Sjeføkonom Erik Orskaug i Unio

Lønnsoppgjøret 2022

Unios sjeføkonom reagerer på LO-uttalelse

Unios sjeføkonom Erik Orskaug stusser over uttalelsene til LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad. Han mener høyere prisvekst enn forventet er en grunn til at offentlig sektor bør få et bedre resultat enn frontfaget.

Publisert Sist oppdatert

I et intervju med NRK.no fredag uttalte Bjørnstad at anslaget for prisveksten i 2022, som Teknisk Beregningsutvalg (TBU) la frem i februar, var for lavt. TBU anslo prisveksten til 3,3 prosent.

Ifølge Bjørnstad, som selv er en del av utvalget, var årsaken at de regnet med halvert elavgift resten av året. Men slik ble det ikke. Det var bare i de tre første månedene i år at elavgiften ble kuttet med 47 prosent. Resten av året er avgiften redusert, men bare med 9 prosent.

Erik Orskaug, sjeføkonomi i Unio, stiller seg bak Roger Bjørnstads resonnement. Orskaug sitter også selv i Teknisk Beregningsutvalg.

Men han stusser over at Bjørnstads utspill kommer nå.

– Da Teknisk Beregningsutvalg la frem sin prognose kommenterte vi i Unio raskt at en forutsetning for at den skulle slå an, var at elavgiften ble halvert ut året. Den forutsetningen ble ikke kommentert fra LOs side mens frontfaget forhandlet, sier Orskaug.

– Vi ba også frontfagspartene om å sende et brev til regjeringen hvor de blant annet skulle be om at et bidrag fra regjeringen inn i lønnsoppgjøret var å videreføre den lave elavgiften. Men det ble ikke prioritert, sier han.

– Offentlig sektor bør få mer

Helt i starten av april kom forhandlingene i frontfaget i havn. Resultatet fra oppgjøret gir en lønnsøkning på 3,7 prosent. Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, var fornøyd.

– Nå får vi en lønnsramme som gir høyere lønnsvekst enn det som er forventet prisvekst. Det er en viktig seier for norske lønnsmottakere, uttalte han til NTB.

Men prisveksten viser seg altså å bli høyere enn beregnet.

I offentlig sektor er man imidlertid ennå ikke i mål med årets oppgjør. Der endte forhandlingene i brudd i slutten av april.

LOs Roger Bjørnstad sier han likevel forventer at offentlig sektor også lander på samme resultat som frontfaget, altså 3,7 prosent.

– Så løpet er jo kjørt for at dette tas inn i årets lønnsoppgjør, sa han til NRK.

Denne uttalelsen har også Unios Erik Orskaug merket seg.

– For meg er dette heller nok et eksempel på at offentlig sektor bør få et høyere lønnstillegg enn frontfaget. Hvis prisene øker nå, så er det også slik at industrien har mulighet til å ta igjen dette i lokale forhandlinger. Det har vi ikke på samme måte i offentlig sektor, sier han.

Det lykkes ikke Utdanningsnytt å få tak i Roger Bjørnstad fredag ettermiddag.

Les også: Lærerne har fått mindre enn frontfagsrammen gang på gang

Står på kravet

Forhandlingene i KS er i disse dager i mekling hos Riksmekleren. Forhandlingsleder for Unio kommune, Steffen Handal har understreket at de står fast på kravet om et høyere resultat enn frontfaget.

– Vi må sikre reallønnsvekst for våre medlemmer. Og vi har som mål å ta igjen etterslepet, sa Unios forhandlingsleder Steffen Handal til Utdanningsnytt.

En rapport utarbeidet av partene i 2020 viste hvordan lønnsveksten til lærerne har blitt hengende etter resten av kommunesektoren etter at forhandlingsansvaret ble overført til kommunene i 2004.

– Vi har store forventninger til dette oppgjøret, sa Handal.

Meklingsfristen er satt til 23. mai.

Kommer ikke partene til enighet innen da, blir det streik fra 24. mai.

Les også: LO og kommunene undergraver den norske modellen, velferdsstaten og det grønne skiftet

tariff 2022 barnehage unio frontfagsmodellen lønnsoppgjør skole steffen handal

Dette krangler Utdanningsforbundet og KS om

Frontfagsmodellen

Hva er det? Konkurranseutsatt næringsliv forhandler alltid først av lønnsoppgjørene. Dette kalles frontfaget, og i praksis er det ansatte i industrien. Resultatet herfra skal være en norm for lønnsveksten i alle de andre forhandlingsområdene. Hvis denne frontfagsrammen blir 3 prosent, bør ikke resultatene i de andre oppgjørene ende så langt over eller under 3 prosent.

Hvorfor gjør man det slik? I praksis betyr det at de konkurranseutsatte næringene legger stramme føringer for resten av lønnsoppgjørene. Slik unngår man at lønnsveksten i disse næringene blir høyere enn det bedriftene tåler. Da må lønnsveksten være tilpasset den økonomiske situasjonen for de private bedriftene på forhandlingstidspunktet. Ved at konkurranseutsatt næringsliv får legge lista, skal det også sikre at de er konkurransedyktige i kampen om arbeidskraft.

Hva er bra med modellen? Store arbeidstakergrupper får nokså lik lønnsutvikling, så lønnsforskjellene i Norge er relativt sett små. Man mener modellen bidrar til lavere arbeidsledighet og høyere sysselsetting, og at den sikrer konkurransekraften i næringslivet.

.

.

Privat sektor drar i fra

De siste to årene har privat sektor sprengt rammen fra frontfaget.

Hvordan kan det skje? Rammen fra frontfaget er et anslag, og først året etter kommer fasiten for hvordan lønnsveksten faktisk har vært. Hvis frontfagsrammen var 3 prosent, kan det allikevel være sektorer hvor lønningene økte med 5 prosent – da har de sprengt rammen. De siste to årene har privat sektor sprengt rammen, mens offentlig sektor har fulgt rammen. I praksis betyr det at lønningene i privat sektor i denne perioden har dratt fra.

Kampen om etterslepet. Dette har ført til kraftig irritasjon blant arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor. De krever at etterslepet tas igjen. Det kan kun skje om offentlig sektor får høyere lønnsvekst enn privat sektor i dette oppgjøret.

Striden om frontfagsmodellen. Norm og tak er to ord som stadig dukker opp. Fagforeninger i offentlig sektor mener arbeidsgiver bruker rammen fra frontfaget som et absolutt tak i lønnsforhandlingene. Dette til tross for at rammen kun skal være en veiledende norm. Disse fagforeningene mener frontfagsmodellen ikke fungerer etter hensikten hvis kun offentlig sektor følger rammen fra frontfaget.

Hva mener arbeidsgiversiden? KS forhandler på vegne av kommunene. De peker på at kommuneansatte de siste årene samlet sett har hatt litt bedre lønnsvekst enn frontfaget. Derfor mener de frontfagsmodellen fungerer som den skal, hvor det veksler fra år til år hvem som får mest av privat og offentlig sektor, men hvor utviklingen over tid viser tilnærmet lik lønnsvekst.

Siste fem oppgjør viser at lærerne sakker akterut:

15 år med svakere lønnsvekst

Før oppgjøret i 2020 utarbeidet partene en rapport, hvor de spesifikt så på lønnsutviklingen for lærere med godkjent utdanning (lærer, adjunkt, lektor).

Rapporten viste at:

  • lærerne har hatt 14 prosentpoeng lavere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunen.
  • årsakene i nokså liten grad kan forklares med strukturelle forhold som lavere ansiennitet i lærergruppen over tid eller endringer i kompetanse i gruppen.
  • det meste av gapet oppsto før 2009, mens forskjellene har vært mindre etter det.

KS peker på at lærerne uansett er blant de høyest lønnede i kommunesektoren. Når oppgjørene gis som prosenttillegg, vil det gi størst lønnsøkning i kroner for de med høyest lønn i utgangspunktet.

Utdanningsforbundet mener dette er som det skal være, siden lærere er en gruppe med lang utdanning, og at det derfor er irrelevant for å forklare dårlig lønnsutvikling.

Klinsj om lærerrekruttering

Hvor vanskelig er det å få tak i arbeidskraft? Det står ofte sentralt i lønnsforhandlinger.
Hvis arbeidsgivere sliter med å få tak i folkene de trenger, kan de være mer villige til å øke lønningene.

Han viste til en undersøkelse fra KS hvor kun fem prosent av kommunene svarte at det var «meget utfordrende» å rekruttere lærere, mens over halvparten mente sykepleierrekruttering var «meget utfordrende». Han argumenterte for at eldrebølgen gjør at ressurser må vris fra oppvekst til omsorg, altså fra barnehager og skoler til eldreomsorg og helsetjenester.

Han mener KS underspiller at flere tusen ukvalifiserte lærere jobber i norsk skole, at det virker som KS ikke har noen intensjon om å bytte ut disse med kvalifiserte lærere. Handal viste også til en undersøkelse Respons Analyse gjennomførte blant 300 rektorer, hvor 25 prosent svarte at det er «svært vanskelig» eller «ganske vanskelig» å skaffe kvalifiserte lærere til ledige stillinger.

Dette mener KS

... om lærernes lønnsutvikling

Kommunene har hatt kraftig økning i ansatte med høyere utdanning. KS viser til at det trekker opp lønnsveksten for de ansatte som ikke er lærere, uten at det stammer fra resultatene fra lønnsoppgjørene.

Lærerne er blant de høyest lønnede i kommunal sektor. Da lærerne ble en del av KS-området i 2004 var lærernes lønnsnivå om lag 15 prosent høyere enn gjennomsnittet i kommunen. I 2019 var snittlønnen fortsatt rundt åtte prosent høyere, ifølge KS.

Lærerne får de samme sentrale tilleggene som andre med samme utdanningsnivå i kommunene. KS mener det ikke gir mening å se isolert på lønnsutviklingen for lærere, fordi den oppdelingen ikke eksisterer i tariffavtalene. De peker på at det er stor variasjon i utdanningslengde, lønnsnivå og lønnsutvikling innenfor lærergruppen.


... om pandemiårene

  • Lærerstreiken forskjøv virkningstidspunktet for lønnstilleggene i fjor. Det reduserte lønnsveksten med 0,2 prosent for lærerne.
  • Bemanningssituasjonen under pandemien: Flere lærere uten godkjent kompetanse er brukt, det har trukket lønnsveksten ned.
  • Lærerne har fått mindre i lokale forhandlinger sammenlignet med andre grupper.

Kilder TBU-rapport 2022, nettsidene til Utdanningsforbundet og KS, rapporten «Partssammensatt utvalg: Lønnsutvikling for undervisningsansatte sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området», Kommunal Rapport, Dagsavisen, E24.

Powered by Labrador CMS