Lærerne har fått mindre enn frontfagsrammen gang på gang

Anne Lise Solbakk, leder i Skolenes Landsforbund, Nordland, skriver den 2.05, et svar til mitt innlegg av 30.04. med overskriften «Det som virkelig betyr noe, er kampen for lærernes lønnsutvikling». Ja, Solbakken, det er nettopp dette det dreier seg om.

Nå skal ikke jeg opptre som talsperson for Utdanningsforbundet eller Unio, men jeg tar utgangspunkt i følgende disputt mellom Fellesforbundets leder og vår leder. Jørn Eggum sier at «Unio får stille seg i kø, og når de forhandler får de gjøre sin prioritering innenfor rammen. For det gjør vi i frontfaget.»

Les også: LO og kommunene undergraver den norske modellen, velferdsstaten og det grønne skiftet

Leder i Skolenes landsforbund, Mette Walker, støtter Fellesforbundet. Steffen Handal svarer: «Jørn Eggum misforstår spillereglene i frontfagsmodellen. – Frontfagsmodellen åpner opp for at grupper som sakker akterut, eller opplever rekrutteringsproblemer, kan få særskilte tiltak. Det er situasjonen for utdanningsgruppene i offentlig sektor nå.» I mitt innlegg viser jeg til Holden 3-utvalgets innstilling som sier det samme om mulighetene i frontfagsmodellen.

Vi har mange bevis de siste årene på at industrien og andre grupper i privat sektor får et langt bedre oppgjør enn det frontfagsrammen utgjør. Dette er mulig på grunn av flere glidningsmuligheter som lokale oppgjør og bonusordninger. Det har vi i liten grad i offentlig sektor. Særlig lærerne har fått mindre enn frontfagsrammen gang på gang. Dette enkle faktum er det som gjør at vi krever at man må gå utover rammen for lærerne denne gangen.

Så lenge LO sier at vi må holde oss innenfor rammen, vel vitende om at det betyr mindrelønnsutvikling for lærerne i forhold til industrien og andre grupper, så er LO bakstreversk og ikke villig til å innse problemene med rekruttering av høyt utdannete i offentlig sektor.

«Hva er egentlig agendaen?», spør Solbakk om mitt og andres utspill i det siste. Jo, det skal du få ganske klart: Vi vil ivareta interessene til våre medlemmer med høy utdanning og avansert kompetanse slik at vi kan opprettholde en konkurransedyktig offentlig sektor og en velfungerende velferdsstat. Alle som motarbeider denne enkle strategien er ikke på lag med oss, med et godt offentlig tilbud til publikum, høyt kvalifiserte velferdstilbud og god kompetanse til opplæring av barn og unge til det grønne skiftet. Det er vår agenda.

Solbakk skriver mye om solidaritet som om vi ikke vet hva det er. Mener du det er solidaritet at utdanning og kompetanse ikke skal telle i lønnsfastsettelser? At vi skal akseptere stadig lavere reallønn fordi ufaglærte og lavtlønnsgrupper skal få mer? At vi på denne måten skal få en svakere offentlig sektor? Kan det tenkes at det er grupper innenfor LO som man i større grad kan be om solidaritet fra?

Nei, LO er ikke vår hovedmotstander, men det er påfallende hvor aktive dere har vært til å kritisere vår strategi for å opprettholde god utdanning og en god velferdsstat.

Idar Notøy

Styremedlem i Utdanningsforbundet Nordland