– Vedtaket som ble gjort på Oslo Arbeiderpartis representantskapsmøte lørdag om å endre inntaksmodell til de videregående skolene er historisk. Dette viser vei til det samfunnet vi ønsker og ikke minst til en enda bedre Osloskole, sier Ubah Aden som sitter i Kultur- og utdanningsutvalget og er Oslo Arbeiderpartis utdanningspolitiske talsperson.
Av de 182 delegatene på representantskapsmøtet stemte til slutt 181 for det Oslo Arbeiderparti kaller «mulighetsmodellen». Det er samme modell som byråd for kunnskap og oppvekst Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) har kalt «blandingsmodellen» i sitt notat. Tirsdag 29. mars avgjør representantskapet i Oslo SV om også de går inn for denne modellen. Den 19. mai kommer avgjørelsen fra representantskapet i Miljøpartiet de Grønne i Oslo.
Les også: Byrådspartiene avgjør snart om de går for ny inntaksmodell i Oslo
På spørsmål om hvorfor Oslo Arbeiderparti ønsker å gå vekk fra dagens rene karakterbaserte inntak, og gå over til mulighetsmodellen, sier Aden:
– Arbeiderpartiets skolepolitikk har som mål å motvirke segregering og gi alle elever like muligheter til en god utdanning. Vår visjon er en sterk fellesskole av høy kvalitet, hvor alle elever skal få muligheten til å lykkes og utvikle seg. Fellesskolen er limet i samfunnet. Den vil bygge ned forskjeller og styrke samfunnstillitten.
En annen viktig grunn til å endre, ifølge Aden, er konsekvensene av at Oslo har hatt et rent karakterbasert inntak til de videregående skolene siden 2009.
Har forsterket skillet mellom A- og B-skoler
– Det karakterbaserte inntaket har slått svært skjevt ut både for elevene og for skolene. Skjevutviklingen har forsterket et skille mellom A- og B- koler basert på elevens evner, prestasjoner og sosioøkonomiske bakgrunn. Den skolen vi arvet fra Høyre-byrådet, da vi tok over makten i Oslo i 2015, var på feil kurs. Det var en skole som reproduserte klasseforskjeller. Osloskolen var rett og slett en trussel mot den offentlige fellesskolen og elevens rett til en likeverdig utdanning, sier hun.
Samtidig er hun klar på at det å endre inntaksordning ikke alene kan skape likeverdig opplæring.
– For å sikre likeverdig opplæring og snu trenden, endret vårt byråd grunnfinansieringen. Den var kun bygget på stykkprisfinansiering der pengene følger eleven. I tillegg er det innført en lærenorm som styrker undervisningskapasiteten, og som har bidratt til at flere elever gjennomfører videregående opplæring, sier Aden.
Men hun er klar på at de endringene som er gjort til nå, ikke er nok.
– Det trengs flere politiske handlinger for at vi skal lykkes med å motvirke segregering og utjevne forskjeller. Det å endre inntaksordning vil gi flere elever valgfrihet og et annet viktig mål er å skape en skole som sikrer et likeverdig tilbud til alle barn og unge uavhengig av foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn eller geografisk område.
Les også: Blandingsmodellens svakheter
I tråd med Arbeiderpartiets program
Aden viser til at i Arbeiderpartiets program, som ble vedtatt på landsmøtet i 2021, står det at partiet vil «beholde fylkenes rett til selv å bestemme hvordan opptaket til videregående skole skal foregå». I Hurdalsplattformen lover regjeringen å «la fylkeskommunene avgjøre modell for opptak til videregående skole i eget fylke».
At fylkene nå får velge modell selv, gir Oslo mulighet til å lage sin egen, påpeker hun.
– Tanken er at inntaksmodell avgjøres best av det enkelte fylke, ut fra forhold som geografi, demografi og skolestruktur. Vi vil at Oslo skal ha Norges beste skole, og at Oslo-elever skal ha like muligheter. Skoler som i større grad gjenspeiler mangfoldet i befolkningen er noe samfunnet er tjent med. Og en god fellesskole der elever med ulik sosial bakgrunn møtes og lærer sammen styrker samholdet, felleskapet og tilliten både, på samfunnsnivå og på individnivå, hevder Aden.
Ap-politikeren viser også til at i byrådserklæringen fra 2019 står det at byrådspartiene skal «følge opp utvalgsrapporten om inntaksordningen til videregående opplæring og vurdere eventuelle endringer». Derfor har de tre byrådspartiene hatt separate interne drøftinger for å forankre arbeidet med vurdering av de ulike modellene i eget parti.
– Summen av dette er at vi er nødt til å endre inntakssystemet som ett av flere tiltak som skal styrke fellesskolen, sier hun.
Byrådspartiene har vurdert fire inntaksmodeller:
I 2018 oppnevnte byrådspartene bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de grønne et kommunalt utvalg som fikk i oppgave å vurdere alternative inntaksmodeller. Målet var å finne en modell som gir flere elever mulighet til å velge skole, og i tillegg skaper mer mangfoldige skoler når det kommer til karakterer, levekår og kjønn.
Det kommunale inntaksutvalget kom ikke fram til en modell som kunne imøtekomme alle byrådets krav, men de anbefalte videre utredning av to modeller. Den ene var progresjonsmodellen der elevenes progresjon fra 8. til 10. trinn skulle telle. Den andre var modifisert karaktermodell, som er ganske lik dagens karakterbaserte inntak, men der det skulle være mulig å gi tilleggspoeng for kriterier som kjønn eller bosted.
Om bakgrunnen for at arbeidsgruppa hun ledet falt ned på mulighetsmodellen, sier Aden:
– I vår arbeidsgruppe så vi at begge modellene som var foreslått utredet, hadde store svakheter. I tillegg la byrådet inn en tredje modell kalt «blandingsmodellen» som de også ønsket at skulle utredes videre. Denne modellen bidrar sterkest til å dempe segregering. Vårt valg falt på den, fordi den gir flere elever mulighet til å velge skole – ikke bare de med toppkarakterer – og dermed får skolene en noe mer sammensatt elevgruppe. Det er bra for alle elever, sier hun.
Les også: Urettferdighet og straff for viderekommende: Unyanserte holdninger i debatten om videregående
Mener byrådens modell vil bli byrådets modell
– Notatet som presenterer «blandingsmodellen» kom fra byråd Sunniva Holmås Eidsvoll i SV. Er dette egentlig SVs inntaksmodell?
– Dette kommer til å være byrådets inntaksmodell, ikke bare SVs. Arbeidsgruppen har i halvannet år hatt grundige og lange diskusjoner om alle de fire modellene, dagens rent karakterbaserte modell og de tre alternative modellene. Til slutt landet vi på «blandingsmodellen» som vi nå har endret navn på til «mulighetsmodellen». Et klart flertall i utvalget anbefalte denne modellen, og forslaget ble enstemmig innstilt av partistyret, sier Aden.
Hun forteller at arbeidet i arbeidsgruppen er godt forankret i Oslo Arbeiderparti.
– Jeg er utrolig stolt av arbeidet vi har levert. Arbeidsgruppen har bestått av personer med ulik utdannings- og skoleerfaring – fra bystyret, skolepolitikere fra ulike statlige nivåer, foreldre, tillitsvalgte og flere lærere. Summen av og bredden i kunnskap og kompetanse er hva utvalget representerer. All denne kompetansen gjorde det lettere å levere et resultat vi kan være stolte av.
– Hva har dere lagt mest vekt på i innstillingen til representantskapsmøtet?
– I innstillingen har vi i Oslo Arbeiderparti sett det som avgjørende å sikre en rettferdig inntaksmodell som gir elever like muligheter til å søke seg til den skolen de ønsker å gå på – uansett hvem de er eller hvor i Oslo de kommer fra. En modell der halvparten av elevene kommer inn på karakterbasert opptak og den andre halvparten rekrutteres fra fem ulike karakternivåer, gir flere elever mulighet til å søke på skolen de drømmer om. Den ivaretar motivasjonen til å få gode karakterer, samtidig som den bidrar til mer mangfold på de videregående skolene i Oslo, sier Aden.
