– Ingen fag har eierskap til det estetiske. Slik jeg ser det burde estetisk læring og undervisning være en del av alle fag, sier stipendiat i pedagogikk ved NTNU, Hanne Alterhaug.
Annonse
Hun står bak et forskningsprosjekt som ble gjennomført med 159 elever på 9. og 10. trinn. Over flere uker fulgte hun tre klasser gjennom undervisningsopplegg i norsk, matematikk og samfunnsfag. Fellesnevneren var de tre lærerne i fagene, som alle hadde en bevisst intensjon om å musikk, kunst og drama i undervisningen.
– Norsk-klassen fikk i oppdrag å dramatisere et utdrag fra Peer Gynt. Tiendeklassingene skulle holde på handlingen, men gjøre språket om til sitt eget. Til slutt hadde de fremføring med rekvisitter, kostymer og det hele, forteller Alterhaug.
I matematikk-klassen jobbet de frem mønstre etter inspirasjon fra Alhambra-slottet i Granada, Spania. Og i samfunnsfagklassen skulle de, etter å ha lært om første verdenskrig, lage et estetisk uttrykk som formidlet noe fra krigen. Alle elevene fikk underveisvurderinger og sluttvurderinger på arbeidet sitt.
Hanne Alternaug, stipendiat ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.Foto: NTNU
Da Alterhaug dybdeintervjuet 28 av elevene etterpå var det tydelig at de var blitt oppslukt av prosjektene. Selv om elevene fortalt at arbeidet var krevende, blant annet fordi de måtte bruke flere sider av seg selv, så sa de samtidig at de var mindre stressa.
– Elevene fortalte at de hadde det gøy og at de ble oppslukt av arbeidet. Dessuten sa flere at de kjente at de ikke hadde vært så stressa. Elevene knyttet denne formen for undervisning direkte til fravær av negativt stress, forteller Alterhaug.
– Vi vet jo at ungdomsskolen er teoritung, og at elever i den alderen opplever stress i økende grad, men det overrasket meg likevel hvor gjennomgående det svaret var, sier hun.
Alterhaug håper prosjektet kan være med å belyse viktigheten av å bruke estetiske uttrykksformer i skolen.
– De siste tjue årene har skolen blitt mer resultat- og utbytteorientert. Selv om estetiske uttrykksformer er nevnt i alle læreplanene for grunnskolen, så har det estetiske fått mindre oppmerksomhet i den offentlige diskursen om skole. Klasseromsundersøkelser viser at det er sjelden såkalte allmennlærere jobber på den måten som i prosjektene jeg fulgte. Mange mangler også kompetansen for å gjøre det, sier hun.
– Frem til 2003 var det obligatorisk å velge en estetisk fordypning i grunnskolelærerutdanningen. Nå er det få som velger slike fag.
Likevel mener Hanne Alterhaug utviklingen går i riktig retning – med fagfornyelsen og en ungdomsskolereform på trappene. Men, det er et lite men.
– Det er veldig positivt at flere snakker om variert og praktisk undervisning. Men vi må huske at praktisk og estetisk ikke er det samme og at variert undervisning ikke bare er variasjon i kognitive oppgaver. Det bør også inkludere de estetiske uttrykkene, med emosjonelle og kroppslige erfaringer. Barn lærer med mer enn bare hodet, sier Alterhaug.
– I en drømmeskole er det rom for tverrfaglighet, der lærerne med estetisk kompetanse jobber sammen med faglærere i teoretiske fag, sier hun.
– Lærerne i forskningsprosjektet ditt, hvordan opplevde de det var å jobbe på den måten?
– De sa de opplevde mening. De følte de fikk brukt flere sider ved seg selv og ved elevene. Men det var også utfordringer, sier Alterhaug.
– Prosjektene var tidkrevende, og lærerne pekte på at det er vanskeligere å vurdere denne typen elevarbeid. Dersom vi skal lykkes med å estetiske undervisningsformer er det avgjørende at lærerne får kompetanse og ressurser.
