Da Ingve kom ut som trans på barnehagens foreldremøte, snudde hen et vanskelig tema til noe naturlig og enkelt
Om du presenterer ting til barn som om det er normalt, vil de akseptere det som normalt, sier Ingve.
Publisert
Sist oppdatert
– Med åpenhet og ærlighet kan det bli mindre skummelt for både voksne og barn. Om du presenterer ting til barn som om det er normalt, vil de akseptere det som normalt, sier Ingve.
Hen bor i Trondheim sammen med samboer og to barn.
I mange år forsøkte Ingve å fungere som kvinne. Hen giftet seg og fikk barn. Fra utsiden så det ut som Ingve levde et helt vanlig liv.
– Hadde du spurt meg i 2013 hvilket kjønn jeg var, så ville jeg sagt at jeg var en kvinne. At tanken på om jeg kanskje kunne være noe annet, stadig kom tilbake, var ikke noe jeg klarte å forholde meg til den gangen, forteller Ingve.
Men sannheten var at Ingve aldri kjent seg komfortabel som kvinne.
– Ingen, ikke jeg selv en gang, var klar over hvor mye usikkerhet og hvor mange ubesvarte spørsmål jeg bar inni meg.
– Barn aksepterer ulikhet
I 2022 startet hen på hormonbehandling for
å bli mer maskulin og Ingve har valgt å være åpen om sin kjønnsidentitet. Også i barnehagen der barna går. Da de inviterte til foreldremøte, ba Ingve om ordet. Hen ønsket å fremme kunnskap og veilede i hvordan man kan snakke med barna.
– Kunnskap motvirker diskriminering og fremmer respekt. En tur innom kommentarfeltet til de største avisene kan skremme hver og en, og betydningen av å arbeide med holdninger tidlig blir enda mer tydelig, mener Ingve.
Hen mener alle som er i samhandling med barn, må ha kunnskap om hvordan man skal snakke med dem om kjønnsidentitet.
– Ved å snakke barnas språk, med enkle og forståelige ord, kan kjønnsinkongruens ufarliggjøres, for barn er gode på å akseptere ulikhet, påpeker Ingve.
– Barn aksepterer ulikhet
Kjønnsinkongruens betyr at du ikke identifiserer deg med kjønnet du ble tildelt ved fødsel. Ingve definerer seg som ikke-binær. Det betyr at hen opplever seg selv som en mellomting mellom mann og kvinne. Hen lener mot den maskuline siden, og kaller seg derfor transmaskulin.
– Barn snakker sammen. Det vil være naturlig at våre barn forteller om min prosess til andre barn i barnehagen. Det blir litt som en hviskelek, mener Ingve.
Hen skrev et manus og øvde i bilen på vei til foreldremøtet. Heldigvis kunne samboeren være med. De har et barn sammen. Samboeren er svært støttende, og når noen spør om hans mening, svarer han at han selvfølgelig er like glad i Ingve uansett. Ingve har også et barn til med sin tidligere mann.
– Underveis i møtet var jeg forberedt på negative reaksjoner, sinte ansikter eller folk som snudde seg bort. I stedet ble jeg møtt med nikk, smil, oppmuntrende kroppsspråk og en tydelig vennlig interesse fra flertallet, forteller Ingve.
Noen dager etter møtet ble Ingve stoppet av et barn i barnehagen som spurte hvorfor hen ikke ville være kvinne mer. Da forsto Ingve at familien hadde snakket om dette hjemme, og hen sendte en melding til foreldrene, hvor hen takket for at de hadde snakket med barnet sitt. Svaret gledet Ingve stort: «Du gjør det jo enkelt for oss.»
La ut video på TikTok
I etterkant av foreldremøtet la Ingve også ut en video på sin TikTok-profil @transinginthedark.
I TikTok-videoen sin sier Ingve: «Om ungene deres stusser, kan dere si: Ja, Ingve er mammaen til (navn1) og (navn2). Alle trodde at hen var en dame, men de tok feil. Siden hen ikke føler seg som en dame, vil hen ikke se ut som en dame heller.»
Videoen viser at behovet for kunnskap er stort. På kort tid fikk videoen over 300 000 visninger.
En lærer spurte om hun kunne vise filmen i en samfunnsfagtime på barneskolen, en annen ville ha råd til hvordan man kan introdusere barn i barnehagen til kunnskap om at det finnes flere kjønn. Andre har spurt om bruk av ulike pronomen.
Ingves egne barn kaller hen fortsatt for "mamma", og det er jo greit – Ingve er mammaen deres. Men mange alternativer har vært oppe til vurdering, og nå snuser de litt på å bytte det ut med "papi".
– Ungene fikk velge mellom flere alternativer og har nå landet på «papi». Dette brukes uformelt om «pappa» i Tyskland og i en del latin-amerikanske land.
– Vi skal bruke litt tid på å kjenne på om dette blir riktig for oss, sier Ingve.
Ved å snakke åpent med sine nærmeste, med kolleger og til fremmede via sosiale medier håper Ingve at aksepten for kjønnsinkongruens vokser. Hen har fått mange kommentarer fra kjente og ukjente om at hen er tøff og modig som er så åpen om å være transperson, men det stusser hen litt på.
– Jeg har jo ikke noe alternativ. For meg er dette det eneste jeg kan gjøre.
Det handler om å avmystifisere det, mener Ingve, for det er ikke mystisk å være trans. Transpersoner har funnes i alle kulturer til alle tider, sier hen. Ingve oppfordrer alle transpersoner til å være åpne, og tilpasse kommunikasjonen til barnas alder.
– Hva svarer du eventuelt dem som mener at det ikke bør være tema i samtale med små barn?
– Barn bør få alderstilpasset informasjon om funksjonsevne, hudfarge, legning, familiesammensetning, kjønn, kultur og alle andre deler av det menneskelige mangfoldet. Kunnskap fremmer forståelse, og reduserer frykt og utenforskap. Små barn er åpne og nysgjerrige, og har stor toleranse for at mennesker er ulike. Det er først og fremst voksne som syns det er vanskelig eller forvirrende å lære om annerledeshet. Dette bunner ofte i de voksnes egne fordommer. Barn har ikke dette problemet.
Står i rammeplanen
Sexolog og parterapeut Tone Haldorsen mener at det å snakke med barn om kjønnsinkongruens kan gjøres ukomplisert, slik Ingve har gjort det.
– Vi må tørre å snakke med dem, både hjemme og i barnehagen, sier sexologen.
– Dersom man snakker med barna om kjønn og legninger som likeverdige fra barna er små, vil det ikke oppleves merkelig for dem om venners foreldre er trans eller skeive eller noe annet.
Barn er veldig tilpasningsdyktige, mener Haldorsen.
– Barnas kjærlighet til foreldrene er absolutt og betingelsesløs, det må vi ikke glemme, påpeker hun.
Ifølge barnehagens rammeplan skal barnehagen «fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barnehagen skal motvirke alle former for diskriminering og fremme nestekjærlighet».
Roser Ingve
Linn Yttervik, barnehagelærer og rådgiver i Rosa Kompetanse, en fagavdeling i FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, mener det er viktig at barnehagepersonalet har et bevisst forhold til egne og andres forventninger til kjønn, ikke minst forventninger til hva det vil si å være gutt og jente på «riktig måte».
– Det finnes ikke én måte å snakke med barn om kjønnsmangfold på – barn er like mangfoldige som voksne. Men det er viktig at vi er åpne og tydelige, og at vi tar imot barns nysgjerrighet og spørsmål på en god måte, sier Yttervik.
Hun roser Ingves TikTok-video.
– Jeg synes Ingve forklarte det på en tydelig og forståelig måte. Å presentere barna for det mangfoldet vi alle er en del av, vil ruste barna til gode menneskemøter, samtidig som det vil gi barn og familier som bryter med normer for kjønn og seksualitet, noe å speile seg i, sier Yttervik.
Et skoleeksempel
Barnevernspedagog og sexolog Silje H. Akø, ansatt ved Aleris og rådgiver for Poly Norge, beskriver Ingves metode som et skoleeksempel på hvordan man kan komme ut som trans.
– Det var konsis og tydelig informasjon. Ingve ufarliggjør hele situasjonen, og gjør det lettere for foreldre som føler seg usikre, å søke informasjon, slik at de kan svare på barnas spørsmål på en ålreit måte, sier Akø.
Samtidig påpeker hun at ikke alle foreldre som går gjennom en transisjon, har overskudd til åpenhet på samme måte.
– Da er det viktig at personalet i barnehagen er ekstra påpasselig med å søke kunnskap, både for å støtte forelderen og barna det gjelder, og for å imøtekomme kunnskapsbehov hos de andre foreldrene, sier Akø.
