull på 20 kilometer, sølv i stafett og bronse på 5 og 10 kilometer. Men så kom sykdommen og motgangen, og jeg trøblet med å komme tilbake. Det ble for mye totalt for kroppen, og jeg ble fulltidsstudent.
Fant fram geværet
Samtidig dukket Grete Ingeborg Nykkelmo opp igjen med gevær på ryggen.
– Skiferdighetene var der, jeg likte den nye skøyteteknikken og tenkte jeg at jeg gikk så fort at jeg kunne tåle noen strafferunder.
Resultatet ble at hun under VM i skiskyting i Lahtis i 1991 tok gull på sprinten og sølv på normaldistansen og i stafett. Året etter leverte hun diplom-oppgaven på høgskolen.
Selv om toppidrettslivet ble tonet ned, har hun fortsatt som leder og trener i Kjelsås IL, der døtrene er aktive.
– Jeg gikk faktisk også NM-stafetten i fjor, men nå er det slutt.
For tre år siden gikk hun fra å være kommunikasjonsdirektør i Veidekke til å bli administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap, og hun brenner for samarbeidet mellom skolene og næringslivet.
– Hvilket yrkesfag hadde det blitt på deg, hvis du måtte velge?
– Jord- og steinarbeid er nok nærmest det jeg kan få til, kommer det med et smil.
