Maks 20 elever i hver klasse for å bekjempe mobbing

Selv om de fleste elever trives godt på skolen, ser vi at mobbetallene øker. Skolenes landsforbund er bekymret over utviklingen og har fire konkrete tiltak.

De to siste årene har det vært en økning i elever som opplever de blir mobbet i grunnskolen, ifølge Elevundersøkelsen. Skolenes landsforbund foreslår følgende tiltak for å bekjempe mobbing og utestengelse:

• Maks 20 elever i hver klasse
• Pålegg om at skolene skal ha sosialfaglig kompetanse
• En mer praktisk skolehverdag
• Tilbud om alternative læringsarenaer for elever som har nytte av det

Mobbing er ikke noe vi kan løse ved en quick fix. Det krever et kontinuerlig arbeid og samarbeid fra ansatte, ledelse, foreldre og elever. Og det krever en skoleeier som satser og setter inn ressurser i skolen, og i barnehagen. Det krever myndigheter som ser nytten og verdien av forebygging framfor reparasjon og brannslukking.

Når elever opplever mobbing, utestengelse og utrygghet, krever loven at det skal settes i gang tiltak. Mange elever vil få vedtak om at det skal settes inn ekstra ressurser.

Skolenes landsforbund er overbevist om at samme ressurser heller burde vært brukt til forebygging. Å hindre at mobbing oppstår, må være bedre enn reparasjon.

Mobbing kan være vanskelig å oppdage. Mye foregår i det skjulte, på digitale plattformer og utenom skoletid. Skal slik mobbing oppdages, kreves det at de som kjenner til det faktisk sier fra til foreldre eller en ansatt ved skolen. For at elever skal si fra til ansatte, kreves det at det er opparbeidet gode relasjoner. Eleven må føle seg sett og være trygg på den de henvender seg til.

Slike relasjoner er ikke lett å bygge med hvert individ for en lærer som står alene med 29 andre viltre elever i klasserommet. Med færre elever vil sjansen være større. Hvis læreren har med seg en annen fagperson i klasserommet, for eksempel med sosialfaglig kompetanse, øker sjansene for både relasjonsbygging og for å avdekke andre former for mobbing og utestengelse betraktelig. Antallet elever i klassen vil uansett ha betydning.

Det er dessverre en kjensgjerning at lærere og andre skoleansatte kan vegre seg for å gripe inn i situasjoner. Inngripen kan føre til at elever føler seg krenket eller mobbet. Vi har sett mange eksempler på at dette har fått alvorlige konsekvenser for den ansatte. Noen har blitt omplassert, noen har opplevd suspensjon og noen har til og med mistet jobben. Flere voksne i klasserommet vil styrke rettssikkerheten til de ansatte. Da er det også lettere å gripe inn i uønskede situasjoner og å opprettholde lærerens autoritet.

Barneombudet har publisert «Rapport fra unge eksperter om ufrivillig skolefravær: Skolesystemet passer ikke for alle». Her slås det nettopp fast at «skolesystemet er tilpasset én gruppe mennesker og at den derfor ikke passer for alle.»

Hadde flere elever opplevd mestring i skolehverdagen, er vi overbevist om at også mobbetallene ville gått ned. I tillegg ville vi sett en nedgang i antall skolevegrere.

For å oppnå dette må vi ha en mer praktisk orientert skole. Skolen har blitt for teoritung. Det må være plass til både lek og utvikling av praktiske ferdigheter. Utvikling av praktiske ferdigheter krever selvsagt egnede fasiliteter og relevant utstyr.

Det er nok likevel slik at absolutt alle elever heller ikke vil passe inn i en ny og mer praktisk skole. For noen elever vil det være behov for å tilby en alternativ læringsarena. Dette vil ofte være en arena der praktiske ferdigheter er hovedfokus, der man lærer teori gjennom praksis. Noen elever kan ha behov for dette i perioder, og noen kan ha et mer permanent behov. Her er det elevens beste som må være avgjørende for tilbudet.

Det vi i Skolenes landsforbund foreslår er ikke gratis. Det vil koste. Men vi mener at samfunnet vil se seg tjent med dette på sikt. Våre barn er det mest dyrebare vi har. De fortjener at vi gjør vårt ytterste for at de skal få en god og trygg skolegang.