Driver egen bedrift fra skolens verksted

Det er fullt kjør med jobbing inne på verkstedet til Nord-Østerdal videregående skole på Tynset i Innlandet.

En reparerer en traktor. En sitter ved datamaskinen for å bestille deler. Noen andre jobber med biler. Mens to ansatte i elevbedriften «Vi Tare» akkurat nå ikke er på jobb.

– Markus Bekken er ikke på jobb ennå. Han skal ta førerkort og har kjøretime. Vi må ha førerkort. Derfor er fraværet godkjent. Han kommer senere i dag, sier daglig leder Oddbjørn Lunåsmo (17) i «Vi Tare».

Navnet på bedriften er dialekt og betyr «vi tar det». Da de begynte på vg2, snakket de om at de kunne ta imot nærmest alt, dermed ble det «Vi Tare».

Den andre ansatte som ikke er på jobb, er syk.

– Vi ringte til ham i dag for å høre hvorfor han ikke kom på jobb. Han skal til legen. Vi håper han blir frisk og kommer tilbake på jobb så raskt som mulig, sier Lunåsmo. En del av bedriftens satsing på HMS er å ta vare på sine ansatte, for eksempel ved å følge dem opp når de er syke.

Markedsansvarlig

En time senere kommer Markus Bekken tilbake på jobb etter kjøretimen. Han er markedsansvarlig.

– Jeg har lite å gjøre som markedsansvarlig. Det er ikke behov for markedsføring. Vi har mer enn nok arbeid, sier han. Men i begynnelsen av skoleåret satte de opp noen plakater på skolen for å reklamere for bedriften. Det var høst og tid for å skifte fra sommerdekk til vinterdekk. De fikk straks mange kunder.

Bedriftens kunder er bekjente av elevene, lærerne på skolen og bekjente av lærerne.

Elevene registrerte «Vi Tare» ungdomsbedrift i Brønnøysundregistrene da de begynte på vg2 høsten 2022.

– Vi har ikke fått en eneste klage, sier daglig leder Lunåsmo.

 «Vi Tare» er en seriøs bedrift som i prinsippet drives på samme måte som et vanlig verksted. Når de ansatte i «Vi Tare», med andre ord elevene, har reparert en bil for en kunde, kommer kunden og henter bilen som om det skulle vært i et vanlig verksted. Lærerne er ansvarlige for den faglige kvaliteten på jobben som utføres i ungdomsbedriften.

Tjener penger

 – Vi registrerer de timene vi bruker til å reparere for eksempel en bil. Hos oss koster det 350 kroner i timen, de fleste verkstedene tar over 1000 kroner i timen. Derfor blir det mye billigere å reparere hos oss, sier Morten Øverby Djupeng (17) som er økonomiansvarlig i «Vi Tare». 

De skriver antall timer ut fra bransjenormen for forskjellige reparasjoner.

 «Vi Tare» er ikke momspliktig. Derfor sparer kundene 25 prosent, for eksempel 250 kroner hvis reparasjonen koster 1 000 kroner.

De sender faktura til kundene via e-post.

På et halvt år har de fått inn 17 000 kroner i bedriften sin. I tillegg ventet de 50 000 kroner for reparasjoner som de hadde utført nylig.

– Overskuddet skal vi bruke til klassetur, og så blir det noe til hver enkelt av oss som jobber i bedriften, sier økonomiansvarlig Øverby Djupeng.

Ungdomsbedriften består av elevene fra de to klassene vg2 kjøretøy og g2 arbeidsmaskiner, til sammen seks elever. Disse elevene er med andre ord organisert i samme klasse på et verksted. Høsten 2023 blir det Benda flere på disse to linjene, fordi det er til sammen 30 elever i vg1 teknologi- og industrifag på skolen dette skoleåret.

Elevene stortrives i bedriften sin.

– Det er artig å drive ungdomsbedrift. Vi får veldig mye kompetanse som vi kan bruke til å starte en bedrift selv en gang i fremtiden. Vi lærer utrolig mye i «Vi Tare», sier daglig leder Oddbjørn Lunåsmo.

Relevant

 Lærer Trond Grøtting Øimoen er svært godt fornøyd med «Vi Tare».

– Hvilken faglig nytte får elevene av å drive ungdomsbedrift?

– De får relevante oppdrag utenfra, sier han og snakker om for eksempel biler eller traktorer som skal repareres for kunder.

 – Alternativet er å skru mer på modeller – for eksempel avskiltede biler som ikke skal ut på veien og bli kjørt mer, eller motorer som ikke skal brukes. Dette er kunstig skruing, understreker han.

I bedriften lærer elevene kundebehandling. De tar også selv ansvar for å bestille deler, og derigjennom får de kontakt med både leverandører av deler og andre verksteder som kan bli deres arbeidsgiver eller kollega i fremtiden. Elevene blir kjent med bransjen.

– Elevene har lyst til lære, og de er arbeidsglade. De har flere ganger spurt om vi lærere kan bli igjen på verkstedet sammen med dem etter skoletid, slik at de kan jobbe mer. Noen ganger kan vi imøtekomme slike ønsker, sier han.

– Hvordan sikrer dere at kvaliteten på reparasjonene blir god, slik at kjøretøyene og arbeidsmaskinene blir sikre i bruk når kundene får dem tilbake?

– Vi er tett på elevene hele tiden mens de jobber, understreker han.

Lærerne tar etterkontroll på jobben elevene har utført. Når «Vi Tare» for eksempel har reparert bremsene på en bil, tar lærerne gjerne i tillegg en prøvetur, før kunden får tilbake bilen.

I «Vi Tare» får elevene innblikk i hvordan en bedrift fungerer. Det kan bli nyttig når de skal begynne å arbeide i et verksted.

– Hva synes du om jobben som elevene utfører i «Vi Tare»?

– Elevene er veldig pliktoppfyllende. De gjør en svært bra jobb, sier lærer Trond Grøtting Øimoen ved Nord-Østerdal videregående skole på Tynset.