– Vi mener at føre-var-prinsippet bør styre når man tar i bruk ny teknologi i skolen. Man skal ikke ta i bruk ny teknologi bare fordi den finnes, sier forfatter og medieviter Maja Lunde til Utdanningsnytt.
Annonse
Sammen med skuespiller Ane Dahl Torp og Christer Veland Aas, daglig leder i IT-selskapet Climbr, har hun skrevet et opprop der de advarer mot forhastet bruk av KI i skolen. For et knapt år siden stod de også i bresjen for et foreldreopprør mot skjerm i skolen.
«Vi ber nå om at kunnskapsministeren setter bremsene på.», skriver de i det ferske KI-oppropet, som i skrivende stund har like under 600 signaturer.
Julie Remen Midtgarden, byråd for utdanning i Oslo, skriver i Aftenposten at Osloskolen gjennomfører et forsøk med ChatGPT, der 16 videregående skoler og åtte ungdomsskoler deltar. ChatGPT blir ikke brukt i Oslos barneskoler.
Etterlyser retningslinjer
Nå håper hun at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun kommer på banen med tydelige retningslinjer.
– Dette er ikke noe kommunene bør ta stilling til på egen hånd. Vi trenger nasjonale retningslinjer som bygger på kunnskap, sier Lunde.
Skuespiller Ane Dahl Torp er også med på oppropet.Foto: Hallgeir Vågenes
– Bør ikke elevene lære litt om hvordan de kan bruke KI på skolen?
– Jo, de eldste skal selvsagt lære hva KI er og hvordan KI kan brukes, fra lærere som har kompetanse på nettopp dette. Men det å lære om teknologi er ikke det samme som å bruke verktøyene for å lære seg norsk, samfunnsfag eller KRL. Vi har ennå ikke forskning som sier at KI er et godt verktøy for læring av faglig innhold. Og før vi vet mer, må vi vente, sier forfatteren.
Hun advarer mot et deterministisk teknologisyn, der beslutningstakere tenker at man må bruke nye teknologier fordi de finnes.
– I et demokrati styres store endringsprosesser av kunnskap og politikk. Det er vi som samfunn som bestemmer hvordan vi vil ha det i Norge og i norsk skole, ikke tek-gigantene i Silicon Valley.
– Bør lærere selv få bestemme hvilke verktøy de vil bruke i undervisningen?
– Lærerne må få stor frihet. Men verktøyene de bruker må være testet. Vi må vite at de gir god læring og at de er trygge for barn. OpenAI opererer selv med en aldersgrense på 18 år for å ta i bruk ChatGPT, eller 13 hvis tjenesten brukes sammen med en foresatt.
Lunde trekker frem undersøkelsen Utdanningsnytt har fått gjort blant lærere i videregående skole. Der svarer bare 3 av 10 lærere at de positive til bruk av KI i utdanning.
– Det er også et tall man bør ta på alvor, sier hun.
I den samme undersøkelsen svarer også seks av ti at de har tatt det i bruk i jobben.
Men nesten halvparten sier samtidig at de i liten grad føler seg trygge på hvordan de kan bruke KI som lærer. Og hele 85 prosent etterlyser nasjonale retningslinjer for kunstig intelligens i skolen.
Til det har Kunnskapsdepartementet svart at at de ikke har vurdert et statlig regelverk nå, men at Utdanningsdirektoratet er bedt om å jobbe «godt og raskt» for å finne gode løsninger for hvordan lærerne kan og bør benytte seg av den nye teknologien.
Annonse
Mener vi kan lære av Tyskland
Lunde mener også det blir feil å ta utgangspunkt i at elever uansett kommer til å bruke KI.
– Hvis det er problemet, er det det vi må løse. Man kan stenge tilgangen på elevmaskinene. Vi skal heller ikke undervurdere penn og papir, som er en svært solid og velprøvd teknologi. Forskning viser at elevene får økt læring når de bruker kroppen i skriveprosessen.
Forfatteren trekker frem Tyskland som et eksempel til etterfølgelse.
– I Tyskland har de satt ned en vitenskapelig ekspertgruppe som anbefaler at språkmodellene ikke brukes fra 1-10 klasse. Forskerne poengterer at man må lære å lese og skrive, og ikke minst tenke kritisk, før man tar verktøyene i bruk, sier hun.
