Raja: Skal sørge for å innhente mer kunnskap om rasisme og diskriminering

Den 11. juni sendte Rødt-leder Bjørnar Moxnes inn et skriftlig spørsmål til kultur- og likestillingsminister Abid Raja. Her ber han statsråden fortelle hva regjeringen har tenkt å gjøre for å styrke kunnskapen om rasisme i utdanningen av politi og lærere.

Ett av temaene Moxnes tar opp er politiets stopp-og-sjekk-metode.

– De siste ukene har flere som er blitt utsatt for rasisme og etnisk profilering på modig vis, og med personlig kostnad, delt sine historier. Rødt går utfra at regjeringen er enig i at disse historiene, og de vitenskapelige undersøkelsene som støtter opp om dem, må møtes med tiltak, skriver Moxnes.

Mandag forelå svaret fra Raja.

Han viser til regjeringens Handlingsplan mot rasisme og diskriminering som ble lansert i 2019, og at det nå arbeides med en ny knyttet til hat mot muslimer.

Lærere kurses

Raja skriver at kunnskap om ulike kulturer, etikk, demokrati og medborgerskap inngår i planverket for lærerutdanningene. Han viser også til at lærerstudentene skal kjenne barn og unges rettigheter og ha kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, blant annet barn som utsettes for vold eller overgrep.

Les også: Lektorstudentene skal lære å takle rasisme i klasserommet

Raja omtaler også regjeringens satsing på Dembra, det nasjonale tiltaket rettet mot å skolere lærere, lærerstudenter og lærerutdannere om rasisme, fordommer og diskriminering. Dembra gir skolene kompetanseheving i å forebygge antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger.

Siden oppstarten i 2013, har 76 skoler deltatt i Dembra og rundt 2300 lærere er kurset. Fra 2021 skal mellom 30 og 40 skoler delta i Dembra årlig. Det innebærer kurs og oppfølging av mellom 800 og 1500 lærere per år.

Les også: Rasisme og antisemittisme i skolen

Unge stoppes av politiet

Moxnes ber i tillegg regjeringen vurdere om alle som stanses i en «tilfeldig» politikontroll, bør få en kvittering i hånden der det står tid, sted og årsak til kontrollen.

Randi Solhjell, forsker ved Politihøgskolen, har undersøkt minoritetsungdoms opplevelse av ulike møter med politiet. En nordisk studie fra i fjor viser at minoritetsungdom oftere utsettes for politiets stopp-og-sjekk-metode – uten at de blir forklart hvorfor.

Til Forskning.no uttaler Solhjell:

– Ungdom på tvers av Norden har fortalt lignende historier om følelsen av at de ble kontrollert på grunn av en kombinasjon av etniske og sosiokulturelle uttrykk.

Tommel ned for kvitteringsordning

Ifølge Solhjell opplevde ungdommene i liten grad at de ble forklart hvorfor de ble stoppet og intensjonen framsto som uklar. Mange gjorde seg derfor opp en mening om at de ble mistenkt på grunn av et annerledes utseende enn majoritetsbefolkningen.

For å finne ut mer om hvordan stopp-og-sjekk-metoden fungerer i Norge, har Antirasistisk senter og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) tatt til orde for å teste ut en kvitteringsordning. Men tiltaket får tommel ned fra Raja.

I svaret til Moxnes skriver statsråden:

«I Norge skal politiets kontroll være hjemlet i lov, og kontrollene skal loggføres slik at de lett kan finnes igjen ved behov. For at en kontroll ikke skal oppleves som vilkårlig, er det viktig at politiet på en god måte formidler grunnlaget for kontrollen.»

Og han legger til at det ikke er slik at all kontakt politiet har med befolkningen defineres som kontroll.

«En vanlig forebyggende samtale er ett eksempel på dette», skriver Raja, som likevel sier seg enig med Rødt-lederen i at forskning underbygger at diskriminering og rasisme foregår i Norge, på ulike arenaer og overfor ulike grupper.

Handlingsplan mot muslimhat

I svaret skriver han:

«Det er urovekkende at én av tre nordmenn har utpregede fordommer mot muslimer (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter 2017) og at personer med utenlandskklingende navn har 25 prosent mindre sjanse for å bli innkalt til jobbintervju (ISF 2012).»

Raja lover at regjeringen skal sørge for å innhente enda mer kunnskap om rasisme og diskriminering. I fjor lanserte regjeringen Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020-2023).

Nå arbeides det med en Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.

Statsråden presiserer at politiets innsats, kompetanse og oppmerksomhet mot hatkriminalitet er styrket. Gjennom bachelorutdanningen ved Politihøgskolen lærer studentene å håndtere utfordringer knyttet til mangfold, kulturforståelse og hatkriminalitet. Alle politidistriktene har gjennomført kompetansehevende tiltak for å øke kunnskaps- og kompetansenivået ytterligere.