Utdanningsforbundets spagat

Aktiv motarbeidelse av barnehagene på den ene siden, og ivaretakelse av interessene til de ansatte som har valgt disse arbeidsplassene på den andre siden. Jeg har full forståelse for at dette er en krevende øvelse for Utdanningsforbundet.

De har finansiert et notat som viser et svært fordreid bilde av PBL, og som diskrediterer mye av vårt arbeid for medlemmene våre. En av deres sentrale tillitsvalgte har levert en doktorgradsavhandling som – gjennom bruk av håndplukkede kilder – trekker konklusjoner om mange private barnehager, på et oppsiktsvekkende svakt grunnlag.

Når vi så tar til motmæle, går Utdanningsforbundets nestleder i en lite kledelig offerrolle og ber PBL om å avklare vårt forhold til fagforeningsarbeid.

For PBL er alle gode barnehager like mye verdt, uansett hvem som eier dem, og uansett om de er organisert som stiftelser, samvirkeforetak eller aksjeselskap. Kvaliteten på tilbudet til barna bør være avgjørende for om en barnehage har livets rett eller ikke.

Følg debatten:

• PBL-leder med kraftig kritikk av barnehageforsker
• Anne Lindboe: Vi trenger mer kunnskap om hva som gir gode barnehager for barna
• Hege Valås: Kan vi stole på at PBL legger til rette for de ansattes organisasjonsfrihet og medbestemmelse?
  
  Sånn er det ikke for alle. Og det er ikke nytt at Utdanningsforbundet, som Fagforbundet, har et uttalt mål og en aktiv politikk for å stoppe store deler av den private barnehagesektoren: Selv om de ansatte har aldri så gode betingelser, selv om dyktige barnehagelærere aktivt søker seg til disse barnehagene, og selv om kvaliteten på tilbudet er minst like høy som i kommunale barnehager, skal seriøse private barnehager organisert som selskaper avskiltes.

I et innlegg på Utdanningsnytt 24. april spør nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet om de kan «stole på at PBL legger til rette for de ansattes organisasjonsfrihet og medbestemmelse». Svaret på dette er selvfølgelig «ja».

Arbeidet for en seriøs og ryddig sektor, også når det gjelder arbeidsforholdene for de ansatte, har alltid vært en sentral del av PBLs arbeid.

I 1997 fikk PBL, sammen med fagforeningene, på plass en hoved- og hovedtariffavtale for private barnehager og de ansatte. Siden 2014 har tariffbinding vært et krav for å kunne være medlem i PBL.

I barnehagesektoren dokumenterer en rekke funn at lønns- og arbeidsvilkårene i private barnehager fullt ut er på høyde med vilkårene for ansatte i kommunale barnehager:

• 95 prosent av de ansatte i private barnehager er bundet av en tariffavtale som fagforeningene har anbefalt for sine medlemmer.
• Velferdstjenesteutvalget slår i NOU 2020:13 fast at «det er små forskjeller i utdanningsnivå og gjennomsnittlig månedslønn mellom offentlige og private barnehager».
• I 2019 fikk vi på plass en ny og fremtidsrettet pensjonsordning som nå anses som den nye gullstandarden i skjæringspunktet mellom offentlig og privat sektor.
• OECD-rapporten Talis Starting Strong Survey: Første hovedfunn (2019) viser at 97 prosent av de ansatte i barnehagesektoren er fornøyde med jobben sin. Det er her ingen indikasjoner på at ansatte i kommunale barnehager trives bedre i yrket enn ansatte i private barnehager.
• Tall fra SSB viser at det legemeldte sykefraværet har vært systematisk lavere i private enn i offentlige barnehager siden 3. kvartal 2012.

Private barnehager må ha konkurransedyktige vilkår for å kunne konkurrere om den beste arbeidskraften. Og som en del av en offentlig finansiert sektor bør det stilles særlige krav til at barnehagene kan dokumentere gode vilkår for de ansatte.

PBL har sågar foreslått regelendringer som gir kommunene muligheter til å avkorte tilskuddene til barnehager som eventuelt ikke kan dokumentere lønns- og arbeidsvilkår på nivå med det som er standardene i bransjen.

Derfor er det med en viss forundring vi leser Utdanningsforbundets nestleders bekymring for PBLs rolle i trepartssamarbeidet.

I innlegget skriver hun at PBL hevder at Utdanningsforbundet motarbeider egne medlemmers arbeidsplasser. Hun karakteriserer dette som beskyldninger. Nei, dette er verken påstander eller beskyldinger. Dette er nøkterne beskrivelser av deres egen vedtatte politikk.

Som Utdanningsforbundet selv skriver i sin «Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene»:

«Utdanningsforbundet skal jobbe mot kommersielle arbeidsgivere samtidig som vi respekterer og anerkjenner medlemmenes profesjonsutøvelse hos samme arbeidsgiver.»

«Utdanningsforbundet mener at private barnehager må drives på ideelt grunnlag for å ha rett til støtte fra det offentlige.»

Jeg har full forståelse dersom det oppleves som en vanskelig spagat for Utdanningsforbundet å skulle motarbeide eksistensen til de 1800 barnehagene i landet som er organisert som aksjeselskap eller enkeltpersonforetak, og samtidig ivareta interessene til sine medlemmer som har valgt å jobbe i disse barnehagene.

PBL har ikke noe med hvor ansatte i barnehagene er organisert, men vi merker oss at organisasjonsgraden blant de ansatte i sektoren er lav.

I stedet for å antyde at PBL ikke legger til rette for fagforeningsarbeid eller aksepterer ansattes rett til å organisere seg der de vil, burde kanskje Utdanningsforbundet selv reflektere over hvorfor fagforeningene ikke står sterkere i vår sektor enn de gjør.

For øvrig vil vi gjerne – også i fortsettelsen – jobbe sammen med Utdanningsforbundet for å få enda høyere og jevnere kvalitet på tilbudet til barna. Organisasjonene våre deler blant annet ønsket om å styrke den pedagogiske bemanningen i barnehagene ytterligere. Og i det pågående arbeidet i Storberget-utvalget kan vi begge bidra til et fremtidig system for finansiering som legger til rette for høy kvalitet og trygge arbeidsplasser med gode betingelser for ansatte, og som samtidig sikrer effektiv bruk av offentlige midler.