– Det er lite søkelys på barn som pårørende

Jeg har pårørendeerfaring. Et barn som strever, og hans søster som ble glemt. All min tid og oppmerksomhet gikk til barnet som strever – helt til den dagen søsteren sa til en fagperson: «Han stjeler mamma'n min fra meg.»

Det var vondt og vanskelig å høre henne fortelle om det til en fagperson, og det gikk et lys opp for meg: Jeg hadde brukt nesten all min tid på broren hennes. Derfor er jeg så opptatt av temaet. Det er så viktig for oss som møter barn og unge i utdanningssystemet, å ha kunnskap og kompetanse på dette området.

En halv million barn er pårørende, viser en samlet oversikt. Da mammaen til Astrid og Jenny fikk kreft, var det viktig for dem å ha normale dager i barnehagen.

– Det er kjempeviktig at barnehagen er et fristed. Det sier kreftsykepleier Sigrid Elisabeth Trandum.

Barna kan få problemer

I mitt arbeid som barnehagelærer og spesial- pedagog opplever jeg i veiledning, kurs og kompetanseheving at det er lite søkelys på barn som pårørende.

Mange barn opplever å ha en psykisk syk forelder, eller at en av foreldrene ruser seg, tar livet sitt eller på andre måter kommer i en svært vanskelig situasjon. Det er rundt 9 000 barn som årlig opplever at en av foreldrene sitter i fengsel. Mange barn er pårørende til søsken med spesielle behov.

Barn som er pårørende, har en høyere risiko for å utvikle psykiske, sosiale og adferdsmessige problemer enn andre barn. Konfliktfylte familiesamspill, dårligere foreldrefungering og omsorgssvikt er noen av konsekvensene av ikke å ivareta denne gruppen barn (Udir.no, Torvik mfl. 2011).

LES OGSÅ: Hanne valgte å være åpen om barnefarens rusproblemer da sønnen begynte i barnehagen. I løpet av et år opplever mellom 6000 og 9000 barn at en av foreldrene havner i fengsel.

Ikke ha hemmeligheter

Anne Kristine Bergem (2018) har i sine foredrag og i boka Når barn er pårørende synliggjort denne gruppen barn ved å si at «barn skal være hovedperson i eget liv», og at «ting som ikke blir snakket om, blir hemmeligheter».

Det er vi som fagpersoner i barnehagen som må fri barnet fra hemmelighold og si at de kan snakke med andre om det som er vanskelig: som at pappa er syk i tankene, eller at onkel sitter i fengsel. Vi må gi barnet informasjon og våge å svare direkte og helt konkret på barnas spørsmål. Vi må spørre barnet: «Jeg vet at mamma er syk. Hvordan er det for deg?» Vi kan for eksempel si: «Mamma har forandret seg etter at hun ble syk. Det er lov for deg å være sint, men du har også lov å være glad. Mamma blir ikke sykere av at du er sint, eller friskere av at du er glad».

LES OGSÅ: – Kan du love å leve til jeg er konfirmert? Barnehagelærer Monica Lund Osther får spørsmålet da hun forteller barna sine at hun har uhelbredelig kreft. For henne har åpenhet vært helt avgjørende.

Trenger mer kunnskap

Jeg vil være med på å synliggjøre barn som pårørende gjennom mitt arbeid ved å belyse det på min arbeidsplass, men jeg kan ikke bære dette ansvaret alene.

Utdanningsinstitusjonene, arbeidsgiverne, kommunene og staten må ta ansvar for å danne systemer og bidra til kompetanseheving og etter- og videreutdanning for oss som står i det direkte arbeidet med barn som er pårørende. Det kan være helt avgjørende for barnas fremtid.

LES OGSÅ: Hvordan snakker jeg med barna om sykdom og død? Her er 8 tips til samtalen.

Slik snakker du med foreldre om sykdom og død.