Simon Malkenes mener byrådet i Oslo nå har sjansen til å gi Osloskolens elever et mer likeverdig opplæringstilbud.
Foto: Marianne Ruud
Malkenes: –En historisk mulighet til å endre inntaksmodell i Oslo
Etter 13 år med karakterbasert inntak i Oslo, vurderer byrådet å endre modell. Simon Malkenes, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, mener forslaget om en blandingsmodell kan være første skritt i riktig retning.
I 2021 forsøkte Solberg–regjeringen å få lovfestet karakterbasert inntak til videregående skoler over hele landet. Men på tross av stortingsflertall, mislyktes forsøket. Etter regjeringsskiftet lovet regjeringen at fylkene selv skal få bestemme valg av inntaksmodell.
Simon Malkenes mener Oslo-byrådet nå har en historisk mulighet til å endre inntaksordning. For etter regjeringsskiftet ble det klart at dette har fylkene nå råderett over.
Les også: Byrådet vurderer ny inntaksordning som blander elever med ulikt karaktersnitt.
– På tross av massiv motstand i stortingshøringen, ville Solberg–regjeringen tvinge igjennom karakterbasert opptak i hele landet. En åpenbar grunn til å foreslå lovendringen, var frykten for at dagens byråd i Oslo skulle endre det karakterbaserte inntaket i Osloskolen, sier Simon Malkenes.
Han ble landskjent etter å ha satt søkelys på konsekvensene av kombinasjonen av karakterbasert inntak og stykkprisfinansiering i Oslos videregående skoler på Dagsnytt 18 i NRK i 2018.
Har simulert tre inntaksmodeller
Av de tre modellene byrådet nå har til vurdering, er byråden mest positiv til en blandingsmodell som innebærer at halvparten av elevene tas opp på bakgrunn av grunnskolepoeng. Den andre halvparten tas opp på bakgrunn av ulike karakterintervaller. Byråden anbefaler fem karakterintervaller med inntil 20 prosent av plassene i hvert intervall. Begrunnelsen er at flest mulig elever skal kunne søke seg til alle Oslos 22 skoler. I dag kan elever med karakteren 4 i snitt kun komme inn på 8 av dem. Og bare elever med minst karakteren 5 i snitt kan komme inn på skolene på toppen av listen, som Elvebakken, Nydalen og Ullern. Blandingsmodellen legger opp til et mer likeverdig tilbud for alle, mener byrådet. Simuleringen viser at snittet går litt ned på skolene som i dag har høyeste inntakskrav, mens de går litt opp på skoler midt på tabellen. På skolene helt nederst er endringen liten, men her vil byrådet sette inn andre tiltak som å styrke økonomien.
Progresjonsmodellen ble anbefalt utredet videre både av Stoltenberg-utvalget og av inntaksutvalget. Men i notatet beskrives modellen som lite praktisk gjennomarbeidet. Det står at den bærer preg av å være en skrivebordsmodell som ikke har vært prøvd andre steder, samt at den er manipulerbar. Elevorganisasjonen har argumentert for at mappevurdering kan brukes som målepunkter. Men i notatet står det at mappevurdering for alle elever i Oslo vil være svært ressurskrevende å innføre, samt at det er vanskelig å kommunisere hvordan modellen virker. Byrådet anbefaler derfor ikke å gå videre med progresjonsmodellen.
Inntaksutvalget vurderte også en modifisert karaktermodell, det vil si en justering av dagens karakterbaserte inntak. Men i notatet står det at det ikke er tilstrekkelig å endre detaljer i dagens modell. Dessuten står det at det kan være utfordrende å finne objektive kriterier (kjønn, minoritet, geografi) og subjektive kriterier er vanskelige å kommunisere. Derfor ønsker byråden ikke å gå videre med modellen.
– I løpet av de årene Oslo har hatt karakterbasert opptak, har segregeringen bare økt. Det jeg skildret var et uholdbart læringsmiljø for elever og lærere på en skole med ingen eller lave inntakskrav. Etter mange år med såkalt «fritt skolevalg» har Oslo noen videregående skoler der det ikke er noen inntaksgrense, og andre videregående skoler der alle elevene har over 5 i snittkarakterer. De økte forskjellene og segregeringen dette har medført, er grunnen til at inntaksutvalget ble nedsatt, sier Malkenes.
Inntaksutvalget simulerte fem inntaksmodeller, men kom ikke med noen anbefaling til politikerne om valg av modell. I etterkant bestemte byrådet seg for å utrede tre modeller videre. I midten av februar 2022 ble et notat som beskriver de tre modellene oversendt Kultur- og utdanningsutvalget.
Debatt: Urettferdighet og straff for viderekommende:Unyanserte holdninger i debatten om videregående
Har simulert tre modeller
– Byråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) skriver i notatet at hun ikke anbefaler den såkalte progresjonsmodellen, som er basert på elevenes progresjon fra 8. til 10. trinn. Hva mener du om det?
– Det synes jeg virker fornuftig. Denne modellen minner mest om tallmagien til de omstridte skolebidragsindikatorene. Forskjellen er at den regner på individnivå, som en skolebarnsbidragsindikator. I tillegg skriver byråden at modellen er manipulerbar, noe jeg også synes er et godt argument for å droppe den, sier Malkenes.
– Byråden har også innvendinger mot modifisert karakterbasert modell. Hva mener du?
– I byrådens notat beskrives modellen kun som en justering av dagens inntakssystem og at det framheves at den i liten grad vil gjøre noe med segregeringsproblemet. Om det stemmer så er heller ikke den inntaksmodellen rett vei å gå, sier han.
– Hva med blandingsmodellen, som er den byråden selv er mest positiv til?
– Denne modellen er ny for meg. Men den virker interessant fordi den skaper mindre karakterdrevet konkurranse ved at karaktersnittet på de mest søkte skolene går litt ned. Det er også en modell som fordeler elever på en litt annen måte. Ved at det tas utgangspunkt i fem ulike karakterintervaller, vil elevene bli fordelt på en litt annen måte. Den kan derfor sees på som et skritt i riktig retning. Samtidig viser simuleringene av modellen ikke gir veldig store endringer. Spørsmålet blir om det er nok til å løse segregeringsproblemet, eller om byrådet vil måtte justere modellen i den videre politiske behandlingen av saken, sier han.
Les også: Høyre ut mot forslag til ny inntaksmodell i Oslo: – En gavepakke til private skoler
Bør se til Sverige
Noe av bakgrunnen for at byrådsleder Raymond Johansen hevder Oslos elever fortjener en annen inntaksmodell, er at han ønsker tiltak som kan bidra til å hindre at Oslo i stadig større grad får det som beskrives som A- og B-skoler, slik Sverige har endt opp med å få. Men på tross av at både høyresiden og venstresiden i Sverige ønsker endringer, kan det se ut til at deres ordning med kombinasjonen av karakterbasert inntak og stykkprisfinansiering er irreversibelt.
Dagens byråd i Oslo har forsøkt å få til endringer siden 2018, men fortsatt har de ikke kommet lenger enn til at de ulike byrådspartiene nå vurderer en ny modell.
– Er det blitt for vanskelig å endre inntaksmodell også i Oslo, etter 13 år med «fritt skolevalg»?
– Politikk handler om hvilket samfunn vi vil ha. Både finansiering og inntakssystem kan endres for å skape et samfunn med mindre segregering og ulikhet. Konsekvensene av dagens modell er synlige, ikke bare segregeringen, men også som negativt stress og press blant elever. I pandemien har både Høyre og Venstre snakket varmt om hensynet til de sårbare barna. Samtidig forsøkte forrige regjering å påtvinge hele landet et inntakssystem som i større grad rammer nettopp de sårbare barna. For som jeg sa på Dagsnytt 18, så rammer dette de mest sårbare elevene, deres rett til en likeverdig opplæring og deres mulighet til å ta seg videre i utdanningssystemet.
Les også: Hard ordveksling om å endre inntaksmodell i Oslo
Frykt for privatisering
I spørretimen i bystyret i februar 2022 sa Ola Kvisgaard fra Høyre at det finnes en effekt ved segregering som han mener byråden kanskje ikke har tenkt på. Så la han til: «Men det har de private skoleeierne. De har allerede begynt å skaffe seg lokaler rundt omkring i byen for å være klare til å ta imot elever fra den offentlige enhetsskolen, når «fritt skolevalg» vrakes. Oslo er allerede den byen med færrest privatskoler, gitt inntektsnivået. Kvisgaard ville vite hvorfor byråden ønsker å åpne for en modell som vil føre til elevflukt fra offentlige til private skoler.»
– Har han rett i at en ny modell vil føre til privatisering av skolen?
– At Høyre plutselig er blitt bekymret for flere private skoler, ser mer ut som at de begynner å gå tomme for argumenter. Høyre burde heller innrømme at deres skolepolitikk har ført til segregering og økte forskjeller og at Osloskolen nå møysommelig må gjenoppbygges for å sikre barna i Oslo likeverdig opplæring og motvirke segregering og ulikhet i hovedstaden, sier Malkenes.
Les også: Danmark: Ny inntaksmodell skal sikre skolene elever fra ulike sosiale lag
