«Jenter som leker Batman, får beskjed om å slutte. Mens gutter som leker med dukker, får ros.»

Barnehagen er pålagt å fremme likestilling mellom gutter og jenter, ifølge barnehageloven, rammeplanen og likestillingsloven. Likevel finnes de tradisjonelle kjønnsrollene fortsatt i barnehagen, viser studier, blant annet fra Universitetet i Stavanger (UiS). Mens jentene får tilbakemeldinger på klær og utseende, som at de er søte og yndige, får guttene kommentarer på fysiske egenskaper, som at de er tøffe og sterke.

– Vi ble veldig overrasket over resultatene og at barnehagen har så sterke kjønnsrepresenterende mønstre, sier førsteamanuensis og forsker Aud Torill Meland ved UiS.

Jenter må vente på tur

Fra 2020 har barnehagene plikt til å rapportere til myndighetene at de jobber med likestilling, ifølge likestillings- og diskrimineringsloven.

En rekker studier viser, ifølge NOU-rapporten "Jenterom, gutterom og mulighetsrom" fra 2019, at jenter og gutter blir møtt med tradisjonelle kjønnsforventninger i barnehagen. Barna leker også mer og mer kjønnstypisk når de blir eldre, ifølge rapporten.

Styrere oppgir imidlertid at de har god kontroll på arbeidet med likestilling, og de ansatte mener de ikke forskjellsbehandler ut fra kjønn.

Måten du snakker til barna på, blir deres indre stemme

Studien Aud Torill Meland og universitetslektor Elsa Kaltvedt ved UiS står bak viser derimot at guttene fikk mer respons av de voksne, mens jentene måtte vente på tur og være tålmodige. Studien er basert på studentobservasjoner fra tre uker i praksis. Jenter som ville leke med biler og konstruksjonslek, ble oppfordret til dukkelek. Guttene ble oppfordret til å leke med biler og får ros når de leker med dukker. Jentene ble oppmuntret til å vise omsorg, som å hjelpe de minste barna med å kle på seg og å dekke på bordet, men ikke guttene.

– Guttene og jentene lærer bevisst og ubevisst hvordan de skal være. Vi hadde trodd praksisen skulle være mer kjønnsnøytral, og at vi hadde kommet lenger i det likestillingslandet vi ønsker å være, sier Kaltvedt.

Får ikke leke Batman

Da to gutter og en jente hoppet fra et klatrestativ og ropte «Jeg er Batman», fikk guttene holde på med leken, mens jenta fikk beskjed om å «slutte å rope sånn» og ble tatt vekk fra leken, ifølge Meland.

– Våre resultater peker mot at jenter i større grad må kjempe for å bli sett, mens guttene blir bekreftet og anerkjent, sier Meland. Hun forteller at jentene får mer trøst og blir oftere tatt opp på fanget enn guttene, som får beskjed om at «det går bra» og «reis deg opp».

– Vi tenker at mange ansatte ubevisst reproduserer kjønnstypiske stereotypier, sier Kaltvedt.

Svensk barnehageforskning viser også de samme tendensene. Det har ikke vært noen handlingsplan for likestilling innen barnehagesektoren i Norge siden 2014.

Forskjeller gjennom språket

Gutter og jenter blir også forskjellsbehandlet gjennom språket.

– Jentene får kommentarer som «så fin kjole du har», «så pen du er», eller «så fin du er på håret». Guttene får høre at de er «tøffe, sterke og klarer ting selv», forteller Meland.

Ikke bare språk og handling bidrar til å opprettholde kjønnsforskjellene, men også barnehagens innredning og valg av lekemateriell; som dukkerom, klasserom, familiekrok eller bilkrok.

Fire faktorer som fremmer barns livsmestring

Jenter mestrer lek best

Også i leken er det klare kjønnsforskjeller, viser en ny studie fra 2019. Studien er en del av den longitudinelle studien Stavangerprosjektet – det lærende barnet, der 1000 barn blir fulgt fra de er 2 til 11 år. Kjønnsforskjellene går i jentenes favør, ifølge forskerne.

To år gamle jenter har større lekerepertoar, deltar mer i liksom-lek, tar mer initiativ og mestrer leken bedre enn gutter. Det er ingen kjønnsforskjeller i parallell-lek og konstruksjonslek.

– Jentene mestrer også bedre hverdagsaktiviteter som å kle på seg selv, gå på do og delta i måltidet i større grad enn guttene. Vi diskuterer i studien om det kan skyldes at barnehageansatte har større forventninger til jenter enn gutter, påpeker Kaltvedt.

Forskerne sier barnehagenes fysiske miljø, som leker og interiør, ofte også er kjønnet.

– Våre studier viser at barnehagene ofte har dukkerom og klosserom, og det kan bidra til at tradisjonelle kjønnsmønstre lettere opprettholdes, sier Meland.

Også i valg av barnelitteratur bør ansatte være mer bevisst på hvem som er hovedpersonene, mener forskerne.

De ansatte bør også reflektere over om de gir jenter og gutter ulik tilbakemelding, og hvordan de reagerer når barna bryter tradisjonelle kjønnsmønstre, som at jenter er tøffere i munnen. Ansatte bør også tenke på om de disiplinerer jenter og gutter likt.

Forskerne mener det beste er om barnehagene selv snakker om dette, slik at de kan utvikle en praksis som ikke er så kjønnsdelt.

– Kompetanse om kjønn må styrkes i utdanning og praksisfeltet, slik at vi kan bryte praksisen, sier Kaltvedt.

Kan forebygge trakassering

Ingerid Bø, pensjonert forsker også tilknyttet Universitetet i Stavanger, mener det er viktig å skape gode relasjoner mellom jenter og gutter under hele oppveksten.

– Lykkes vi med det, vil gutter og jenter forstå hverandre bedre. Det vil ha betydning for barnas relasjon, kanskje for deres yrkesvalg og antakelig for voksne relasjoner mellom menn og kvinner. Det kan også forebygge trakassering, sier Bø.

Hun har forsket på kjønn i flere tiår.

– Selv om lærere i barnehagen gjerne mener de praktiserer likestilling, er det ofte forskjell på hva de tror de gjør, og hva de faktisk gjør overfor barna, mener hun.

Forskning viser, ifølge Bø, at det finnes tendenser til at foreldre og barnehagelærere har holdningen «gutter er gutter», mens de er raske til å formane jentene om å tenke på andre. Hun mener kunnskap om hvordan barn sosialiseres inn i sitt kjønn, må inn i barnehagene og barnehagelærerutdanningen.

– Jenter og gutter kan formelt velge fra et bredt spekter av yrker og væremåter, men møter de mange stereotype, tradisjonelle forventninger, vil de ikke vite at de kan, eller våge å gå utenfor det tradisjonelle, sier Bø.