Debatten om standardisering handler ikke om privat eller offentlig

Utdanningsnytt har i de siste dagene tatt opp debatten om barnehagekjeder som pålegger barnehagelærere å bruke spesielle metodiske opplegg. En barnehagelærer fra Læringsverkstedet er intervjuet i bladet, og hun bekrefter det samme som kommer fram i Hanne Fehn Dahles doktoravhandling, nemlig at standardisering er en utbredt praksis i private kjeder.

Det er bra at Utdanningsnytt har valgt å reise en debatt om standardisering, og det er flott at vi får forskning på dette området. Men det er, ut fra Utdanningsforbundets erfaring, ingen grunn til å isolere dette problemet til private barnehageeiere. Dette er en praksis som finnes i både kommunale og private barnehager, nyanser og omfang vet vi foreløpig for lite om.

Les også: Vi trenger mer kunnskap om hva som gir gode barnehager for barna

Mange barnehagelærere er sinte

Utdanningsforbundet har etter reportasjen fått flere henvendelser fra barnehagelærere som jobber i Læringsverkstedet. De er sinte fordi de opplever at reportasjen gir et feil inntrykk av deres profesjonsutøvelse. De kjenner seg ikke igjen som kneblet og styrt. Mange opplever seg heldigvis som autonome barnehagelærere, som jobber på en reflektert måte med barns rett til medvirkning og lek.

Jeg tror at vi lager et falskt bilde av fenomenet standardisering ved å knytte dette særlig til private barnehagekjeder. Ut fra min erfaring er standardiseringen like vanlig i kommunale barnehager. Vi kjenner flere eksempler på kommuner som har pålagt sine ansatte å bruke spesielle pedagogiske programmer eller vurderingsmetodikk.

Standardiserte årsplaner

Jeg tror også at standardiseringen påvirker barnehagene på helt ulike måter. I reportasjen i Utdanningsnytt nevnes det at kjeder har en mal for årsplanen, og at de ulike barnehagenes årsplaner ser nesten identiske ut. Jeg mener det er sørgelig, fordi rammeplanarbeidet i utgangspunktet er ment som en pedagogisk prosess som skal utvikle barnehagens praksis og gi rom for barns og foreldres medvirkning.

Mange kommuner har imidlertid også standardisert årsplanen. Et eksempel er Oslo kommune. De har til sammen ni såkalte standarder for sine barnehager, og en av disse beskriver hvordan årsplanen skal skrives. Går man inn og søker på noen av kommunens barnehager, vil man finne at årsplanene ser svært like ut, og at de referer og siterer til de åtte andre standardene.

Oslo har hatt en opprydning av sine standardiseringsverktøy, men de finnes der altså fortsatt. Vi er også kjent med at bydeler i Oslo pålegger sine barnehager å arbeide med kartlegginger eller tester.

Les også: – Får ukentlig henvendelser fra barnehagelærere i kjedebarnehager

Les også: – Full metodefrihet i Læringsverkstedet

Likt betyr ikke bedre

Det er nok ulike motiver ligger bak ønsket om å strømlinjeforme barnehagenes arbeid. Noen ganger er det et ønske om å frita personalet for administrativt arbeid, og da er det bra.

Men når man strømlinjeformer de pedagogiske prosessene, fører dette til at barnehagelærere mister kreativitet og mulighet for skjønnsutøvelse og mulighet til å tilpasse og utvikle sitt arbeid sammen med barnegruppa.

PBL-leder med kraftig kritikk av barnehageforsker

Prosessene rundt utvelgelse av innhold innebærer begrunnelse og bevisstgjøring, dette blir borte med standardiserte verktøy. Jeg vil benytte anledningen til å minne om de gode rådene som Lærerprofesjonens etiske råd har gitt til bruk i vurderingen av pedagogiske verktøy: Oppfordring til ledere og lærere i skole og barnehage: Gjør etiske vurderinger og sett foten ned når det er nødvendig! — LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD (laereretikk.no)

Noen ganger er bruken av standardiserte verktøy også et bevisst valg for å tjene penger, for eksempel hvis barnehageeier har lisens på verktøyet. Utdanningsforbundet advarer sterkt mot kommersialisering av innhold og metoder i utdanning. Dette er utbredt i mange deler av verden, men fører i liten grad til bedre og mer tilgjengelig utdanning for alle.

Men eier kan også standardisere for å spare penger gjennom store innkjøp. Det siste kan like gjerne skje i kommuner som i private kjeder. Dette kan bety at man sparer seg til et fattigere pedagogisk miljø, uten et mangfold i arbeidsmåter og deling av erfaringer.

Hva er god eierinvolvering?

I evalueringen av rammeplanens implementering kommer det fram at eiere har en svært ulik tilnærming til i hvilken grad de snevrer inn barnehagenes pedagogiske arbeid. I rapporten nevnes også praksiser som kan synes i strid med rammeplanen, for eksempel når eiere pålegger barnehagene å lage progresjonsplaner for hvert årstrinn. Vi har altså god bruk for en diskusjon om standardisering i barnehagen, og om hva som er god eier-involvering. Men denne debatten bør ikke føres langs aksen privat – offentlig. Jeg er glad for at barnehagelærere som føler seg framstilt som uprofesjonelle, hever røsten.