Trygg elevene i skolen!

De nye tallene fra Elevundersøkelsen viser at mobbingen øker kraftig i grunnskolen. Omtrent 16 prosent av elevene i 5. klasse oppgir at de er blitt mobbet. 11 prosent av tiendeklassingene svarer det samme. Tallene er i seg selv nedslående, men det er grunn til å frykte at antall elever som blir mobbet i realiteten er høyere enn Elevundersøkelsen avdekker.

Vi må ikke glemme at hvis et eller flere barn blir utsatt for mobbing i en klasse, så skaper det utrygghet for hele elevgruppa i klassen. Mobbing er i stor grad et gruppefenomen fordi gruppedynamikk, hierarkier og klikkdannelser påvirker skolemiljøet. Definisjonen av mobbing i Elevundersøkelsen gjenspeiler imidlertid et individperspektiv av mobbing, som ikke fanger opp mobbingens kontekst og gruppedynamikk. 

10 prosent svarer ikke 

Hvis vi ser på svarprosenten til Elevundersøkelsen, så er det omtrent en av ti elever i hvert klasserom på 7. og 10. trinn som ikke svarer. Årsakene til det kan være flere. Vi kan ikke utelukke at noen elever opplever at Elevundersøkelsen er altfor omfattende, språklig vanskelig og komplekst, eller lite universell og dermed for vanskelig å svare på. 

Samtidig kan vi heller ikke utelukke at noen elever i denne ti-prosenten opplever at skolen er utrygg. Det kan være at en del av de elevene som ikke svarer på Elevundersøkelsen har høyt skolefravær blant annet fordi de opplever at skolen ikke er et trygt sted å være og at de derfor kjenner liten tilhørighet til skolen. 

Vi vet at mobbing påvirker elevers trivsel, helse og læring i stor grad. Elevene har dessuten rett til en trygg oppvekst og utdanning i henhold til Grunnlovens paragraf 104 og 109, FNs barnekonvensjon og opplæringsloven. Derfor er det helt avgjørende at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) iverksetter tiltak raskt for å få slutt på mobbingen i skolen, og like viktig; tiltakene må treffe godt og skape tilhørighet og trygge fellesskap for alle elever – samt et godt arbeidsmiljø for de ansatte. 

Styrk laget rundt eleven 

I en artikkel på Utdanningsdirektoratets nettsider peker direktøren Morten Rosenkvist på at «god klasseledelse, systematisk arbeid over tid, voksne som er til stede og bryr seg, og godt samarbeid mellom hjem og skole» er tiltak som virker. Det kan vi være enige i, men problemet er at ressursmangel i skolen i mange tilfeller gjør det vanskelig å praktisere disse tiltakene i tilstrekkelig grad. 

Elever Redd Barna møter på skolebesøk forteller ofte at mobbing på skolen typisk skjer når voksne ikke er til stede. De forteller at lærere ikke har tid til å lytte når de sier ifra, eller at skolen ikke håndterer og stopper mobbingen som skjer mellom elevene. 

Det er her skoen trykker: Elevene trenger flere lærere med godkjent lærerutdanning. Det er også behov for flere spesialpedagoger og andre profesjoner i laget rundt eleven og rundt læreren for at skolene skal evne å få mobbetallene ned og trygge elevene. 

Å styrke laget rundt elevene i skolen vil selvfølgelig koste penger, men i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det langt billigere å satse på gode og trygge skoler nå enn å reparere i etterkant. Mobbing skaper alvorlige problemer for elevene som rammes her og nå, men kan også føre til skolefravær og skolefrafall på lengre sikt. Derfor må kunnskapsministeren brette opp ermene og legge friske penger på bordet for å få til et nasjonalt løft i skolene som virkelig kan gagne elevene og være til barnets beste. 

Maks 20 elever i hver klasse for å bekjempe mobbing

Økning blant elever som oppgir at de blir mobbet