- Kravet til yrkessjåfører kan ikke være strengere enn kravet til lærere

Både kommuner, fylkeskommuner og også Norsk organisasjon for asylsøkere er positive til Kunnskapsdepartementets forslag om å innføre krav om to års botid i Norge før ansettelse i skole eller barnehage.

Men der noen mener to år bør være grensen, tar andre til orde for at kravet burde være strengere. Både Utdanningsforbundet og Bufdir skriver i sine høringsuttalelser at fire år er et rimelig krav – det samme som gjelder for yrkessjåfører.

- Barn i barnehage og skole er under de ansattes omsorg i større grad enn de er under en drosjetransport, og kan derfor være særlig utsatt for overgrep, skriver Bufdir.

- Dersom hensynet til å beskytte barn mot overgrep, og hensynet til at innvandrere skal komme raskt ut i arbeidslivet, taler for to ulike løsninger, må den løsning som best ivaretar barnets interesser, veie tyngst, mener de.

Bufdir foreslår riktignok et unntak for statsborgere fra tredjeland som kan fremlegge troverdige politiattester fra tidligere bostedsstater, så fremt disse er like de norske.

Les også: Minst 28 overgrepssaker i skole og barnehage i 2017

- Vil uansett ta tid før ansettelse

Også Utdanningsforbundet stiller spørsmål ved at lærere skal ha kortere botidskrav enn yrkesjåfører. De påpeker at det uansett er lite realistisk å bli ansatt i barnehage og skole umiddelbart etter ankomst i Norge.

- Læreryrkene har krav til formell kompetanse. Det må bety at også nyankomne må inneha lærerutdanning som er tilsvarende norske lærerutdanninger. Det stilles også relativt strenge krav til norskspråklig kompetanse for å kunne bli tilsatt i norsk skole og barnehage, skriver forbundet i sitt høringssvar og fortsetter:

- Mest sannsynlig vil nyankomne lærere fra utenfor EU-EØS-området ha behov for kompletterende lærerutdanning. Introduksjonsprogrammet varer som hovedregel to år. Slik vi vurderer det, må man anta at lærerutdanningen vil komme i tillegg til de ovenfor nevnte to år til å oppnå de norskspråklige kravene for tilsetting. For praksisopplæring i læreryrkene kreves også politiattest.

Les også: Lærerens viktige rolle i forebygging av overgrep

Skepsis i PBL

Men ikke alle er like begeistret. De internasjonale skolene frykter at et botidskrav vil gjøre det umulig for dem å rekruttere lærere. Hos Private Barnehagers Landsforbund, PBL, er de også skeptiske til departementets forslag.

- Et slikt krav vil stenge ute personer som kan være store ressurser for barnehagene og dersom folk blir stående utenfor arbeidslivet i for eksempel to år vil det være uheldig for integreringen. Barnehagene må heller ha andre gode systemer og rutiner - som referanse- og attestsjekk, opplæring og oppfølging, som så langt det er overhodet mulig sørger for at folk som ikke er egnet, heller ikke får jobb i barnehager og skoler, sier kommunikasjonssjef Marius Iversen.

De frykter man også at et slikt krav vil skape fordommer mot personer fra enkelte land, ettersom botid-kravet kun vil gjelde personer som kommer fra land utenfor EØS.

- Oss bekjent er det ikke konkrete saker eller statistikk som viser at disse er overrepresentert i volds- eller overgrepssaker i barnehage og skole. At en person kommer fra utenfor EØS kan ikke i seg selv føre til at de skal være underlagt andre regler, sier Iversen.

Les også: Sanner vil styrke integreringen

- Men med dagens reglement vil ikke en politiattest være særlig mye verdt om den kun gjelder for kort tid?  

- Politiattester er viktige, men jeg tror man skal huske på at heller ikke de er noen garanti.  Barnehagene må uansett gjøre gode og strenge helhetsvurderinger før en ansettelse. Og med de nye språkkravene vil det uansett gå noe tid før man er klar for jobb i barnehage.