De norske kulturskolene er annerledes enn de fleste av våre andre skoleslag. De er lovfestede som fenomen, men det er frivillig å benytte seg av dem. De har et planverk som legger føringer for hvordan de skal drives, men verken kulturskolen eller læreren er lovpålagt å følge rammeplanen. Den ofte høyt kvalifiserte lærerstaben har dermed stor frihet til å bestemme hvordan undervisningen skal gjennomføres, og ikke minst hva den skal inneholde.
De norske kulturskolene kan sies å være svært viktige for livskvaliteten og livssjansene til de barna og ungdommene som bruker dem, tross en relativt lav deltakerprosent på landsbasis (1). Men hva slags undervisningskulturer er det egentlig som venter dem som får tilgang til eller velger å gå på kulturskolen? Gjør frivilligheten i skoleslaget at de får bestemme hva de vil lære selv, eller er det andre ting som legger premissene for hva som skal læres og hvordan dette skal skje?
Medbestemmelse i relativt liten grad
I 2019 og 2020 gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant 151 kulturskolelærere i musikk over hele landet (2). I denne kronikken vil vi særlig fokusere på det disse lærerne oppga når det gjaldt hvem og hva som bestemte undervisningsinnholdet. Dermed fikk vi også indirekte informasjon om kulturskoleelevenes muligheter til å påvirke hva de ville lære, gjennom deltakelse i et frivillig skoleslag.
Les også: Han utfordrer kulturskolen med kreativ støy
Med utgangspunkt i siste arbeidsdag i kulturskolen, oppga lærerne hvem sin idé det var å jobbe med musikken som var i bruk. Her ble det svært tydelig at det først og fremst var lærerne selv som bestemte undervisningsinnholdet. Dette gjaldt i 55,7 prosent av tilfellene. I omtrent en femdel av tilfellene (18 %) ble det oppgitt å være elevenes ide, og i noe mindre grad (16 3%) var det en ide som var utviklet i fellesskap av lærer og elev.
Bare unntaksvis oppga lærerne at andre mennesker eller faktorer virket bestemmende, som for eksempel kollegaer, tilgjengelig undervisningsmateriell, standardrepertoaret til instrumentet det ble undervist i eller elevenes foreldre.
Enda mindre medbestemmelse i praksis?
Lærerne ble også bedt om å rangere de ulike faktorene som generelt sett bestemte innholdet i deres egen undervisning. På en liste med i alt 10 ulike faktorer havnet elevenes utvikling på første plass, mens elevenes egne preferanser kom på femteplass. De andre faktorene som utgjorde topp fem, var læreren selv, kommende konserter og opptredener, og instrumentets standardrepertoar.
Hvis vi sammenlikner resultatene fra det lærerne rapporterte om hvem som hadde bestemt innholdet i undervisningen siste arbeidsdag i kulturskolen med den rangeringen de gav på mer generelt grunnlag, kan det se ut som om lærerne har enda større påvirkning i den faktiske undervisningssituasjonen enn det de selv anslår når de svarer på dette fra et generelt ståsted.
De fire faktorene som havnet øverst i rangeringen kan alle også sies å være under lærerens kontroll. Det er i hovedsak lærerens oppgave å vurdere hvilket undervisningsinnhold som er passende for elevens nivå, hva eleven bør spille for å være forberedt til kommende opptredener, og hva som er det gjeldende standardrepertoaret for instrument.
Ettersom lærerne også hadde oppgitt hva slags musikk de hadde arbeidet med siste arbeidsdag, kunne vi også undersøke om valg av sjanger spilte noen rolle. Det viste seg, interessant nok, at når det ble undervist i populærmusikk ble elevenes preferanser vektlagt i høyere grad enn når det ble undervist i klassisk musikk. Når det ble undervist i klassisk musikk, var det i større grad læreren som bestemte undervisningsinnholdet.
Lærerens rolle: enehersker eller veiviser?
Hva kan disse funnene fortelle oss om lærerens plass i kulturskolens undervisningskultur og elevens muligheter for medbestemmelse? Er kulturskolelæreren i musikk en slags «enehersker» når det gjelder valg av undervisningsinnhold, eller finnes det andre måter å forstå de ovenstående mønstrene på?
Det å lære å spille et instrument er en kompleks og tidkrevende prosess. Både kognitive og motoriske ferdigheter skal trenes og læres, og selve instrumentbeherskelsen er bare en del av det eleven må tilegne seg. I tillegg kommer det å delta i musikalsk samspill, kjenne til tradisjoner og repertoar, og å bli sosialisert inn i en eller flere musikkulturer.
Her kan læreren fungere som en helt uunnværlig veiviser, kanskje særlig for barn og unge som vokser opp i hjem der tilgang til slik kunnskap ikke er en selvfølge. Likevel er det et paradoks at elevenes mulighet til medbestemmelse ser ut til å være begrenset, særlig tatt i betraktning at kulturskolen er et frivillig skoleslag, og at retten til medbestemmelse over egen utdanning generelt er et ideal i de nordiske landene.
Kan noe gjøres med dette? Kanskje bør lærerne bli mer bevisste på hvordan musikalsk sjanger og tradisjon påvirker i hvilken grad elevenes ønsker og preferanser får plass i undervisningen. Litt mindre preg av mesterlære, og litt større medbestemmelse fra elevenes side kan vise seg å være en farbar vei. En mulig kime til endring ser også ut til å ligge i populærmusikkens undervisningspraksiser.
Les også: Elever ble mindre stressa da de fikk estetiske oppgaver
Om undersøkelsen
Spørreundersøkelsen ble besvart av i alt 151 lærere mellom oktober 2019 og mai 2020. Disse lærerne var fordelt på alle de 18 fylkene som fantes i Norge før regionreformen trådte i kraft 1. januar 2020. Selv om utvalget av kulturskolelærere i musikk ikke kan sies å være statistisk representativt, vet vi at fordelingen av instrumentene de oppga å undervise i samsvarer med funnene i en tidligere landsomfattende kartlegging av hvilket undervisningstilbud kulturskolen har på musikkområdet (3). Dette indikerer at de deltakende lærerne til en viss grad kan sies å representere mangfoldet av instrumental- og vokallærerne som finnes i dette skoleslaget.
Som del av undersøkelsen ble lærerne spurt om hvem eller hva som påvirket valg av undervisningsrepertoar på to ulike måter. Først ble de bedt om å fylle ut en tabell med opplysninger om hva slags musikk de hadde brukt i undervisningen ved siste arbeidsdag i kulturskolen. I tillegg til å oppgi tittel og artist/komponist knyttet til den faktiske musikken som var i bruk, og å beskrive kort hvordan det ble jobbet med dette undervisningsinnholdet, ble lærerne også spurt hvem sin ide det var å bruke akkurat denne musikken i undervisningen.
Senere ble lærerne bedt om å gradsbestemme hvilke faktorer som var bestemmende for valg av innhold i deres egen undervisning. Skalaen gikk fra 1-5. I dette siste tilfellet hadde vi bestemt de ulike kategoriene på forhånd, basert på tidligere forskning og vår egen undervisningserfaring som instrumental- og vokallærere.
Referanser
(1) Berge, O. K., Angelo, E., Heian, M. T., & Emstad, A. B. (2019). Kultur + skole = sant. Kunnskapsgrunnlag om kulturskolen i Norge. Telemarksforskning. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/evaluering-av-kulturskolen
(2) Nielsen, S. G., Jordhus-Lier, A., & Karlsen, S. (2022). Selecting repertoire for music teaching: Findings from Norwegian schools of music and arts. Research Studies in Music Education. https://doi.org/10.1177/1321103X221099436
(3) Jordhus-Lier, A., Nielsen, S. G., & Karlsen, S. (2021). What is on offer within Norwegian extracurricular schools of music and performing arts? Findings from a national survey. Music Education Research, 23(1), 62-76. https://doi.org/10.1080/14613808.2020.1866518
