Skolebyråd i Oslo ber FHI se på munnbind-anbefalingene for ansatte i skoler og barnehager.Floto: Heiko Junge/NTB
Oslo ber om ny munnbind-vurdering for ansatte i skoler og barnehager
Smitteforekomsten blant skole- og barnehageansatte gjør at Oslos skolebyråd ber FHI revurdere munnbind-anbefalingene. – Munnbind er langt ifra det mest effektive tiltaket, svarer FHI.
I et intervju med Utdanningsnytt sier Folkehelseinstituttet at de jobber utfra hypotesen om at en høyere smitteforekomst blant ansatte i skoler og barnehager kan skyldes at smittevernet dem imellom ikke er godt nok.
Annonse
– Ettersom korona og barn-studien viser at barn som denne gruppen ansatte underviser i mindre grad smitter andre, så kan det tyde på at økt forekomst blant ansatte for eksempel kan skyldes at de voksne smitter hverandre, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl.
Nå utfordrer byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV) Folkehelseinstituttet på munnbindbruk for voksne i skoler og barnehager.
– Når vi nå ser at smitten sannsynligvis sprer seg mellom de ansatte og fra voksne til barn er det viktig at vi gjør en ny vurdering av munnbindbruk i de situasjonene der man ikke kan holde god avstand eller er flere voksne til stede. Det kan også være aktuelt for elever i videregående skoler, sier byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV).
– Samtidig er det viktig å understreke at ingen må føle skyld eller skam knyttet til koronasmitte. Men alle må ta smitten på alvor og vite hvilke smitteverntiltak vi må ta og strengt etterleve på best måte, sier hun.
Hos FHI svarer de imidlertid at munnbind er et tiltak som kan vurderes for ansatte der de er tett sammen. Men de er mest opptatt av om man kan tilrettelegge for god avstand.
– Først må vi finne ut hva som kan være årsaken til den økte forekomsten av tilfeller blant ansatt i Oslo, før vi kan foreslå tiltak, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl.
Overlege i FHI Margrethe Greve-Isdahl.Foto: Frode Hansen/NTB
– Vi er også mest opptatt av å kunne sette inn de tiltakene vi vet har mest effekt – nemlig færre kontakter og holde avstand. Munnbind er et tiltak som er veldig synlig, men langt fra det mest effektive, sier hun.
Onsdag ettermiddag møtte hun drøyt 100 medlemmer i Utdanningsforbundet Oslo i et nettmøte om utfordringer i koronaarbeidsdagen. Der kom det også frem at en del lærere mener barn og voksnes trygghet blir satt opp imot hverandre.
– Det er en viktig tilbakemelding som vi må ta innover oss. Vi er avhengige av våre ansatte, at de skal kjenne seg trygge og ivaretatt, og at de opplever å bli hørt. Tiltakene vi innfører er et svar på dette, sier hun.
– Vi må også være mer bevisste på det i kommunikasjonen vår. Det er ikke bra hvis noen føler at de skal ha dårlig samvittighet for å være opptatt av eget arbeidsmiljø. Det har de all rett til å være. Så må vi jobbe hardt for at både voksne og barn skal få den beskyttelsen og støtten de har krav på.
I november gikk det et brev ut til skolene fra Utdanningsetaten der de ble oppfordret til å ta i bruk hjemmekontor for lærere og andre ansatte så langt det er mulig. De har også fått beskjed om å avholde møter digitalt. Dessuten har skolene nå fått beskjed om at de bør ansatte vikarer i midlertidige stillinger for å unngå at de må ta inn stadig nye folk.
– Nå må vi sjekke om dette følges i praksis. Og vi må fortsette å ha et tett dialog med verneombud og tillitsvalgte. Det må også være den samme tette dialogen mellom ansatte og ledelsen i skoler og barnehager.
– Burde ikke smitte mellom ansatte også bety mer bruk av hjemmeskole, slik regjeringen av foreslått? Du har vært kritisk til det tidligere?
– Ja, og ikke uten grunn. Ifølge høringsinstanser som FHI og Barneombudet vil dette både ramme barn og unge på uforholdsmessige måter og til og med stride imot de internasjonale målene for pandemihåndtering som Verdens helseorganisasjon har satt opp. Det mangler også konkrete og etterprøvbare vilkår for når hjemmeskole kan tas i bruk, noe som er særlig alvorlig med tanke på de store negative effektene mer hjemmeskole kan ha for alle elever, og spesielt for de som er mest utsatt. Hjemmeskole fører også til økt sosial ulikhet og mer frafall. Derfor må vi være tilbakeholdne. Det er avgjørende for oss i Oslo hva smittevernmyndighetene mener. Vi lener oss tungt på dem når vi gjør våre vurderinger av hvilke tiltak som er nødvendig.
Hos FHI er de også klare på at smitteforekomsten blant ansatte i skoler og barnehager i Oslo ikke endrer på hvordan de ser på mer bruk av hjemmeskole.
– Nei, korona barn-studien viser at det er lite smittespredning fra barn i barneskolealder når skolene opererer på gult nivå. Studien er gjort i Oslo og Viken høsten 2020. Ved økt smittenivå kan rødt nivå innføres etter en helhetlig vurdering, og der er det åpnet for bruk av hjemmeskole. Det er viktig nå at vi kommer til bunns i årsaken til funnene i Oslo, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl.
Byråd Inga Marte Thorkildsen forteller at de også vurderer massetesting i boligområder med mye smitte.
– Vi har allerede rullet ut mobile teststasjoner i disse områdene. Men vi må inn der vi ser at smitten er høyest for å se hvordan vi kan oppdage den raskere, og få satt folk i karantene og isolasjon når det er nødvendig.
Byråden har også presisert overfor bydelene at barnehagene kan innskrenke åpningstidene dersom dette er nødvendig på grunn av smittetrykket. Til nå har 10 av 15 bydeler gjort nettopp det.
– Barnehageansatte føler seg oversett og glemt i debattene. Vi må huske på hvor viktig jobb de gjør. Trygge ansatte med overskudd er den viktigste kvaliteten ved en barnehage. Jeg håper det blir en større debatt om bemanning i barnehagene etter dette. De var slitne før, og de er veldig slitne nå. Jeg skal bidra så godt jeg kan, sier Thorkildsen.
