Den mest konkrete konsekvensen av lockouten er at danske lærere fra neste skoleår skal undervise i gjennomsnitt tre skoletimer mer per uke og være til stede på skolen som en normalarbeidsdag.
67.000 danske grunnskolelærere ble stengt ute fra arbeidsplassene sine 1. april i år.
Da hadde forhandlingene mellom Danmarks Lærerforening og Kommunernes Landsforening (KL), tilsvarende KS, om lærerens arbeidstid, ikke ført fram. Dette er første gang i Danmark at en offentlig arbeidsgiver går til lockout uten at arbeidstakerne først har truet med streik.
Konflikten oppstod på grunn av uenighet om hvem som skulle ha retten til å bestemme hvordan lærernes arbeidstid skulle fordeles mellom undervisning og for- og etterarbeid, og hvor mye tid som skulle gå til undervisning.
Arbeidsgiverne sto på sine krav om at lærerne skulle undervise mer og i større grad være til stede på arbeidsplassen. Dessuten krevde de fleksibilitet i bruken av arbeidstid til planlegging og forberedelse av undervisning. Arbeidstakerne sto imot.
Partene sto langt fra hverandre under meklingen hos Forligs-institutionen, og meklingsinstituttet ga opp å utarbeide et meklingsforslag.
25. april la regjeringen fram et forslag for Folketinget til lov om de overordnete rammene for organiseringen av lærernes arbeid. Loven ble vedtatt dagen etter. Samme dag tok lockouten slutt.
Lov 409
Loven som ble vedtatt, heter Lov 409. Med denne loven er det ikke lenger regler for hvor mange dager i året lærerne skal jobbe. Lærerne skal i gjennomsnitt undervise tre skoletimer mer i uken. Dessuten får de rett og plikt til å være på arbeidsstedet i hele arbeidstiden.
Skolens ledelse skal utarbeide en oppgaveoversikt, som skal inneholde lærernes oppgaver det kommende året. Den er ikke bindende når det gjelder hvilke oppgaver som skal gjøres og hvor mye tid man har til oppgavene, men hvis det skal skje endringer i oppgavenes innhold, skal innhold og omfang drøftes med ledelsen.
Loven trer i kraft 1. august 2014. Fra samme dato oppheves alle tidligere lokale arbeidstidsavtaler. Det gis imidlertid muligheter for å inngå lokale avtaler, men det frarådes av KL og regjeringen.
Reformering av grunnskolen
13. juni vedtok Folketinget en ny grunnskolelov. DLF mener at inngrepet i konflikten mellom lærerne og KL kan ses i lys av innføringen av denne loven. Loven innebærer at elevenes skoleuke blir på henholdsvis 30, 33 eller 35 timer avhengig av hvilket trinn de går på. Med de nye arbeidstidsbestemmelsene kan dette langt på vei gjennomføres uten at det tilsettes flere lærere.
Ny nordisk skole
I mars 2012 lanserte barne- og undervisningsminister Christine Antorini det som kalles forandringsprosjektet Ny nordisk skole. Debatten om Ny nordisk skole er blitt en del av bakteppet for konflikten. Det blir hevdet at den nye skoleloven og de nye arbeidstidsreglene på den ene sida og Ny nordisk skole på den andre drar i hver sin retning. Målene for Ny nordisk skole presenteres blant annet som en revolusjon nedenfra. Hensikten med programmet skal blant annet være å utfordre alle elever til å bli så dyktige som de kan, og å minske betydningen av sosial bakgrunn for faglige resultater.
Utdanning har tatt toget til Roskilde og kjørt langs den samme veien der nesten 6000 lærere 9. april dannet en menneskekjede de 35 kilometerne mellom København og Roskilde for å demonstrere samhold under lockouten.
Denne mørke vintermorgenen er det full aktivitet i Østervangsskolen, og bare Lone Nielsen og Kasper Broeng har tid til å snakke med oss. Men de forteller gjerne om den dagen da de kom fra påskeferie og ikke fikk slippe inn på arbeidsplassen.
– Det var svært ydmykende og nedverdigende. Det kjentes som om de mente jeg ikke var god nok til å slippes inn på arbeidsplassen. Men jeg fikk ingen forklaring på hvor jeg hadde sviktet, sier Lone Nielsen
– Dreide ikke konflikten seg om arbeidstid, et klassisk fagforeningsspørsmål, ikke om kvaliteten på arbeidet?
De to rister energisk på hodet.
Les også: Regjeringen: - Lærerne er like entusiastiske som før
Toppen av isfjellet
- Jeg er et isfjell, sier Lone Nielsen.
- I alle fall er det slik jeg føler at arbeidsgiver ser meg. Det er bare når jeg står i klasserommet at de ser at jeg arbeider, men da ser de bare toppen av isfjellet. All forberedelse, alt etterarbeid, alt samarbeid med foreldre og med hjelpe- og støtteapparatet, det ser de ikke, sier hun.
– Vi skal undervise i ordets aller snevreste forstand. Det er en stor endring av mål og mening for den danske skole, sier Kasper Broeng.
De nye arbeidstidsbestemmelsene passer som hånd i hanske med den nye loven om grunnskolen som ble vedtatt av Folketinget 13 juni. Etter den nye loven skal elevene være lenger på skolen. Med de nye arbeidstidsbestemmelsene kan dette gjennomføres uten vesentlig økning i lærerstaben. Lærerne skal rett nok ikke ha lenger samla arbeidstid. Men tida de skal stå i klasserommet og undervise øker med i gjennomsnitt to klokketimer i uka, tilsvarende tre undervisningstimer. Tida til for- og etterarbeid reduseres tilsvarende.
De to på lærerværelset i Roskilde ser utdanningsdepartementets reformprosjekt «Ny nordisk skole» som en del av bakteppet til arbedstidsreformen. Det viktigste målet for myndighetenes prosjekt er større faglig utbytte av undervisningen og å minske betydningen av sosial bakgrunn for barnas resultater.
– Inneholder ikke både den nye skoleloven og reformprogrammet flere elementer som forutsetter et vidt læringssyn og selvgående lærere?
– Mye i reformprosjektet og den nye loven hadde vært morsomt å diskutere og konkretisere i trygge rammer. Nå knekker de oss først og ber oss ta ansvar etterpå. Det går ikke, sier Broeng.
Les også: KL er innstilt på sure lærere
Skjær opp
- Og så har vi jo historien om geita til barne- og undervisningsminister Christine Antorini, sier Lone Nielsen.
– Geita?
– Regjeringen vil at lærerne skal være mer sammen med barna i det de kaller understøttende undervisning. En slik tanke kan sikkert konkretiseres til noe verdifullt. Nå er det svært vagt. Når kunnskapsministeren skulle eksemplifisere det, sa hun at det kunne være å skjære opp ei geit. Å vente at vi skal gjøre slikt i stedet for å forberede undervisning er useriøst, sier Kasper Broeng.
– Hvordan kommer arbeidsdagen til å endre seg i august, når det nye arbeidstidsregime trår i kraft?
– Vi kommer helt sikkert til å undervise flere timer og være lenger på skolen. Friheten til å strukturere dagen selv vil bli sterkt begrenset. Heldigvis har vi en rektor som er opptatt av at tilstedeværelse skal være meningsfylt tilstedeværelse og som vil organisere dagen rundt samarbeid og utvikling.
Les også: KL er innstilt på sure lærere
Lokal oppmyking
Politikerne i Roskilde kommune har introdusert noe de kaller for «en fleksibel pulje» i lærernes arbeidstid, forteller Broeng.
- Det virker som om de ønsker å sikre oss noe mer fri disposisjon av tida enn det de generelle bestemmelsene legger opp til. Men hva dette ender med, vet vi ikke, sier han, og fortsetter:
– Hvordan vi skal drive foreldresamarbeid når vi bare skal arbeide i vanlig kontortid, vet vi ikke, foreldresamarbeidet er neglisjert i planene. Vi vet heller ikke hva som vil skje med spesialundervisningen. Intensjonene i den nye loven er større grad av integrering enn tidligere, noe de fleste lærere føler seg lite kompetente til. Men mye er uklart om hvordan dette er tenkt organisert, sier Kasper Broeng.
Han har begynt å bli urolig, for som tillitsvalgt skal han i møte om fleksible puljer på rådhuset om kort tid.
- Du har sykkel, og rådhuset er bare en liten kilometer unna. Vi rekker et siste spørsmål: Hva er din skolepolitiske oppfordring til myndighetene?
- Fornying skjer nedenfra, svarer Kasper Broeng kontant, skriver meldinga på tavla og tråkker av sted.
Les også: Gymnasieskolernes Lærerforening: - Vi burde ha risikert lockout
«Trynesmell»
Dorte Lange, nestleder i Danmarks Lærerforening, sitter på sitt lyse kontor i København og rister på hodet. Foreningen organiserer snaut 70.000 lærere i den danske grunnskolen
- Vi aner ikke hva vi skal gjøre, sier hun. Utdanning har spurt om hvordan danske lærere etter lockouten skal være med og ta ansvar for dansk skole.
- Vi har fått det dere på norsk kaller en tryne-smell, sier hun og bokser seg selv på neserota.
– Det vi vet, er at danske lærere må være innstilt på å kompromisse ut fra det de vet skaper en god skole mens de håper på bedre tider, sier hun, og legger til:
- Men journalister som vil lage skandalesaker om dansk skole, skal få vite at vi ikke er ansvarlige. Vi går fra et system der lærerne har gjort det som var nødvendig, til et system der lærerne skal gjøre det de rekker i den tida som er satt av. Det tar jeg ikke ansvaret for. Og det er synd, for jeg vil gjerne ta ansvar for dansk skole.
- Er fagforeningsknuseren Margaret Thatcher gjenoppstått som Danmarks statsminister Helle Thoring Schmidt, eller er det andre bakenforliggende årsaker?
- Det er vel mer «New Labour», svarer Dorte Lange.
Konkurransestaten
– I Danmark gjorde professor Ove Kaj Pedersen oss i 2011 kjent med begrepet konkurransestaten, som samfunnsforskere internasjonalt har brukt en stund. Det betyr kort sagt at statene konkurrerer med hverandre om å skape økonomisk vekst, sier hun.
– Finansminister Bjarne Corydon sa i august at dette er den sosialdemokratiske tanken. For å sikre velferdsstaten må Danmark innstille seg på konkurransestatens betingelser, ifølge Lange.
– For skolens del betyr det å produsere velfungerende arbeidstakere som kan sikre Danmark en plass langt framme i heatet. Samtidig aksepteres det at vi får mindre tid til å forberede undervisning for alle. En lærer beskrev sin bekymring med spørsmålet: Kan vi arbeide slik at vi utdanner demokratiske borgere? Da må vi svare at det i hvert fall ikke framstår som et mål, sier Dorte Lange.
- I Norden har skolen vært preget av det vi har kalt et didaktisk basert skolesystem, der læreren med sin didaktiske kunnskap styrer sammen med elevene. Vi er i ferd med å bytte dette ut med en skole der detaljerte læreplaner dirigerer undervisningen, slik vi kjenner det fra blant annet England, fortsetter hun.
– Hva sier dere til at danske lærere har færre undervisningstimer i uka enn noen av de andre i OECDS statistikk?
– Vi sier at statistikken er feil. Den måler ikke det samme i alle land, for eksempel er elevenes pauser med for noen land, men ikke alle.
Svekket
– Hvor står Danmarks Lærerforening etter streiken?
– Vi er helt klart svekket, siden vi har mistet innflytelse på lærernes arbeidstid. Arbeidstid for lærere er svært viktig i seg selv og samtidig viktig for innholdet i skolen, så tapet vårt her er stort. Økonomisk er vi betydelig mindre svekket enn vi hadde vært om vi hadde streiket like lenge. Blant annet av skattemessige grunner valgte vi å gi lærerne lån, ikke bidrag, under lockouten. Nå betaler de avdrag på det, samtidig som de har fått nedsatt kontingent. Denne ordninga har vært økonomisk gunstig for oss, og har aksept blant medlemmene. Alt i alt står vi svært sterkt blant medlemmene.
– Søkertalla til lærerutdanningen gikk ned med 14 prosent i vår, sammenlikna med i fjor. Var uttalelsene til DNFs leder Anders Bondo Christensen om at han ikke ville anbefale unge mennesker å bli lærere, en årsak til det?
– Nei. Årsakene er politikken myndighetene fører, ikke Anders sine uttalelser, sier Dorte Lange.
Lærerstudentens ønskelærer
Vi forlater Danmarks Lærerforening, krysser den vakre plassen Vandkunsten og går inn i et gammelt hus. Der følger vi smale trapper og ganger opp og bort og ned og opp igjen til vi er i lokalene til Lærerstuderendes Landskreds.
Lærerstudent Sara Holm venter på oss. Hun kommer rett fra Glostrup skole, der hun er i sisteårs praksis. Det som skulle være en praksis på fem uker i vår, ble redusert til to på grunn av lockouten. Hun fikk den likevel godkjent.
– Hva slags lærer ønsker du å bli?
- Jeg ønsker å bli en lærer med et faglig overskudd. Men jeg ønsker også å bli en lærer med det personlige overskuddet jeg ser at de gode veilederne mine har. De klarer å favne hele elevmangfoldet, og de klarer å kommunisere med elevene der hver og en av dem er. Samtidig er frykten min at nettopp disse egenskapene vil bli mindre verdsatt i den skolen jeg skal ut og arbeide i, sier Sara Holm.
– Hvorfor det?
– Fordi lærernes selvstendighet, frihet og medbestemmelse i yrkesutøvelsen vil bli mindre. Det står riktignok ikke uttrykt direkte noe sted. Likevel er det en følge av tiltakene, særlig i arbeidstidsavtalen, om en mer lederstyrt skole. I det hele tatt føler jeg at den skolen jeg skal ut i, ikke er den skolen jeg er utdannet for. Jeg kommer fra en familie der de fleste enten er lærere i skolen eller pedagoger i barnehage eller skolefritidsordning, og jeg har lært lærerrollen å kjenne som en livsstil. Nå skal vi bli lønnsmottakere.
– Hva sitter du igjen med av inntrykk etter lockouten?
– Først var det svært slitsomt med alle som hadde kjøpt arbeidsgivers argumenter om at lærere jobber så lite. Det var masse nedlatende retorikk om at jeg utdannet meg til å ha fri. Nå hører jeg ikke det så mye lenger, lærernes argumentasjon har til en viss grad slått igjennom. Men jeg har vært aktiv i ungdomsorganisasjonen til ett av regjeringspartiene, og når jeg møter gamle kamerater derfra, kjører de på med at lærere må jobbe som andre og forsvarer regjeringen. Det er svært tøft, sier Sara Holm.
Skifter jobb
Hun forteller at på skolen der hun er i praksis, snakker lærerne svært mye om det som er skjedd, og om hvordan ting vil bli.
- Flere sier de vurderer å finne seg annet arbeid. Rett før jeg dro for å møte dere, satt jeg sammen med tre erfarne lærere som alle hadde søkt seg til privatskoler, som har annet regelverk, sier hun.
- Jeg ser fortsatt fram til å være lærer. Men jeg holder døra åpen for å gjøre noe annet til jeg ser hvordan det hele utvikler seg. Derfor søker jeg ikke jobb, men satser på videreutdanning ved Danmarks pedagogiske universitet fra høsten av. Jeg håper det gir meg flere bein å stå på, men det er lærer jeg og mine venner på siste året i lærerutdanningen vil være. Vi er stolte av oss selv og av vår profesjon, sier Sara Holm.
