Eirik Gripp Bay, lærer ved Vika videregående skole i Oslo, mener at skolen må tilpasse seg virkeligheten og integrere KI i undervisningen for å forberede elever på en teknologidrevet fremtid.
En undersøkelse viser at lærere er delt i synet på KI i utdanningen, med 3 av 10 positive og like mange negative, mens 6 av 10 har allerede tatt i bruk KI.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
– For meg er det utenkelig at vi ikke skal bruke KI i skolen. Vi må tilpasse oss virkeligheten. Før ville det for eksempel vært aktuelt å bruke tid på å lære seg å redigere bilder og film, det vil ikke være det samme behovet for det lenger. Det viktigste er å lære seg hvordan en tilegner seg kunnskap, sier Eirik Gripp Bay.
Annonse
Til vanlig er han lærer ved Vika videregående skole i Oslo og veileder for læringsteknologier i Oslo-skolen. For tiden er han imidlertid i pappapermisjon, men helt fri fra skoledebatten har han ikke tatt.
– Kunstig intelligens endrer premissene for hvordan en driver skole, sier Bay.
– Skolen slik vi kjenner den er en utdatert institusjon og krever en så stor endring at vi burde lagt den ned og opprettet den på nytt etter helt andre standarder.
– Uinteressant med testing
På tampen av 2022 ble kunstig intelligens med ChatGPT allment tilgjengelig. I løpet av det siste året har diskusjonen gått om hvilken plass den nye teknologien skal ha i skolen. Nå har Utdanningsnytt spurt lærere i videregående skole om deres synspunkter.
De er delt.
3 av 10 er positive til kunstig intelligens i utdanning. Like mange er negative.
Seks av 10 sier de har tatt i bruk kunstig intelligens.
– Jeg jobber ved en skole med karakterdempet hverdag. Vi har heller har fokus på læringsprosessen enn retting av prøver og testing av elevenes kunnskap. Jeg mener det er helt uinteressant å teste elevene, sier han.
– Egentlig må vi tilbake til hva læring er. Det at man lærer av å gjøre praktiske ting. Lærerutdanningen burde også være lagt opp sånn, 90 prosent av tiden burde vært ute i praksis.
Han mener det er ”krise” hvis diskusjonen om KI skal handle om eleven jukser eller ikke.
Kildekritikk og kunnskap
– Dette er et hjelpemiddel både for elever og lærere, en kan utfordre elevene på å lære via nye måter. KI er også et helt fantastisk verktøy for å skreddersy og tilpasse undervisningen til de enkelte elevene.
Slik blir resultatet når vår designer får leke seg med bildet av Eirik Gripp Bay sammen med kunstig intelligens.Illustrasjon: Kristin Slotterøy/KI
Bay mener at det er en klar fordel om hele personalet ved skolen bruker KI og tar det i bruk i undervisningen.
– Elevene våre skal ut i en verden hvor KI sannsynligvis vil være integrert i alt fra nyheter til jobbmarkedet, og i den private sfæren. Da er evne til kildekritikk og kunnskap om teknologi helt sentralt for å fungere som en del av samfunnet. For å veilede elevene må lærerne også opparbeide seg kunnskap om dette, og evnen til å ta det i bruk.
Han understreker at han ser at KI kan få negative konsekvenser for samfunnet. Likevel mener han at skolen ikke har noe valg.
– Vi må ta denne teknologien i bruk.
Noen av de tingene vi har hatt i skolen igjennom uminnelige tider, mener Bay vi fortsatt skal ha.
– Jeg er superopptatt av at vi fortsatt skal lære mange tradisjonelle ting, som å lese en bok eller klare seg i naturen. Da er det også nyttig å kunne bruke den teknologien vi har, for eksempel GPS. Det er jo viktig å lære å bruke de hjelpemidlene som finnes. De som tror at å være digital bare handler om å bruke skjerm, bør oppdatere seg litt.
Annonse
Kontroll over teknologien
Undersøkelsen Utdanningsnytt har gjennomført viser imidlertid at ganske mange lærere har tatt i bruk kunstig intelligens. Samtidig svarer mange at de er usikre på hva og hvordan kunstig intelligens bør brukes. Hele 85 prosent mener det er behov for nasjonale retningslinjer.
Infografikk: Kristin Slotterøy
Hos Kunnskapsdepartementet opplyser de at de har bedt Utdanningsdirektoratet jobbe ”godt og raskt” for å finne gode løsninger for hvordan lærerne kan og bør benytte seg av den nye teknologien.
Statssekretær Sindre Lysø mener blant annet man står overfor en stor utfordring når det kommer til KI og vurderingssituasjoner. Men et statlig regelverk vurderer de ikke nå, sier han.
– Utviklingen i kunstig intelligens går veldig fort, og jeg tror ikke lovregulering er det mest hensiktsmessige på nåværende tidspunkt. Vi kommer til å vurdere behovet fortløpende og gjøre de grepene som trengs for å ha kontroll over teknologi i skolen. Så oppfatter jeg at veldig mange lærere ønsker seg støtte i møtet med KI, og vi jobber jevnt med å gi best mulig veiledning. Utdanningsdirektoratet lanserer nå i januar en ny og oppdatert versjon av sin kompetansepakke om KI, som jeg håper mange lærere vil bruke fremover, sier Lysø.
Hans sjef, Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, har imidlertid også tatt til orde for at hun vil begrense skjermbruken blant norske elever.
Det synes Eirik Gripp Bay er lite fremtidsrettet.
– Det er jo ikke det det handler om. Skjerm er ikke lik stillesitting. En må ha større tiltro til at lærere kan det å lære bort og lage de beste oppleggene for at elevene skal lære det de trenger, sier han.
– Kunnskapsministeren burde heller sørge for at skolen har nødvendig utstyr, sånn at vi kan lære opp elevene, det er de som er det viktigste.
