I løpet av skoletimene hadde vi ikke fri, men en time etter middagen og en time før kveldsmaten fikk vi leke ute i gården, fortalte et av Norges første barnehagebarn, Fredrikke Nielsen som gikk i Bergens Barneasyl i 1844 da hun var sju år. Ni år seinere ble hun Henrik Ibsens favorittskuespiller.

Fredrikke var et av Norges første barnehagebarn

Fredrikke Nielsen begynte i Bergens Barneasyl i 1844. Bare 16 år gammel ble hun Henrik Ibsens favorittskuespiller.

Bente Bolstad
pensjonert barnehagelærer og frilansjournalist
Publisert

I 1850-årene var det 150 barn på 90 kvadratmeter her, og styreren lot gjerne barna overnatte hos seg. På denne tiden hadde barneasylene også skoleundervisning for de eldste barna. Et av dem var Fredrikke Nielsen. «I løpet av skoletimene hadde vi ikke fri, men en time etter middagen og en time før kveldsmaten fikk vi leke ute i gården. Der ute fantes det verken et tre eller en blomst, bare den svarte jorden. Det var svært skittent, for det hadde regnet. Men så snart det var litt oppholdsvær, skulle barna ut», skriver Fredrikke i sine dagboknotater, som er gitt ut i boka Minnen från min barndom och mina första ungdomsår. En av Norges første barnehager eksisterer fremdeles. Det er Bergenes barneasyl. I 1850-årene var det 150 barn på 90 kvadratmeter her, og styreren lot gjerne barna overnatte hos seg.

Les også: Her er starten på den norske barnehagen 100 barn på en voksen var ikke uvanlig i barneasylene, som var de første norske barnehagene. De ansatte var ofte eldre enker med plettfri vandel.

Les også: – Jeg tror barn vil leke mer enn de faktisk gjør

Født utenfor ekteskap

Fredrikke var født utenfor ekteskap og bodde hos en tante på en gård ved Haugesund de første årene. Uten forvarsel ble hun tatt med til Bergen av en kvinne og hennes alkoholiserte mann. Kvinnen viste seg å være jentas biologiske mor. På asylet måtte Fredrikke sy et forkle uten å bli fortalt hvordan. Da hun ikke fikk det til, måtte hun sitte igjen. På lille julaften var det fest på asylet. «Flere av byens fine damer delte ut gaver til barna. De fikk underklær, kjoler, forklær og lignende. De som syntes å være fattigst, fikk mest», forteller Fredrikke i dagboken sin.

Les også: Måten du snakker til barna på, blir deres indre stemme

Kjæresten til Ibsen?

Som 16-åring fikk hun fast jobb ved Det norske Theater i Bergen, der hun spilte flere hovedroller og ble instruert av Henrik Ibsen. Han inspirerte Fredrikke til å bli en moderne skuespiller som vakte betydelig oppsikt. I Bergen var hun høyt elsket. Flere litteraturvitere mener det var et kjærlighetsforhold mellom de to. Hun var uansett et av de første barnehagebarna i Norge.

Les også: Her er Dubais sjustjerners barnehage

En barnehagedag på 1800-tallet

06.00–08.00: Barna levert av foreldrene. Morgenbønn.

08.00–20.00: De største barna fikk undervisning i lesing, skriving, regning og bibelhistorie og øvelse i hoderegning. De største barna hadde 5 timer undervisning daglig i tre økter. Barna var delt i tre aldersgrupper. Den mellomste gruppen fikk noe «skoleundervisning». De yngste lærte regning ved hjelp av kuleramme, fikk trening i å snakke rent og utvide ordforrådet og måtte lære klokka.

Etter første økt på «skolebenken» var det frokost med melk. Etter det gikk barna ut på lekeplassen og hadde gymnastikk.

12.00: Middag: suppe servert i blikk-kopp med melk. Barna som trengte det, ble vasket. Etter middag mer undervisning og ettermiddagsmat.

17.00: Sangøvelser, håndarbeid og håndverk. «De små lægges på Brixser med madrasser for at sove.»

18.00: Aftenbønn med sang.

18.00–20.00: Barna hentes.

Kilde: Asylet i Christiania, brukt som mønsterplan for andre barneasyl i Norge.

Historien

1837: Første norske barneasyl startet i Trondheim.

1838: Gruvesamfunnet Kåfjord i Alta i Finnmark fikk barneasyl.

1840: Strømsøe Børne-Asyl åpnet i Drammen.

1843: Stavanger Børneasyl startet.

1844: Første barneasyl åpnet i Levanger, Drammen, Moss og Halden.

1941: Bergens Barneasyl ble opprettet, fremdeles barnehage under samme navn.

Asylene var heldags daghjem, som skulle gi tilsyn, omsorg og oppdragelse for barn fra to til sju år.

Asylene var ment for fattige barn, eller barn fra familier som ikke klarte å ta vare på barna selv.

Bemanningen varierte, ikke uvanlig med tre voksne på 100 barn.

Barna fikk matservering og kroppsvask.

Målet var å få barna vekk fra gata, gi dem mat og lære dem håndarbeid og å lese og skrive.

Barna spant, vevde, strikket eller gjorde annet håndarbeid og bidro til økonomien i asylene.

første steg barnehagebarn barnehagens historie barnehage barneasyl barnehagepedagogikk

Ledige stillinger:

Powered by Labrador CMS