Professor antar at koronaviruset på sikt kan bli styrt av skoleferiene
I løpet av få år kan koronaviruset først og fremst ramme barn. Viruset kan da bli styrt av når skolene og barnehagene holder åpent, mener professor.
Professor i økologi og evolusjon ved Universitetet i Oslo, Nils Chr. Stenseth, har sammen med to forskerkollegaer utviklet en matematisk modell. Den anslår at koronaviruset kan bli en sykdom som i stor grad rammer yngre barn i løpet av få år.
Han trekker fram at store deler av befolkningen allerede har oppnådd immunitet mot koronaviruset, enten gjennom smitte eller vaksine.
– Men de unge har i mye mindre grad blitt utsatt for smitte, og vil dermed heller ikke være immune. Det er all grunn til å forvente, og det viser analysene våre, at viruset vil endre seg fra en sykdom som først og fremst går på eldre til en som går på yngre aldersklasser, sier Stenseth til NTB.
Les også: FHI mener barn i Oslo bør redusere sosial kontakt på fritiden
Kan bli styrt av skoleruta
Stenseth sier videre at han mener koronaviruset i stor grad vil bli styrt av skole- og barnehagemønsteret.
– Når skolen og barnehagene er stengt i feriene, er det lite smitte. Når de åpner, blir det mye smitte. Det er det vi ser med en del andre sykdommer, sier Stenseth.
– Det blir mer eller mindre slik det pleier å være med forkjølelse og influensa, legger professoren til.
Han mener likevel det er grunn til å ta koronaviruset på alvor i en god stund framover. Men hvor lenge, det er han ikke sikker på.
– Det er veldig mye som kommer som julekvelden på kjerringa her. Nå er det veldig mye smitte, men det er relativt få innleggelser. Det betyr at vi begynner å nærme oss en periode der sykdomsbildet blir mye mindre alvorlig enn det har vært, sier han.
Store endringer i viruset
Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo mener det er helt opplagt at viruset ikke forsvinner når det har fått spre seg så mye.
Hun trekker fram at det samme har skjedd før. Det er i dag fire koronavirus som sirkulerer og forårsaker rundt 20 prosent av forkjølelsene i befolkningen i alle aldersgrupper.
– Det er det mest sannsynlige scenarioet på sikt for dette koronaviruset her, sier Grødeland til NTB.
Selv om bare unge ned til 12 år framover skal få vaksine, blir ikke koronaviruset bare en barnesykdom i framtiden, mener vaksineforskeren. Årsaken er at viruset endrer seg, slik som tidligere koronavirus og influensa.
Les også: FHI: – Risikoen ansatte i skoler og barnehager utsettes for er akseptabel
Kan bli nye vaksiner for eldre
– Det er et virus som barn vil bli eksponert for og vil danne en gradvis forbedret immunitet mot. Det betyr ikke at vi som voksne ikke vil være eksponert for det. For akkurat som med forkjølelse og influensa endrer disse virusene seg så mye at det er en befolkningssykdom – man danner immunitet fra barnsbein av og oppover. Det er ikke en barnesykdom av den grunn, sier Grødeland.
For eldre og risikogrupper vil koronavaksiner bli aktuelt også i framtiden, selv om immuniteten i befolkningen vokser og viruset dermed ikke blir like hardtslående, mener hun.
– Dette er fordi det som kan være en forkjølelse for friske voksne, kan være noe helt annet for risikogruppen.
Kan ta et par år
Det trenger ikke å ta så veldig lang tid før koronaviruset blir et uskyldig forkjølelsesvirus, tror vaksineforskeren, men det er veldig stor usikkerhet rundt dette.
– Jeg vil gjette, med trykk på gjette, at det vil ta et par år. Det er løselig basert på erfaringen med spanskesyken, hvor det tok et par år før viruset ble endret til et vanlig sesonginfluensavirus. Det er egentlig helt sinnssvakt at et virus som dreper 50 millioner mennesker, et par år etter bare er en vanlig sesonginfluensa. Det sier en del om hva som skjer i befolkningen, sier hun.
God vaksinedekning kombinert med stor spredning av viruset i store deler av verden, gjør det ikke usannsynlig at dette også kan skje med koronaviruset. Men med stor internasjonal spredning er det heller ikke utenkelig at det kan komme nye varianter som gjør at det vil ta lengre tid, ifølge Grødeland.
(©NTB)
