Et år med koronabarnehage
Koronabarnehagen førte til at de voksne lekte mer enn før
Det forteller pedagogisk leder Hilde Strøm.
Hun er pedagogisk leder i Nærsnes kystbarnehage i Asker og opplevde at de voksne ble ekstra nære og trygge for barna under pandemien.
Et år et godt siden barnehagene måtte stenge på grunn av koronapandemien. Vi har spurt seks ansatte i barnehagene om hva de har lært av året som har gått.
Sykefraværet i barnehagene har også økt i koronatiden, og det er mange vikarer. Styrerne er bekymret for barna, viser undersøkelse fra Utdanningsforbundet.
– Når de voksne har en lekende tilnærming og deltar på barnas premisser, oppstår det gode relasjoner, sier Hilde, og kommer med et eksempel fra koronabarnehagen sin.
Barn og voksne likeverdige
– Vi lytter ofte til musikk, og en dag fikk barna høre «Dovregubbens hall». Dette er mektig musikk, og noen av barna ble redde. De tenkte at det var trollet. For at barna skulle føle seg trygge, fikk de se en film på YouTube med Kringkastingsorkesteret. Barna så at det var et orkester som lagde alle lydene ved hjelp av ulike instrumenter. Barna ville se filmen om og om igjen. Etter hvert danset og lekte vi oss gjennom musikken. Vi løp raskere og raskere. Musikken fylte oss. Spenningen steg, og vi ble fylt med adrenalin. Vi var ett, sammen, voksne og barn. Vi delte denne spenningen som bygget seg opp i musikken, og vi ble ikke fanget av trollet, forteller Hilde med et smil. Hun legger til at en sånn opplevelse, der barn og voksne er likeverdige, ikke kan beskrives med ord. Det må rett og slett oppleves.
– Lekens opplevelser binder oss sammen som gruppe. Det å glemme tid og sted og være til stede i leken er godt for den psykiske helsen til små og store, sier Hilde.
Les også: Barnehagelærer Kari Coventry fikk barnehagen hun hadde drømt om, under koronatiden.
Mer til stede i leken
Hilde opplever at koronabarnehagen har ført til at de voksne er mer til stede i leken enn tidligere.
– Vi har mer tid sammen når vi er på tur i skogen eller ved sjøen hele dagen. Tidstyver, som møter og samtaler i gangene, forsvinner. Vi kan følge barnas initiativ og være i nuet sammen, sier Hilde.
Hun forteller at voksne og barn på en ny måte har oppdaget at de liker å gjøre ting sammen. Hilde erfarer at koronabarnehagen har styrket vi-følelsen, fellesskapet og samholdet.
– Når de fysiske begrensningene var borte, ble skogen og sjøen lekeplassene våre. Vi måtte være kreative, bruke oss selv og fange opp hva barna var opptatt av. Vi oppdaget snart at nesten alt det vi gjorde inne, også kan gjøres ute, som å male, lese og ha hvilestund, sier den pedagogiske lederen.
estringsfølelse hos voksne
Det er som om koronabarnehagen har røsket dem litt løs.
– Det er mer latter, glede og mestring, vi har flere gode samtaler, mindre stress, mer ro, nærhet, omsorg og varme, sier Hilde. De ansatte i Nærsnes kystbarnehage har også blitt flinkere til å stoppe opp og dele de gode øyeblikkene.
– Vi har blitt bedre på å se de små tingene som gir oss mestringsfølelse og bekreftelse på at vi bidrar til å gi barna en god barndom. Muligheten til å gi seg hen til leken med få avbrytelser og gode overganger er gull verdt. Vi ble trygge på at lek er nok, og ble stolte over at vi fokuserer på det i barnehagen, sier Hilde.
Aktive fangeleker
Da barnehagen «flyttet ut», var voksne og barn enda mer sammen om opplevelsene. De oppdaget småkryp under steiner, betraktet store maskiner og lekte gjemsel i skogen.
– Gledeshylene når barna blir funnet. Det er lykke, sier Hilde. Aktive fangeleker, som Hulken, troll, Spiderman og sjørøver, ble også mer populære i koronabarnehagen på Nærsnes.