– Det eneste som kan løse barnehagekrisen, er en bedre bemanningsnorm

Fredag 6. oktober ble statsbudsjettet lagt fram. Der kunne vi lese at barnehageprisen kuttes kraftig, noe som vil koste rundt 1,5 milliarder kroner i 2024, mens helårseffekten blir på i overkant tre milliarder. La det ikke være noe tvil. Jeg unner virkelig småbarnsforeldre romsligere økonomi i form av billigere barnehageplasser. Paradokset er bare at tilbudet barna deres mottar stadig blir dårligere i takt med at penger som blir bevilget fra regjeringen går til andre områder enn å løse den stadig større bemanningskrisen i barnehagen.

Den 24. august kunne vi på Utdanningsnytt.no lese at Utdanningsforbundet har gjort en undersøkelse blant 4600 barnehagelærermedlemmer, der 29 prosent sier at de ser for seg å slutte i jobben i løpet av 1-3 år. Bare 10 prosent av barnehagelærerne sier at de ser for seg å jobbe i barnehage i mer enn 10 år til. I en annen undersøkelse sier én av fire barnehagelærere at de sjelden eller aldri får brukt plantiden sin til å planlegge det pedagogiske arbeidet. 

Og hva er så grunnen til denne dystre lesningen? Jo, det som oppgis som grunner til at gode fagfolk gir opp barnehageyrket, er en stressende hverdag i barnehagen, som følge av høyt sykefravær, lite ressurser, urealistiske krav og for lite tid til å planlegge og utføre arbeidsoppgavene. De ansatte får enkelt sagt ikke brukt kompetansen sin samtidig som de blir syke av presset og stresset de daglig opplever.

Politikerne må ta grep

Hvis vi ser dette i sammenheng med søkertallene til barnehagelærerutdanningen, som er i fritt fall, så er det for oss som befinner oss i barnehagesektoren opplagt at stortingspolitikerne er nødt til å ta konkrete og raske grep om den prekære bemanningssituasjonen.

Grunnbemanningen må styrkes. Først da vil arbeidsforholdene gjøre at flere både ønsker og klarer å bli værende, samtidig som det vil bli mer attraktivt å utdanne seg til barnehageyrket igjen. Til et yrke du faktisk får brukt kompetansen din. Slik som bemanningsnormen fungerer per i dag så tvinges barnehager til å begå lovbrudd daglig. Spørsmålet er hvor lenge politikerne kan fortsette å lukke øyne og ører for dette?

Realiteten er at barna ikke får den omsorgen, oppfølgingen og veiledningen de trenger alle timene de er i barnehagen, og at dette utfordrer verdigrunnlaget hos mange barnehageansatte hersker det liten tvil om.

For fem og et halvt år siden deltok jeg på vegne av Barnehageopprøret da vi overleverte 365 #uforsvarlig–historier til daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner og utdanningskomiteen utenfor Stortinget. Foreldreopprøret var også der og leverte 26.000 underskrifter. Ansatte og foreldre stod sammen, og vi krevde bedre bemanning enn den foreslåtte bemanningsnormen som kort tid etter ble vedtatt, en norm de aller fleste hadde fulgt siden 1975.

Alle kronikker og reportasjer de siste ukene oppleves som en reprise av historiene Barnehageopprøret mottok gjennom #uforsvarlig–kampanjen våren 2018. Sektoren hadde allerede for fem år siden befunnet seg under et stort press lenge. Siden den gang har vi hatt en pandemi som sleit ytterligere på de ansatte, da barnehagene måtte være åpne for at hjulene på resten av samfunnet skulle gå rundt. 

Følgene av årelang slitasje

Følgene av årelang slitasje uten å bli lyttet til ser vi nå. Vedvarende skyhøyt sykefravær, flukt fra yrket og stupende tall til barnehagelærerutdanningen. Det sier ganske mye om rammevilkår og arbeidssituasjon når engasjerte og dyktige barnehagefolk advarer andre mot å ta barnehagelærerutdanningen eller slutter for å ivareta den fysiske og mentale helsen sin.

Dette skjer samtidig som vi veit at det eneste som kan løse krisen er en bedre bemanningsnorm som står i samsvar med barnas oppholdstid, og som alle eiere må forplikte seg til å følge, slik at vi unngår forskjellsbehandling av barn alt etter kommuneøkonomi eller eiers prioriteringer. Det er ansvarsfraskrivelse av regjeringen og Stortinget når de ikke sørger for at alle barnehager gis rammer og retningslinjer som legger til rette for en god grunnmur uansett hvor i landet barnehagen ligger og hva slags eier den har.

Barna fortjener og trenger kompetente ansatte i barnehagen, derfor må også de strukturelle forholdene legges til rette slik at profesjonsutøvere får brukt kompetansen sin. Da vil det naturlig nok også bli mer attraktivt å velge barnehageyrket. Dette samsvarer med doktorgradsavhandlingen om sykefravær, som organisasjons-psykolog Benedicte Emilie Langseth-Eide skrev i 2022. Hun mener at noe av løsningen i barnehagesektoren ligger i tilstrekkelig bemanning:

«At man ikke har gjort noe med bemanningssituasjonen i barnehagene er for meg en gåte. Det man driver med nå, er brannslukking. Hun peker på at med høyt sykefravær i barnehagene har man i tillegg til et strukturelt problem i tillegg en lang rekke krav. – Mitt inntrykk er at det ikke tilføres tilstrekkelig ressurser, og da blir det en skvis mellom krav og bemanning. Da må man først gjøre noe med det strukturelle; som rett og slett handler om å få på plass nok folk.» Barnehage.no, 05.04. 2022.

Det må bevilges penger

Det hjelper ikke med fagre ord og løfter om bedre bemanning når det ikke blir satt av penger til det. Når det i stedet for bevilges milliarder av kroner til svømmeopplæring, kompetanseheving og billigere og gratis barnehageplasser som ikke hjelper noe på den prekære bemanningssituasjonen vi står i, så blir det ganske så provoserende. Vi får ikke nødvendigvis sendt personalet på svømmeopplæring eller på kompetanseheving heller, for det følger ikke med midler til å sette inn vikarer for dem. Ikke vil de få brukt kompetansen sin før bemanningen blir bedre heller. 

Her skjer med andre ord det meste i motsatt rekkefølge av det som skal til for å løfte kvaliteten i sektoren. For å ta i bruk litt galgenhumor, så vil jeg si at den mest etterspurte kompetansen i barnehagen de siste årene har vært kreativt brannslukningsarbeid.

Krever mer til bemanning:
– Flere kan velge å slutte

Sjekk din kommune:
– Så mange barnehagelærere mangler vi