– Barnehagelærerne må gjøre mer enn å sortere avfall

Av landets barnehager er 481 miljøtårnsertifisert, som betyr at de jobber systematisk for å bidra til en grønn fremtid og å oppnå noen av FNs bærekraftsmål. 606 barnehager har fått Grønt Flagg.

Det betyr at 1097 av landets barnehager, eller én av fem, jobber formelt og systematisk med bærekraftig utvikling, ifølge nye tall Første steg har hentet inn.

– Mange av landets barnehager jobber godt med bærekraft. Norske barnehager må likevel forbi stadiet med å sortere avfall. Vi må få til større endringer enn at vi kaster søpla vår i rett spann. Det endrer ikke verden, sier førsteamanuensis Marianne Presthus Heggen ved Høgskulen på Vestlandet.

Hun får støtte av førsteamanuensis Veronica Bergan ved UiT Norges arktiske universitet.

Har blitt mer bevisste

– Barnehagene jobber ikke bra nok med bærekraftig utvikling, men har blitt mer og mer bevisst, sier Bergan.

Hun forsker også på barnehagens arbeid med bærekraftig utvikling ved BARNkunne – Senter for barnehageforskning.

Bergan sier flere barnehager i Tromsø jobber med bærekraftig utvikling, men har i liten grad miljøsertifisering som Grønt Flagg og Miljøfyrtårn. Det kan være fordi de synes det er for dyrt og mye papirarbeid.

Heggen sier det er fire typer bærekraftige praksiser i barnehagene. To av dem er mange norske barnehager gode på: sosial og kulturell og økologisk bærekraft, mens de ofte er mindre gode på økonomisk og politisk bærekraft.

Sosial og kulturell bærekraft

Norske barnehager er veldig gode på sosial og kulturell bærekraft, som å jobbe med vennskap og likeverd. Det viser ERS-SDEC, en internasjonal undersøkelse fra ti land i regi av Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning (OMEP).

Norske barnehager er også gode på økologisk bærekraft, som å være ute i naturen.

– Det som skiller oss fra andre land, er at vi lar barna bli kjent med naturen. Vi går ut i skogen bare for å være, mens de i andre land går ut for å gjøre noe, med et konkret læringsmål, sier førsteamanuensis Marianne Presthus Heggen .

– Vi kan likevel bli bedre i Norge ved å ha mer faglighet, som å snakke om naturvern og å leke ved en froskedam når det er rumpetroll der, sier hun.

Heggen som også er forsker ved BARNkunne.

– Mange norske barnehager er dårlige på økonomisk bærekraft, som å vite hvor maten kommer fra. Det kan være å tegne på begge sider av arket og å redusere forbruket, sier forskeren. Hun tror det kan handle om at de fleste norske familier ikke har sparebehov.

Må bli mer enn prosjekter

Forskeren sier alle fire perspektiver må ligge til grunn for en bærekraftig praksis.

– Det kan være utfordrende. Er det så dyrt å sortere avfall at barnehagene ikke kan gjøre det, er det ikke bærekraftig. Noen barnehager sorterer søppel med barna, men samler det i en sekk når barnehagen stenger. Det er verken økologisk eller politisk bærekraftig: Ikke tar vi vare på ressursene, og ikke tar vi barnas bidrag på alvor, sier Heggen.

Å la barna lime sammen søppel som et kunstprosjekt for å gi til foreldrene, som kaster det fordi det ikke egentlig er så fint, er heller ikke bærekraftig, ifølge forskeren.

– Da er det bedre at barna lager leker av melkekartongene. Det er viktig at bærekraftig utvikling blir en del av pedagogikken, mer enn et prosjekt vi jobber med en måned i året, sier Heggen.

Barn som økoborgere

Når personalet blir spurt hvordan de jobber med bærekraft i barnehagen svarer flertallet søppelsortering, ifølge en studie i 120 svenske barnehager i regi av Örebro universitet og Mälardalens högskola. 72 prosent jobber med kildesortering og 23 prosent har kompost.

Førsteamanuensis Veronica Bergan sier studien kan overføres til norske barnehager.

– Det er få barnehageansatte som sier de jobber med bærekraft som samspill i naturen og hvordan vi tenker økonomi, medvirkning, demokrati og politikk, sier hun.

Bergan påpeker at barnehagene er blitt bedre til dette etter at det kom inn i rammeplanen.

– Det er vanskelig å jobbe med bærekraft fordi økonomi kan hindre barnehager i å ha bærekraftige løsninger som hvilke leker og mat de kjøper inn.

Bergan mener barnehagelærerne kan gjøre mye ved å være rollemodeller for barna, fordi barna tar etter voksnes holdninger.

– Ser vi på barna som økoborgere, at barns stemmer kan skape endring, kan vi lære barna å bli bevisst på at de kan påvirke, som å protestere hvis et lekeområde skal bygges ut, påpeker hun.

– Vi lever i et samfunn der vi er nødt til å jobbe med bærekraft om vi skal overleve. Ifølge barnehageloven skal vi lære barna å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.

Påvirke politikken

Daglig leder Ann-Kristin Ytreberg i Miljøfyrtårn sier det betyr mye å få med barnehagene.

– Å bli miljøfyrtårn er ikke noe bare de store selskapene skal være med på. Vi er opptatt av å få med alle generasjoner for å skape bevissthet og presse frem riktig politikk og handling, sier Ytreberg.

Kommer barna hjem og spør hvorfor familien kaster mye mat eller kjører bil i stedet for buss, så vil barna påvirke også de hjemme, ifølge Ytreberg. Blir det kult å arve klær og sykler, blir barna opptatt av gjenbruk i stedet for nye ting.

– Har barna vært med på å dyrke tomater eller gulrøtter skal det litt til før de kaster dem, sier hun.

Ytreberg er opptatt av at det skal være lystbetont å lære om hvorfor vi skal ta vare på naturen. Hun sier de ansatte også kan gjøre konkrete ting, som å redusere energien, sortere søppel og sjekke hvor mye mat de kaster, og bruke dette til kulturbygging, forståelse og nysgjerrighet.

Dobling grønne flagg

606 barnehager har i dag Grønt Flagg. Det er dobbelt så mange som for ti år siden, da tallet var 300.

Barnehagene må oppfylle sju krav for å bli sertifisert, og arbeidet med bærekraftig utvikling må knyttes til barnehagens rammeplan. Barna er med i hele prosessen.

– Det er viktig at barna fra tidlig alder får erfare at de kan være en del av løsningen på klima- og miljøproblemer, slik at de opplever mestring og får handlingskompetanse, sier rådgiver Sigrid Hungnes i Grønt Flagg.

Når barna ser at komplekse miljøutfordringer blir konkrete, lærer de å se sammenhengen mellom egne handlinger og globale utfordringer, ifølge Hungnes. Hun råder barnehagen til å starte med kildesortering, så frø og gjerne lage en kjøkkenhage.

– Skap eierskap til prosjektet. Det skaper mestring og engasjement, sier hun.