Vi trenger tid til å sørge for at vi har nok personale som tar imot barna
Debatt: Nå skal barnehagene åpne etter stenging. Ikke etter en vanskelig periode, men i en vanskelig periode.
Publisert
Alle barna som går i barnehagene har vært hjemme lenge. Mange, og de fleste barna, har hatt det fint sammen med mamma, pappa eller begge. Det er viktig å få frem i disse dager.
Åpningen byr på mange utfordringer for hele nasjonen. De minste barna i landet skal først få gå tilbake til normalen, for det har myndighetene bestemt. Men det er ikke problemfritt. De minste barna er også de som ikke kan forholde seg til smittevernet like godt som større barn.
At vi som jobber i barnehagen har en god plan er helt avgjørende for at dette skal gå bra, og for at vi skal fortsette i nasjonal dugnadsånd som handler om redusere smitte.
Men hvordan skal dette gjøres? At dette kommer frem snart og tydelig, er helt avgjørende. Det er kjent at barn ikke blir så syke av viruset, men de er nok smittebærere likevel. Dette skaper frykt hos mange ansatte, sånn er det bare.
Har vi personale nok til å gjøre denne viktige jobben på en god måte? Dette vet vi ikke enda. Vi vet ikke hvem som skal få begynne i barnehagene den 20 april. Noen ansatte har barn som går i barnehage. Er barnehagepersonalet nå under samfunnskritiske yrker? Skal barn til barnehageansatte få starte i barnehagene? Andre ansatte har barn i skolealder. Skal alle fra 1. klasse få begynne på skolen 27. april? Hva med dem som har barn i 5. klasse, de barna er også under 12 år og har krav på at mamma og pappa er hjemme. Det samme har, mener jeg, barna i 6. klasse og 7. klasse - fordi de har hjemmeskole.
Noen sier at vi trenger vikarer nå. Men, er ukjente voksne et godt alternativ til barna i denne tiden der omsorgen er så viktig? Er vikarer trygt i forhold til smittevernet? Det er ikke sikkert.
Hva med de sårbare barna det har blitt skrevet og snakket så mye om. Har noen tenkt over at de velvalgte ordene om barn i gråsonen og barn som allerede er under barnevernet i disse dager kan oppleve stigmatisering. Har de som snakker tenkt over at et eventuelt familiært problem synes svært godt i sitt nabolag i disse dager. Det synes fordi barna har gått til barnehagen. De har vært på bussen med sekken på, og å være på vei til barnehagen i de dager som har passert kan lett bli forbundet med ”vansker” sett ut fra hva fokus fra politikere og media har vært.
Det er helt klart svært viktig at sårbare barn skal få hjelp i denne vanskelige tiden. Jeg er likevel redd for at alle uttalelser har medført at det er nettopp disse barna som blir værende hjemme. Jeg er redd for at foresatte er redd for et stempel i all offentlighet.
Vi må tenke oss godt om nå. Vi må bruke tiden frem til åpning til å handle riktig. Det er vi som jobber i barnehagene og som kjenner familiene som vet hva som er viktig og riktig nå. Sammen med retningslinjer for barn og smitte, som også omfavner ivaretakelse av oss voksne, er det som skal styre oss frem til riktig praksis som ikke stigmatiserer eller krenker noen, og spesielt ikke de sårbare barna.
Vi trenger tid til å sørge for at vi har nok personale som tar imot barna. I noen områder har mange barn tatt noen skritt tilbake i norskferdighetene sine. Vi skal sørge for at dette retter seg igjen. Vi skal sørge for at vi utjevner forskjeller som har blitt synlige i denne vanskelige stengeperioden. Vi skal trygge barn og deres familier i en tøff hverdag. Vi skal stå på som aldri før, uten å vite hvor mange som kommer på jobb og hvem vi skal ta imot av barn.
Bruk tiden til å finne gode løsninger på trygge barnehager.
Vi er i et samfunnskritisk yrke nå. Heia alle som jobber i barnehagene og lykke til med omsorgsarbeidet som er så ubeskrivelig viktig.
