Krever mer til bemanning i barnehagene:
– Flere kan velge å slutte

Statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem fredag. Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet er skuffet over manglende tiltak mot den lave bemanningen i norske barnehager.

– Regjeringen svikter barnehagebarna når det verken er midler til å løse den akutte bemanningskrisa eller en plan for å nå målet om 60 prosent barnehagelærere, sier Handal i en pressemelding.

Handal synes ikke det er tilstrekkelig at regjeringen anerkjenner problemet. Han mener det må komme mer midler for å løse problemene.

– Jeg forventer at penger til økt bemanning og flere barnehagelærere prioriteres i stortingsforhandlingen om budsjett, sier Handal.

Han viser til at bemanningen i barnehager er mange steder så dårlig at barnehagelærere ikke får tid til å planlegge det pedagogiske arbeidet. 

– Hele én av fire barnehagelærere sier at de sjelden eller aldri får brukt denne tiden. Hovedgrunnen er for dårlig bemanning. Det må bekymre flere enn oss, sier Handal.

Frykter at flere vil slutte

Til Utdanningsnytt forteller Handal at han er «skikkelig oppgitt» over situasjonen.

– Det er en bemanningskrise i norske barnehager som regjeringen er godt kjent med, sier han. 

Han viser til at regjeringen har et klart mål om å styrke bemanningen i barnehagene.

– Nå legger de ikke mer penger på bordet for å nå målene de selv har satt. Det betyr at bemanningskrisen fortsetter og at mange barn får et for dårlig tilbud. 

Handal advarer mot faren for en negativ og selvforsterkende trend, der flere kan velge å slutte i barnehagene.

– Flere kan velge å slutte, fordi situasjonen er så prekær, sier han. 

– Vi har sett fallende søkertall til lærerutdanningene de siste årene. Ser du noen grep i dette statsbudsjettet som kan bedre den situasjonen?

– Det ser ut som regjeringen har bestemt seg for å finansiere utdanningsinstitusjonene mer direkte. De legger til rette for at institusjonene selv skal prioritere pengebruken. Jeg er spent på hvordan det vil slå ut. Men vi må forvente at lærestedene vil jobbe for å gjøre lærerutdanningene mer attraktive.

Samtidig mener han at profesjonsutdanningene har et for lavt finansieringsnivå per hode.

Trekker frem to lyspunkter

Selv om Handal først og fremst er skuffet over barnehagefinansieringen, har han også to lyspunkter å trekke frem fra budsjettet:

• Bevilgningen for å gjøre grunnskoler mer praktiske og varierte. 

• Rentekompensasjonsordningen med en ramme på totalt 8 milliarder til kommunene. Denne skal bidra til finansiering av læringsarenaer og utstyr som skal bidra til praktisk og variert opplæring.

– Dette er positive ordninger, som selvsagt gjerne skulle vært større i volum,  men som er positive, sier Handal.

Brenna: – Kommunenes og barnehageeiernes ansvar

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) forteller at regjeringen er klar over at mange barnehager sliter med rekrutteringen. 

– Regjeringen er opptatt av bemanningssituasjonen, og vi er i dialog med sektoren om dette, skriver Brenna til Utdanningsnytt.

Hun understreker samtidig at det er kommunene og barnehageeierne som er ansvarlige for å sørge for at bemanningsnormen oppfylles.  Samtidig mener hun at regjeringen legger til rette for at kommunene faktisk kan følge dette opp:

– Denne regjeringen prioriterer kommunene. Gjennom å styrke kommuneøkonomien betydelig i hvert eneste budsjett, sørger vi for at kommunene er godt kompensert for å gi folk tjenestene de har krav på, slik som å oppfylle kravene til bemanning, skriver ministeren.

Hun viser til at regjeringen har økt kommunenes frie inntekter for å kunne ta hensyn til økte kostnader til bemanning og flere barnehagelærere. 

– Vi vil fortsette å jobbe for både å øke kompetansen blant de ansatte og se på hvordan vi kan sikre barna nok personale. Derfor foreslår vi å bevilge 790 millioner kroner til kompetanse og kvalitet i barnehage. Med dette viderefører vi den betydelige satsingen på kompetanse og kvalitet som ble lagt inn i 2023-budsjettet, skriver Brenna.