Barnehageansatte som krenker barn
Mobbeombudene tror den nye loven vil føre til at flere tør å si ifra om at barn blir krenket i barnehagen
Mobbeombudene tror den nye barnehageloven vil føre til at flere tør si ifra om at barn blir krenket, og en økt profesjonalisering av de ansatte.
Publisert
Sist oppdatert
Snakker vi høyt om dette, tror jeg færre barn vil bli utsatt for krenkelser, fordi de voksne blir mer bevisst på sine egne handlinger i barnehagen, sier oppvekstombud Ingrid Tømmerstø Wangensteen i Agder. Hun håper flere nå vil tørre å si ifra, og at foreldre som sier ifra, blir tatt på alvor. I vår store temasak om barnehageansatte som krenker barn kommer det frem at en av fem barnehagesaker som mobbeombudene får, handler om at ansatte krenker barn. Vi har også snakket med pedagogiske ledere som kan fortelle at barn fikk kjeft for å ha tisset i buksa i barnehagen.
Anerkjenner at det skjer
– Jeg tror den skjerpede aktivitetsplikten vil føre til økt profesjonalisering av saker der ansatte krenker barn, og at vi anerkjenner at dette skjer i barnehagen, sier mobbeombud Jon Halvdan Lenning i Troms og Finnmark. Han tror også barnehagene vil håndtere slike utfordringer mer systematisk enn før, og at de ansatte dermed blir tryggere.
Mobbeombudet i Viken mener den nye loven vil sikre kvaliteten i barnehagen.
– Å jobbe med psykososialt arbeidsmiljø må gjøres hele tiden, og ikke annenhver torsdag mellom 11 og 12. Når vi blir utfordret, er det lett å velge kollegaene fremfor barnet, og det er lett å glemme hvem vi er satt til å jobbe for, sier Hilde Enger Arntzen i Viken.
Krenkelsene i barnehagen har preget Turid Nese i over 30 år, og komiker Dora Thorhallsdottir husker ennå hun var engstelig for å gjøre en feil som kunne føre til at en ansatt i barnehagen ble sint på henne. Caroline Marita Omberg glemmer heller aldri at hun ble truet med solosang da hun gikk i barnehagen
God kollegaomsorg
Mobbeombudet i Vestfold og Telemark tror loven vil føre til mer systematikk, økt bevissthet og at flere foreldre tør å si ifra.
– Hvis alle voksne har som utgangspunkt at alle kan komme til å krenke et barn, og at det er et kollektivt ansvar å sørge for at de voksne rydder opp, så skaper man en kultur der det er lov å si ifra, sier Kaja Vintervold Asmyhr. Hun mener barnehageansatte bør påpeke ting kollegaer gjør i fredstid, og at det er god kollegaomsorg å si ifra.
– Det er aldri farlig å gå tilbake til et barn og si unnskyld. Det taper du ikke ansikt på. Samtidig lærer du barna at det går an å dumme seg ut og rydde opp igjen, sier Asmyhr.
LES OGSÅ: Dette gjør du om du har krenket et barn. Det er mulig å reparere.
– En bonus med mer systematisk arbeid i barnehagene er at det kan bidra til at mobbing og krenkelser ikke følger barna inn i skolen, sier mobbeombud Mari-Kristine Morberg i Vestland.
Mobbeombud Lasse Knutsen i Nordland har savnet en tydelig lov for barnehagene og er glad for endringen.
– Det blir klarere for foresatte hva som er deres rettigheter og barnehagens plikter. Det jeg savner, er at statsforvalteren burde ha vært klageinstans i stedet for barnehageeier, sier Knutsen.
LES OGSÅ: Foreldre mener barnehagebarn bør ha samme vern som skolebarn
Ingen trussel mot ansatte
Mobbeombud Kjerstin Owren i Oslo ser på den nye aktivitetsplikten som en holdningsparagraf og ikke en trussel mot de ansatte.
– Jeg håper ikke de ansatte er redde for at de skal tas i å gjøre feil. Vi må endre måten vi snakker om barnehagemiljøet på, og da må vi begynne med oss selv, sier Owren.
– Når du har ansvar for åtte barn, skal dekke av bordet, ikke har fått gått på do på mange timer og en krabat bæsjer på seg, forstår jeg at følelsene kan ta overhånd. Man skal ikke skamme seg over å ha opplevd situasjoner der man krenker barn, sier Owren. Hun leser loven som en oppstramming av de pedagogiske ledernes og styrernes lederoppgaver.
Mobbeombud Hans Lieng i Trøndelag tror mer åpenhet og rådgivning før det kommer til alvorlige hendelser, vil kunne styrke personalet i plikten om å si ifra.
– Tåler vi litt konstruktiv kritikk, og er vi modige nok til å gi kritikk til hverandre i hverdagen, er sjansen større for at vi slipper alvorlige hendelser, sier Lieng.
