Barn leker for å ha det gøy - ikke for å lære
Lek kan føre til læring, men barn leker i all hovedsak for å leke og ha det artig.
Til og med FNs barnekomite har i en generell kommentar gitt uttrykk for at det er viktig at barn kan leke fritt, uavhengig av om de lærer noe av det.
Maria Øksnes er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hun er utdannet førskolelærer og har en doktorgrad i pedagogikk. Hun har utgitt boken Lekens flertydighet (2010) og er redaktør for antologien Barndom i barnehagen: Lek (2017).
Nytteverdi
At lek er læring, er noe som blir gjentatt av både politikere og forskere, men Øksnes er ikke enig i at all lek er læring.
– Barn leker for å ha det artig og det er viktig for dem. Nyere forskning viser at det er svakt belegg for å si at de lærer av å leke. Om de gjør det, er det en bieffekt, men det er ikke målet med leken, forklarer Øksnes.
– Hvorfor har da mantraet om at lek er læring festet seg?
– I vårt samfunn er en opptatt av å tenke økonomi og at en investerer i fremtiden, derfor blir også lek og fritid satt inn i en økonomisk sammenheng. At alt skal ha en nytteverdi. Men sånn kan det ikke være. Hverdagene kan ikke bare bestå av aktiviteter som skal ha en instrumentell nytteverdi, mennesker har også behov for å gjøre ting som har egenverdi, forteller Øksnes.
Les denne: Jenter og gutter leker forskjellig på lekeplassen
– Men barn og unge lærer vel noe av å leke, sånn som samspill med andre?
– Ja det kan de gjøre, men det er ikke målet med leken.
– Har den frie leken noen verdi?
– Ja, den er knyttet til glede, moro og velvære. Sånn som vi voksne har behov for ferie og fritid, har også barn behov for å gjøre ting de selv synes gir glede og er moro. Det er da også et varsku at FN fant ut at det var viktig å komme med en kommentar om sine bekymringer for den frie leken.
Lekfordervere
At voksne er med på leken og av og til styrer den, synes Øksnes er bra, men en skal passe seg for å ødelegge den frie leken.
– Jeg tror de fleste som jobber i barnehage er flinke til å la barn leke med en tanke om at lek skal være morsomt. Politiske føringer kan imidlertid signalisere at voksne skal styre leken mot mål de har fått definert. Skal de delta må de bidra til å berike leken, ikke rette oppmerksomheten mot læring.
– Barn er jo vitebegjærlige og vil lære. Er det feil?
– Selvfølgelig ikke. Det skal en oppmuntre til. Det er balansen som er viktig. Vi voksne er de som bestemmer om barn skal måles på hva de kan, det er ikke lekens begrunnelse. Barn regner ikke den læringsstyrte leken (veiledet lek) med pedagogiske mål i sikte som lek, men som noe helt annet.
– Ja barn leker, på lik linje med løveunger som leker. De leker heller ikke for å bli bedre jegere, men kun fordi de har lyst. Kanskje lærer de også noe, men det er ikke det som er viktigste. Leken blir oppfattet som noe unyttig og barn blir underlagt stramme linjer og pedagogiske mål. Den spontane leken står i fare, den må vi hegne om fordi den har egenverdi for barn, sier forskeren.
