En av fem barnehagesaker som mobbeombudene får, handler om at ansatte krenker barn

Det viser vår undersøkelse gjort blant landets 11 mobbeombud.

Av nesten 500 barnehagehenvendelser mellom 2018 og 2021 gjelder 100 av dem ansatte som krenker barn, og det er store forskjeller.

Noen mobbeombud har ingen slike henvendelser. Ifølge mobbe- ombudene er det langt færre henvendelser fra barnehager enn fra skoler.

I vår temasak om barnehageansatte som krenker barn kan du også lese om barn fikk kjeft av barnehageansatte for å ha tisset i buksa.

Krenkelsene i barnehagen har preget Turid Nese i over 30 år, og komiker Dora Thorhallsdottir husker ennå hun var engstelig for å gjøre en feil som kunne føre til at en ansatt i barnehagen ble sint på henne. Caroline Marita Omberg glemmer heller aldri at hun ble truet med solosang da hun gikk i barnehagen.

– Henvendelsene vi får, er bare toppen av isfjellet. Det at vi har få henvendelser fra barnehager, betyr ikke at det ikke finnes, sier Bodil J. Houg, som er leder for ombudet for barn og unge i Viken.

Hun ser ikke bort ifra at det vil bli flere henvendelser når det nye kapittel 8 i barnehageloven om barns rett til et trygt og godt psykososialt miljø blir mer kjent.

Les også: Ny mobbelov i barnehagene trer i kraft fra 2021

Den nye loven gjelder fra januar 2021 og betyr at alle som jobber i barnehage har plikt til å gripe inn når et barn utsettes for krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

Les også: Barns medvirkning er nøkkelen til at barna har det trygt og godt i barnehagen, sier jurist.

Tilsyn etter krenkelser

Mobbeombudene i Norge fikk inn 6741 henvendelser totalt fra 2018 til 2021. Av disse kom 497 fra barnehagene. Det utgjør sju prosent.

Rundt 100 av barnehagehenvendelsene gjelder ansatte som krenker barn.

De siste årene er det også kommet frem flere saker i mediene om barnehageansatte som krenker barn. Tre barnehager i Trondheim fikk etter tilsyn pålegg om blant annet å «lage en plan for å forebygge, avdekke, stoppe og iverksette tiltak mot mobbing og krenkelser fra barn og voksne». Pålegget kom med bakgrunn i at en ekstern observatør, ifølge tilsynsrapporten, blant annet hadde sett at en «vikar fulgte opp et barn som hadde slått seg og fått skrubbsår på kneet med å si 'slik går det når dere ikke hører etter».

Også i Stavanger har kommunen hatt en sak der de mener barn blir krenket i barnehagen. Det handlet om at et barn skal ha blitt tvunget til å spise mat helt til barnet brekte seg, skriver Stavanger Aftenblad. De viser til tilsynsrapporten der det står at «høy stemmebruk fra de voksne som en del av en vanlig væremåte bryter med prinsippet om at barn ikke skal utsettes for diskriminering, krenkende ord eller handlinger i barnehagen».

LES OGSÅ: Nok ansatte og flere barnehagelærere er viktig for å hindre at ansatte krenker barn, mener Ann-Mari Milo Lorentzen i Utdanningsforbundet.

Reiv av kostymet

Mobbeombudene har også flere eksempler på barnehageansatte som krenker barn. Krenkelsene handler om barn som blir oversett, barn som får mer positiv oppmerksomhet enn andre og barn som alltid får negativ oppmerksomhet.

Det er historier om barn som blir satt på en stol i samme rom, men utenfor samlingsstunden, fordi de bråker, og ansatte som sier: «Nå må du slutte å bråke så fælt, for da vil ingen leke med deg». Mobbeombudene forteller om barn som holdes fast, eller blir fysisk grensesatt foran andre barn. I en sak skal en ansatt ha sagt til et barn: «Ikke vær lei deg, du, for det er vi også».

Et annet eksempel er et barn som ikke ville ta av seg kostymet sitt etter gjentatte beskjeder. Til slutt reiv den ansatte av kostymet med makt, akkurat idet moren kom. I en annen sak skal ansatte ha ledd av et barn som tisset i grøfta på gru, slik at flere andre barn også lo.

LES OGSÅ: Elin Aasheim husker også episoden om den rosa muffinsen i barnehagen den dag i dag:– Små ting som kan virke uvesentlige for voksne, er viktige for barn, sier hun.

Ledd av

En av sakene fra mobbeombudet handler om en fireåring som opplever at to av de ansatte ler av ham når de ser ham, og at han blir lei seg. Når moren sier ifra, forklarer pedagogisk leder at de ansatte synes gutten minner dem om Tinky Winky i Teletubbies.

– Det er lett å tenke at dette ikke er vondt ment, men det gjør noe med Fredrik og hans rett til å ha et trygt barnehagemiljø, sier Hilde Enger Arntzen, som også er ombud i Viken.

Bodil J. Houg sier språket de ansatte bruker, kan bidra til å krenke barn.

– Å snakke passivt om barnet som umuliusen, følsom eller problembarnet gjør at du tillegger barnet egenskaper og fritar deg ansvaret som voksen. Men sier du et sårbart barn, er det din oppgave som voksen å redusere sårbarheten, påpeker Houg.

LES OGSÅ: Professor Ingrid Lund: Kjefting er krenkelse.

Vanskelig å si ifra

Oppvekstombudet i Agder, ved Ingrid Tømmerstø Wangensteen, tror foreldrenes terskel for å kontakte mobbeombudene er mye høyere for barnehagebarn enn for skolebarn, fordi mange tenker at mobbing ikke skjer i barnehagen.

– Jeg tror også det kan være fryktelig vanskelig for ansatte å si ifra om at en kollega krenker et barn. Mange er redde for at de skal få det kjipt på jobb hvis de sladrer om en kollega, sier Wangensteen.

Hun sier de ansattes syn på barn kan føre til at de overser barn, eller gir negativ oppmerksomhet.

– Det å bli oversett og å få kjeft er krenkelser det er vanskelig å si ifra om, sier Wangensteen.

Hun forteller også om et barn i rullestol som ikke fikk være med barnehagen på utflukt fordi de ikke klarte å løfte med seg rullestolen over svabergene. Foreldrene spurte om barnehagen kunne bytte sted, men det ville de ikke. Faren endte med å ta seg fri fra jobb for at barnet skulle få være med.

– Dette er en krenkelse, ikke fra en enkelt ansatt, men en barnehage som bryter loven, fordi den ikke inkluderer alle, sier Wangensteen.

Kan skape frykt

I Troms og Finnmark handler et fåtall av de 30 barnehagehenvendelsene de siste fire årene om ansatte som krenker barn. 47 prosent av henvendelsene kommer fra foreldre, mens resten kommer fra pedagogiske ledere og assistenter.

– Vi har eksempler på ansatte som krenker barn, der den ansatte forklarer det som grensesetting, sier mobbeombud John Halvdan Lenning.

– Hvis en voksen klyper eller slår et barn, er de fleste ikke i tvil om at det er et overgrep. Når jeg hører om en ansatt som er kjempebestemt, spisser jeg ørene. For er du så bestemt at du skaper frykt, er du i grenseland til å krenke et barn, sier Lenning.

Han sier det vil være mange gråsoner, og at det ideelle er å ha en kultur i barnehagen der det er rom for å si ifra og snakke om at kollegaer har reagert feil.

Ekskluderer barn

– Ansatte som krenker barn er et sårbart tema. Det gjør at noen ledere velger ikke å ta i det, sier mobbeombud Kaja Vintervold Asmyhr i Vestfold og Telemark.

– Vi ser av og til i saker der barnehagene går inn og skjermer et barn, at det fører til at et annet blir krenket, sier Asmyhr.

Det kan være at foreldrene gir beskjed om at Lise er redd for Per, fordi han dytter og slår. Resultatet kan bli at Per må bli igjen inne når gruppa hans går ut, og motsatt.

– Når vi ekskluderer et barn for å skjerme et annet, lærer barna at det er greit å støte ut de som er ubehagelige å være sammen med. Det vil skape utrygghet og et dårlig barneklima, sier Asmyhr.

Barnet som blir utestengt, vil også se på seg selv som et problem.

Alle kan krenke et barn

Ifølge mobbeombudet i Vestfold og Telemark kan det skje alle voksne at de krenker et barn.

– Blir du trigget nok over tid, kan de voksne komme til et bristepunkt, og da er det det du gjør etterpå, som blir viktig. Sier du unnskyld til barnet, og tar tydelig ansvar for at du sa eller gjorde noe som ble vanskelig for barnet, så bygger du opp relasjonen til barnet igjen, påpeker Asmyhr.

Mobbeombud Marit Nygård Roth i Rogaland har ikke fått inn noen henvendelser som gjelder ansatte som krenker barn siden starten for fire år siden.

– Jeg kan bare spekulere i om det skyldes at folk ikke vet om at ombudet finnes, eller at de ikke tenker de har behov for å ta kontakt, sier Roth.

Hun påpeker at å snakke med veldig høy stemme eller nedlatende til barnet kan være krenkende, ifølge loven. Det samme med måten du irettesetter barnet på, hvis du løfter det hardt vekk eller tvinger det ned ved bordet. Hun sier måten de voksne samhandler med barna på, må sees ut fra sammenhengen. Noe som er helt innafor i én situasjon, er åpenbart krenkende i en annen. Barnets opplevelse kan også, ifølge Roth, være forskjellig alt etter om det er en enkelthendelse, eller om den voksne krenker barnet gjentatte ganger.

– Når vi snakker om krenkelse, handler det om barnets følelse av verdi. Det kan være du bruker et kallenavn som er ment humoristisk, men som er sårende for barnet, som lille pysen om det forsiktige barnet eller iraneren om barnet fra en annen kultur, sier Roth.

På styrers kontor hver fredag

Mobbeombudet i Oslo har hatt rundt 147 henvendelser fra barnehagene siden 2018.

– På mange måter handler jo alle hendelsene om voksne som krenker barn, fordi det handler om at ansatte bagatelliserer barns opplevelser, sier Kjerstin Owren.

Det er voksne som kjefter på barn og sier «nå lager du mye drama». Barn blir holdt i armen og opplever at de har blitt kløpet. Det er gutten som ikke får være med og mate endene, fordi han tullet og tøyset så mye på bussen sist gang. Det er ansatte som sleper et barn bort, fordi barnet er i ferd med å ødelegge en juledekorasjon.

– Barnet ble så skremt og redd at han begynte å tisse på seg om natten igjen. Han sa at han selv var dum og ekkel, og at de voksne i barnehagen var dumme. Det viste seg at barnet hadde blitt utestengt fra lek og derfor ødela dekorasjonen, men det hadde ikke de voksne fått med seg, forteller Owren.

Hun forteller også om en femåring som måtte møte på kontoret til en samtale med styrer hver fredag for å snakke om hva de skal gjøre neste uke, for at det ikke skulle bli så ille på avdelingen.

– Det er 50-tallets frøkenstil, som jeg håper hører til sjeldenhetene, sier Owren.

Påfører barna skam

Og så har du de voksne som sier «nå ødelegger du for alle», «hvor mange ganger har jeg ikke sagt» eller «se så fint de andre sitter».

– Slike uttalelser påvirker barnas selvbilde og fratar barnet tro på seg selv, og fører til skam. Det er gammeldags pedagogikk om at bare barnet skammer seg nok, så endrer det atferd. Tvert imot bærer barna med seg skammen i mange år og mister selvrespekt, sier Owren.

Mobbeombudet i Vestland fylkeskommune har hatt 25 saker som gjelder barnehage siden 2018.

– At så få melder inn, sier noe om at barns rettigheter i barnehagen ikke er godt nok kjent – og at mange foreldre ikke kjenner til at mobbeombudet jobber opp mot barnehagene, sier Mari-Kristine Morberg.

Noen av henvendelsene handler om ansatte som ikke griper inn når barn opplever tydelige krenkelser fra andre barn. Andre henvendelser går på bekymring for voksne som snakker over hodet på barn eller snakker nedsettende om dem – og barn som gir uttrykk for at de er utrygge.

– Andre saker handler om krenkende håndtering, som at voksne overser og bagatelliserer det barn blir utsatt for, at de ikke klarer å stoppe krenkelser, eller at de gjør barnet ansvarlig ved å si «hun er ikke så lett å leke med» eller «han er så vanskelig», sier Morberg.

Negativt ladet samspill

– Foreldrene mister tilliten når barnehagen ikke gjenkjenner og anerkjenner det barna forteller, sier Morberg.

De har også fått henvendelser som går på organisering og struktur.

– En felles 17. mai-frokost, som jo er en god ting, kan føre til splittelse om folk flokker seg rundt ett bord, dersom to nye barn og deres foreldre med minoritetsbakgrunn blir sittende alene ved et annet bord. Barnehagen legger sånn sett til rette for utenforskap ved ikke å ta ansvar for å inkludere, sier Morberg.

Når mobbeombudet i Innlandet holder foredrag, kurs eller er på personalmøter, hender det at enkelte ansatte forteller om kolleger som ved tydelig kroppsspråk, holdninger eller handlinger viser at de opplever enkelte barn som ekstra krevende.

– Dette kan resultere i at den voksne unngår samspill med barnet, overser barnet eller tyr til uakseptabel avstraffelse. Samspillet mellom barn og voksen blir ofte svært negativt ladet med mye irettesettelse og korreksjon. Når vi hører om slike tilfeller, anbefaler vi den ansatte å gå til barnehagestyrer eller -eier med sin bekymring umiddelbart, sier rådgiver for mobbeombudet i Innlandet, Lars I. Vandli.

Blir ikke tatt på alvor

Mobbeombud Hans Lieng i Trøndelag får inn saker som gjelder barn i grunnskolen en til to ganger i uken, mens de bare har fått fire henvendelser som gjelder barnehagene siden 2019.

– Jeg har lurt på hvorfor det er sånn. Kan det være at tittelen mobbeombud er litt «voldsom»? Når et barn ikke føler seg trygg i barnehagen, er det kanskje vanskelig for de voksne å tro at det kan handle om mobbing, sier Lieng.

Han sier de har en jobb å gjøre for å få mobbeombudet kjent blant barnehageforeldre.

Mobbeombudene i Møre og Romsdal og Nordland har siden starten i 2018 hatt få saker fra barnehagene.

– Vi har svært få saker i barnehagen sammenliknet med skolen, sier mobbeombud Kristin Øksenvåg.

– Jeg har faktisk ikke fått én henvendelse om ansatte som krenker barn, men i to saker har foresatte til barn følt seg krenket av barnehagen. Det handler om at de opplever ikke å bli tatt på alvor, sier mobbeombud Lasse Knutsen i Nordland.

Han påpeker likevel at det nok skjer at barnehageansatte krenker barn også i Nordland. Knutsen jobber for å gjøre mobbeombudet bedre kjent også for barnehagene.