Et år med koronabarnehage
Marius lar barna være med å planlegge barnehagedagen
Barnehagelærer Marius Larsen lot barna være med på å planlegge hva de skulle gjøre, da plantiden forsvant under koronakrisen.
– Vi må tørre å tenke at barna har ideer til en lek som overgår vårt forslag til samling, sier daglig leder Marius Larsen i Mølleplassen Kanvas-barnehage i Oslo.
Et år et godt siden barnehagene måtte stenge på grunn av koronapandemien. Vi har spurt seks ansatte i barnehagene om hva de har lært av året som har gått.
Marius var pedagogisk leder i en annen barnehage de første månedene av koronakrisen, da barnehagene hadde kortere åpningstid og kohorter. Plantiden og matpausene var, ifølge Marius, det første som forsvant for å opprettholde bemanningen. Han måtte tenke nytt.
Forskning viser at mindre barnegrupper og tettere bemanning under koronatiden gjorde at barna ble sett mer enn før. Men ikke alle barna hadde det like bra. Sykefraværet i barnehagene har også økt i koronatiden, og det er mange vikarer. Styrerne er bekymret for barna, viser undersøkelse fra Utdanningsforbundet.
– Vi må tørre å tenke at barna har ideer til en lek som overgår vårt forslag til samling,
Marius Larsen, daglig leder i Mølleplassen Kanvas-barnehage
Barn planlegger leken
– Jeg har observert at barn planlegger hva og hvordan de skal leke, før de kommer i gang, og ofte er det planleggingsfasen som er det mest interessante for barn. Derfor tenkte jeg det kunne være spennende å ta med barna på å planlegge dagen, forteller Marius. De var to barnehagelærere som hadde ansvaret for en kohort med åtte tre- og femåringer, og de var ute hele dagen. Barna foreslo å ha byggeprosjekter med hus-og-hjem-lek ulike steder i nærmiljøet. De foreslo en lang tur, som innebar at foreldrene måtte levere barna et annet sted enn i barnehagen.
Les også: Koronabarnehagen førte til at de voksne lekte mer enn før.
– Det var fint å se hvordan femåringene diskuterte og tok hensyn til treåringene når det gjaldt hvor langt vi skulle gå, og hva vi skulle gjøre, forteller Marius.
Stor fleksibilitet
Mindre grupper og en ubetinget fleksibilitet synes Marius var to av fordelene med koronabarnehagen. Det var ingen møter eller tidligvakt som skulle hjem. Han sier det ble lettere å se hvert enkelt barn, å se årsaken til at ting skjedde, og å tilpasse dagen til barnas behov. Hvis tre barn lekte bra, så fikk de vente med å spise. Han mener de bør ta med seg fleksibiliteten tilbake til den normale barnehagehverdagen.
– Vi må spørre om alle barn trenger å være med i samling, sier Marius, som mener barnehagelærerne må tørre å ta med barna i plantiden.
– Kanskje kan det føre til at de verken ønsker Lucia-feiringen eller fotograferingen mer, fordi det ofte skaper frykt hos barn, sier Marius. Han ønsker likevel ikke slutt på plantiden.
– Koronatiden viste også hvor godt det er å ha plantid og pauser, sier Marius.
Spikke og snekre inne
En annen positiv erfaring med koronabarnehagen var at plastleker ble erstattet av naturmaterialer.
– Vi har kvittet oss med mye leker og slipper naturmaterialer inn. Hvorfor ikke bytte ut konstruksjonslek med skikkelig snekring og bruke spiker, sag og hammer inne? Vi må ikke være i skogen for å spikke, påpeker Marius.
Les også: Barnehagelærer Kari Coventry fikk barnehagen hun hadde drømt om, under koronatiden.
et verste med koronatiden var ikke å ha flere kollegaer å støtte seg til, eller å dele suksesshistorier med. Marius tror mindre grupper er en ting som kommer til å bli varig.
– Utrygge barn blir trygge i mindre grupper, og vi får brukt indrefileten av pedagogikken, sier Marius.
Han er ikke redd for å få korona, og har sluppet unna viruset til tross for smitte i familien. Skulle det komme en ny pandemi, vil barnehagen hans klare å ha en beredskap på plass på et par timer.
– Koronapandemien førte til en positiv handlekraft i barnehagene, sier Marius.