De pedagogiske lederne tror en åpen dialog vil gjøre barnehageansatte mer bevisste på hva som krenker et barn: Linda Anette Grande (f.v.), Anne Sundberg og Tone Israelsson.Foto: Charlotte Wiig
Barnehageansatte som krenker barn
«Gutten fikk kjeft fordi han tisset i buksa.» – Vi plikter å si i fra når barn blir krenket i barnehagen
Barn ble tvunget til å spise maten sin og fikk kjeft for ikke å ha med skiftetøy. Dette er noen av krenkelsene disse pedagogiske lederne har sett og opplevd.
Gutten hadde akkurat sluttet med bleie. Det gikk ikke alltid så bra. En dag da han tisset i buksa, dro en ansatt ham inn på do og sa: «Jeg er så lei av at du ikke klarer å gå på do og er møkka lei av å måtte skifte på deg.» Barnet begynte å gråte fordi den voksne var så sint. Den ansatte var ikke klar over at en kollega overhørte episoden og sa ifra til styreren. Styreren tok personen inn på kontoret og ga en advarsel.
– Dette er en alvorlig krenkelse, og den drøyeste hendelsen jeg har opplevd, forteller pedagogisk leder Anne Sundberg.
Hun har 30 års erfaring fra flere ulike barnehager i Norge, og 20 år av dem som praksislærer. I dag jobber hun i Ingeberg barnehage på Hamar.
Anne Sundberg har også overhørt trusler som «hvis du ikke hører på meg nå, får du ikke frukt».
– Vi har mye makt som voksne, og det er ikke greit å true med at barnet ikke får mat, men jeg tror mange vil kjenne seg igjen i dette, påpeker Sundberg.
Hun har sett barn som må spise opp skorpa på brødet, mens andre slipper.
– Vi er bare mennesker; noen liker vi mer enn andre, men dette er også krenking av barn, sier Sundberg.
Hun sier de har snakket mye om synet på barn der hun jobber nå, og hvordan det er påvirket av egen bakgrunn, oppdragelse og utdanning, og at de bør ha et felles syn på barn på jobb.
Den ansatte snakket ofte nedlatende om et barn mens barnet hørte på, som «herregud, nå har han ikke skiftetøy igjen». Jeg så barnet (4) krympe seg og gikk bort og sa: «Det er ikke din feil at du ikke har med skiftetøy. Det er mamma og pappa som har glemt.»
– Å snakke nedlatende eller over hodet på barn mens andre hører på, er en krenkelse, sier Sundberg.
Jeg husker en ansatt som sa til et barn som var god og rund: «Nå tror jeg ikke du skal spise mer, så du blir tjukk.» Hjemme ville ikke barnet (4) spise fordi en i barnehagen sa han ville bli tjukk. Foreldrene tok kontakt med meg som styrer, og jeg snakket med den ansatte. Hun sa det ikke var ment slik. Da svarte jeg at vi ikke kan si slike ting til barna, det er langt over det som er greit.
– Jeg tror det var ubetenksomhet, men da er det greit å si unnskyld til barnet etterpå, sier Sundberg.
Som praksislærer har Sundberg veiledet ut studenter hun mener ikke er egnet som barnehagelærer.
– Det er heldigvis få, sier Sundberg. Det er ofte studenter som stryker i praksis fordi de ikke klarer å skape relasjoner til barna, er lite aktive, sovner på jobb, ikke gjør oppgavene eller ofte kommer for seint eller glemmer å si ifra hvis de er syke.
Prater over hodet på barnet
Pedagogisk leder Tone Israelsson i Ingeberg barnehage på Hamar har også opplevd ansatte på tidligere arbeidsplasser som prater over hodet på barna om at de ikke har med nok skift, eller feil matpakker.
– Det er kanskje ikke ment som en krenkelse, men oppleves som det for barnet, sier Israelsson. Hun har jobbet seks år som praksislærer.
– Alle kan komme til å prate nedlatende om eller til noen, ofte ubevisst. Men alle er ikke så gode på å forklare etterpå at det de gjorde og sa, ikke var greit, sier Israelsson.
Hun har sett barn som ikke vil spise opp maten sin, bli tvunget til det. Den gangen tok hun det direkte opp med kollegaen.
– Det er skummelt å si ifra, men når vi jobber for barns beste og ser noe som strider mot det, så plikter vi å si ifra, sier Israelsson.
Pedagogisk leder Linda Anett Grande har veiledet ut studenter på sine 13 år som praksislærer i flere barnehager. Hun mener noen studenter får for mange sjanser til å bestå praksis.
– Stryker en student i praksis for andre gang, bør det ringe en bjelle hos studenten og studiestedet. Blir de likevel utdannet, kan de forårsake store krenkelser på barn, sier Grande. Hun har hatt studenter som ikke vil skifte bleie eller ha samlingsstund og som ikke viser interesse for barna.
– Studenter skal få prøve og feile, men studenter som sier de ikke kan leke med barna ute fordi de dyre klærne blir ødelagt, bør ikke jobbe i barnehage, sier Grande. Hun har opplevd studenter som ikke sier et ord rundt matbordet fordi de mener ettåringene ikke kan snakke likevel.
Grande har vært vitne til ansatte som krenker barn både fysisk og psykisk. Det kan være å snakke nedlatende til barn med annen hudfarge, eller ansatte som snakker nedlatende om barnas foreldre så barna hører det. Hun tror fysiske krenkelser er lettere å melde inn enn psykiske.
– Vi har fått barn hit som er blitt satt i skammekrok i en annen barnehage. Det er en krenkelse, forteller pedagogisk leder Henriette R. Oliversen i Hvitveisen barnehage på Hamar. Hun har vært praksislærer i over 20 år og har veiledet studenter ut av yrket.
– Det vanskeligste tilfellet var en student fra en kultur der det ikke var så vanlig å smile, bare hvis det var en spesiell grunn. Det ble derfor vanskelig for barna å være i samspill, fordi de er avhengige av tydelig mimikk med gode blikk for å kjenne seg trygge, forteller Oliversen. Hun har også veiledet ut studenter som har så store psykiske problemer at de plutselig må løpe mens de kler på barna.
– Barn trenger stabile voksne. Det er ikke slik at alle kan jobbe i barnehage. Det er respektløst overfor barn og er en holdning som bør vekk, påpeker Oliversen.
– Vi har fått barn hit som er blitt satt i skammekrok i en annen barnehage. Det er en krenkelse, forteller pedagogisk leder Henriette R. Oliversen.Foto: Charlotte Wiig
Ikke redd for å sladre
Alle de pedagogiske lederne synes det er vanskelig å si ifra hvis en kollega krenker et barn, men er ikke redde for å gjøre det.
– Jeg er ikke redd for å sladre. Så lenge jeg gjør det for barnas beste, kan hvem som helst bli sur på meg, sier Anne Sundberg. Linda Anett Grande sier barnehageansatte må bli flinkere til å si ifra og veilede hverandre på en god måte.
– Snakker vi om vanskelige ting i fredstid, er det lettere å si ifra, sier Grande.
De pedagogiske lederne tror den skjerpede aktivitetsplikten vil gjøre barnehageansatte mer bevisste på hva som krenker barn. Anne Sundberg tror den nye loven vil føre til en diskusjon om hva krenkelse er.
– Har du en åpen og ærlig dialog, er det lettere å si ifra. Det er viktig å skille person og sak: å ikke si at du er en dårlig ansatt, men at du tok et dårlig valg. Vi kan alle ta dårlige valg av og til, sier Tone Israelsson.
