– La barna utforske sin seksualitet i barnehagen

De som blir utsatt for seksuelle overgrep som barn, bruker i snitt drøyt 17 år på å fortelle det til noen.

– Barnehagene kan være med på å skape et miljø, der barn lettere vil kunne fortelle om overgrep, sier klinisk barnevernspedagog og sexologisk rådgiver Irene Langen. Hun er fagansvarlig ved Nok. Sør-Vest, et senter som har som visjon at ingen skal bli utsatt for seksuelle overgrep.

Én av fire har aldri fortalt om overgrepene til noen, ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Personalet i barnehagen kan ha en avgjørende rolle for barn som opplever seksuelle overgrep.

– At det tar så lang tid før de setter ord på det, kan handle om at barna ikke vet hva seksuelle overgrep er, og at de ikke vet hvordan, eller til hvem de kunne fortelle det, sier Langen.

Hun mener barn trenger en bredere forståelse av hva seksualitet er.

– Vi begrenser det ofte til å handle om sex. Men når vi voksne klarer å se at seksualiteten handler om så mye mer, skjer det noe, sier Langen. Hun sier at seksualiteten består av tre elementer som påvirker hverandre gjensidig: biologi, psykologi og sosiologi. Biologi handler blant annet om hvordan kroppen reagerer på berøring. Kroppskontakt utløser kjærlighetshormonet oksytocin, som er viktig for barns tilknytning og for å utvikle empati. Psykologi handler om identiteten vår og om relasjonen til andre mennesker. Sosiologi handler om hvordan barna speiler seg selv i samfunnet.

Seksualiteten er en del av oss

Alle har en fysisk og en psykisk helse. I tillegg har vi en seksuell helse.

– En sunn seksuell helse handler blant annet om å kunne være trygg på den du er og gi uttrykk for det. Dersom ei jente i barnehagen er spesielt opptatt av ei annen jente, bør de voksne legge til rette for at hun får snakke om det og få lov til å kjenne på de følelsene hun har, sier Langen.

Hun sier at en sunn seksuell helse også handler om å ha kontroll over egen kropp og eget liv.

– Når barnehagen verdsetter seksualitet blant barn, kan personalet være i forkant når det oppstår situasjoner i lek. Det betyr at man kan «ta barna på fersken» når de er gode med hverandre, når de fryder seg og når de respekterer hverandres grenser. Dette må læres og øves på, sier Langen.

Ser du barn som har kledd av seg buksene og titter i hverandres rumper – fordi de leker «doktorlek», kan du bekrefte barnas glede i leken: «Det ser ut som om dere har det gøy sammen».

– Da bygger man opp om en sunn seksuelle helse, samtidig som personalet har mulighet for å sjekke hvorvidt leken er gjensidig utforskende, sier Langen.

Anerkjenn når barn er gode med hverandre. Du kan si: «Så fint når du gir en klem når Berit ville ha en klem. Hvordan kjentes det å klemme hverandre?» Noen barn har oppdaget en kilende følelse i tissen og kan gni seg inntil møbler eller husker. Dersom det skjer veldig hyppig og påvirker barnets relasjon til andre, kan man si: «Jeg ser at du koser seg med tissen din og forstår at du kan synes det er godt. Det er noe man gjør når man er alene på rommet sitt. Nå skal vi snart ha samling, blir du med?».

Vært nysgjerrig

Personalet er ofte raske til å korrigere når de ser noe seksuelt i leken. Noen ganger er dette helt nødvendig, ifølge Langen. Andre ganger, når barna utforsker og er nysgjerrige, kan vi justere vår egen reaksjon.

– Hvis to barn på tre år har kledd seg nakne, holder rundt hverandre og forteller at de skal lage et søsken, vil det være en del av en sunn seksuell utvikling, sier Langen. Dersom et barn prøver å føre en gjenstand eller fingre inn i et annet barns kroppsåpninger, er dette en lek som personalet bør avslutte og sjekke nærmere hva det kan handle om, sier Langen.

– Vi kan ikke kun være opptatt av grensesetting. Vi trenger å være nysgjerrige og forsøke å finne ut hva seksuell lek handler om, sier Langen, som er fagansvarlig for en nasjonal konferanse om seksuell helse og hvordan man skal forstå og møte seksuelle overgrep i mai.

Unngå skam

Barns seksuelle lek og utforskning i barnehagen ender lett med kjefting fordi man ikke vet hvordan man skal reagere.

– Når de voksne blir følelsesmessig aktivert, kan de komme i skade for å avvise barns utforskning. Det kan påføre dem skam, sier høyskolelektor ved Vitenskapelig høgskole i Oslo (VID), Birgit Hegge. Hun er klinisk vernepleier, spesialist i sexologisk rådgivning og jobber nå med å utvikle masteremnet Seksualitet, seksuell helse og barnevern. Hegge erfarer at ansatte som får mulighet til å reflektere sammen om hva seksualitet er, hva de ser og hvordan de kan tolke det, blir mer bevisst på at barneseksualiteten er noe mer og større.

Ifølge Hegge og Langen trenger man ikke alltid å si så mye når man oppdager en seksuell lek. Et bekreftende blikk, et smil og kroppsspråk holder lenge. Eller man kan si: «Jeg ser dere har en spennende lek. Jeg er her hvis dere trenger meg eller lurer på noe».

Snakk om seksualitet

Hegge og Langen sier vi må starte med å skape et seksualpositivt miljø: En kultur som gir seksualiteten en naturlig plass i barnehagen. Start på personalmøtet, råder de.

– Snakk om hvordan dere kan være bevisst på hvordan egne holdninger, normer og verdier kommer til uttrykk i møte med barna, sier Langen. Spørsmål hun anbefaler å stille seg er: Hvor går våre grenser som voksne? Når rødmer vi? Når går vi på akkord med oss selv?

Dette er forskjellen på normal og unormal seksuell lek hos barn

Langen anbefaler å ta utgangspunkt i bøker, filmer og annen type historiefortelling om ulikheter, som identitet, kjønn, legning og måter å leve livet på.

– Vær ærlig med barn når de spør – og vær konkret, sier Langen. Barn kan spørre om hvordan de ble laget.

– Ta utgangspunkt i alder og hva barnet kan begripe. Fortell om private områder: Når voksne skal lage barn, deler de de private områdene med hverandre. Dette gjør de fordi det er godt, fordi de er glade i hverandre og det er noe begge vil være med på. Mange gutter har utovertiss, og mange jenter har innovertiss. Gi barna kunnskap om alle kjønn, og forklar hvordan, men husk også at dette ikke er den eneste måten å «lage barn» på. Noen blir adoptert, noen er prøverørsbarn – og det er mange måter å være familie på, sier Langen.