Sjekk din kommune:
– Vi mangler så mange barnehagelærere

Det finnes klare regler for hvor høy pedagogisk bemanning norske barnehager må ha. 

Dette er regulert gjennom pedagognormen som setter et maks antall barn per pedagogisk leder i barnehagene. En pedagogisk leder skal være en barnehagelærer eller ha tilsvarende pedagogisk utdanning.

Men én ting er å lage regler, noe annet er å fylle stillingene. 

Status er at over 30 prosent av barnehagene bryter pedagognormen. Og situasjonen har ikke blitt bedre de siste tre årene.

– Vi mangler så mange barnehagelærere. Kommunen lyser ut stillinger om igjen og om igjen, men de får ikke nok søkere. Da ender det med at fagarbeidere går inn i stillinger som barnehagelærere og pedagogiske ledere på dispensasjon, sier Ingunn Solheim Tveten, leder i Utdanningsforbundet Indre Østfold.

Hun forteller at lærermangelen i barnehagene er enda verre enn i skolene, hvor kommunen også sliter med høy bruk av ukvalifiserte lærere.

Tall fra 2022 viser at kun halvparten av de over 30 barnehagene i Indre Østfold kommune i Viken hadde nok barnehagelærere.

Her kan du sjekke om din kommune mangler barnehagelærere:

Kommunen er ikke alene, og flere steder er de enda dårligere stilt. I over 30 kommuner er det ingen barnehager som oppfyller normen. I storkommuner som Lillestrøm, Sandnes, Nordre Follo og Bærum er det under en tredjedel av barnehagene som har nok barnehagelærere. 

Da Lillestrøm skulle rekruttere 41 barnehagelærere i vår, fikk de kun 0,7 kvalifiserte søkere per stilling. Flere av storkommunene rundt Oslo peker på at de lekker både barnehagelærere og lærere til hovedstaden fordi Oslo kommune gir høyere lønn. 

Ifølge Utdanningsforbundet Lillestrøm kan en barnehagelærere sitte igjen med tre millioner kroner mer i lønn gjennom et arbeidsliv, hvis de jobber i Oslo kontra Lillestrøm. 

– Det er krevende å rekruttere barnehagelærere da det oppleves som underdekning av yrkesgruppen i vårt område. Også kommuner som lønner høyere enn Lillestrøm rapporterer om en krevende rekrutteringssituasjon, svarte barnehagesjef i Lillestrøm kommune, Julie Størksen Hagesæter, før sommeren.

For også Oslo kommune sliter med få tak i nok folk, og kun halvparten Oslo-barnehagene oppfyller pedagognormen.

 – Veldig bekymringsfullt

I Senja kommune i Troms og Finnmark er det kun 35 prosent av barnehagene som har den pedagogiske bemanningen som trengs. Situasjonen i barnehagene er enda mer kritisk enn i skolene, forteller leder i Utdanningsforbundet Senja, Kristine S. Wulfsberg.

– Det er veldig bekymringsfullt. 14 av 17 barnehager har måttet ansette med dispensasjon for å oppfylle pedagognormen, sier hun.

Det betyr at personen som ansettes ikke har barnehagelærerutdanning, men isteden får en midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet.

– På grunn av bestemmelser i avtaleverket som regulerer lønn, får de som blir ansatt på dispensasjon lønn som barnehagelærer. Med lang ansiennitet kan de dermed tjene mer enn de med utdanning. Dette er ikke et godt insentiv for å få flere til å ta barnehagelærerutdanning, mener Wulfsberg.

– Det er bemanningskrise

I 2022 manglet det rundt 2600 årsverk med barnehagelærere for at alle barnehager skal oppfyller normen. Det er en forverring fra året før.

Regjeringen gikk tidligere i år ut med et nytt mål om at 60 prosent av de ansatte skal være barnehagelærere. Da vil kampen om barnehagelærerne hardne enda mer til. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at hvis alle barnehager skal nå målet om 60 prosent barnehagelærer, vil det mangle 7000 årsverk med barnehagelærere fram mot 2040.

I tillegg er søkertallene til barnehagelærerutdanningene i fritt fall, og en undersøkelse tidligere i år viste at 1 av 3 barnehagelærere ser for seg å slutte i jobben i løpet av tre år.

– Dette må være en vekker for politikerne. Vi må øke den totale bemanningen og ansette flere barnehagelærere i alle barnehager. Det er bemanningskrise i veldig mange barnehager, sa leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, da disse tallene ble kjent.

Vil øke lønna lokalt

Nå er det kommunevalg, men de lokalpolitiske programmene flommer ikke over av konkrete løfter om å bedre situasjonen i barnehagene.  

I Senja kommune peker både Høyre og Arbeiderpartiet på at de ønsker å øke grunnbemanningen i barnehagene og oppfordre til etter- og videreutdanning som grep for å tiltrekke seg flere barnehagelærere. 

– Det er viktig å huske på at i Senja Kommune, på lik linje med store deler av Nord-Norge, har både offentlig og privat sektor mangel på kvalifiserte fagfolk, skriver 3. kandidat i Senja Høyre, Alexander Asbøl, i en e-post.

Han mener derfor at en del av løsningen også vil handle om å videreutvikle lokalsamfunnene til å bli attraktive plasser å bosette seg.

I Indre Østfold skriver både Senterpartiet og Høyre i sine programmer at de ønsker å arbeide for mer kvalifisert personale i barnehagene, uten å ha noen konkrete tiltak på listen. Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Indre Østfold vil øke bemanningen, og de har et konkret forslag om et rekrutteringstillegg i årslønna til barnehagelærere for å konkurrere med nabokommuner som gir høyere lønn.

– Vi kan ikke tette hele gapet til nabokommunene, men justere det en god del. Sammen med andre tiltak vil det gjør det mer attraktivt å jobbe i Indre Østfold, både i skole og barnehage, skriver Ada Nicolaisen Nyrud, 2. kandidat for MDG Indre Østfold, i en e-post.

Også SV i Indre Østfold vil øke lønna og grunnbemanningen.

– SV har kjempet for å få barnehagelærere definert inn i vår lokale lønnspolitiske handlingsplan med ekstra motivasjonstiltak, som lønn, for å beholde og rekruttere. Vi taper lønnskampen mot nabokommunene, skriver  Åse Kristina Heien, gruppeleder i SV Indre Østfold, i en e-post.

– Blir verre og verre

Kristine S. Wulfsberg i Utdanningsforbundet Senja sier kommunen jobber aktivt med å få ansatte uten utdanning til å ta barnehagelærerutdanning.

– Det har bedret situasjonen i noen barnehager, men totalsituasjonen blir bare verre og verre, sier hun.

Hun forteller at flere barnehagelærere også forsvinner over i andre jobber, for eksempel til skoleverket og privat sektor.

– Begrunnelsen for å bytte er ofte høy arbeidsbelastning, lav lønn, lite tid til pedagogisk arbeid og at de ikke får lønnsmessig uttelling for utdanningen sin, sier Wulfsberg.

Nå håper de å få lokalpolitikerne med på å teste ut økt grunnbemanning i barnehagene.

– Andre kommuner har testet det ut med positiv effekt, og vi er veldig fornøyde med at flere av de politiske partiene nå trekker fram dette som et mulig tiltak, sier hun.

DEBATT Bemanning

Fem forslag til hvordan man kan gjøre barnehagelæreryrket mer attraktivt

To av tre barnehagelærere jobber på fritiden