For mange ansatte i barnehager har måltidene lenge vært en kilde til stress og frustrasjon
Debatt. Flere bør reflekterer over om daglig matlaging er den beste måten å oppfylle barnehagens mandat.
La meg først slå fast det opplagte: Sunn mat er viktig for barn og å være med å lage og å smøre egen mat gir barn nyttig læring og selvstendighetstrening.
Jeg tror ingen er uenig i at det ideelle i barnehagen er at de får servert sunne og gode, gjerne varme, måltider laget til på stedet av kompetent personale.
Forberedelser og etterarbeid til måltider kan være gode og lærerike situasjoner for barn. For at det skal være en god pedagogisk aktivitet trengs det tilrettelagte kjøkken, gode planer, gjennomtenkte valg og en aktiv ansatt. Og ikke minst tid.
Jeg mener det er veldig lurt å bruke kjøkken og måltid som arena for samspill og læring. Mange fagområder som kan flettes inn, samtidig som barna får være i en liten gruppe. Det er noe i ordtaket «jo flere kokker …» og, ut fra alder og andre faktorer, er det ofte ikke ideelt med så mange som 6 store eller 3 små på kjøkkenet, og vi vet at aktivitet i små grupper fremmer blant annet vennskap.
Samtidig er det viktig å være bevisste hva vi må prioritere bort ved å tilby å lage til måltider i barnehagen.
Les også: Barnehagen har egen kokk og tre måltider om dagen uten at foreldrene betaler matpenger
Ofte er hele dagen og uken organisert og planlagt ut fra å lage til og rydde etter måltider.
Hvis barn skal være med i alle faser til de tre daglige måltidene vil det fort gå mer enn 4 timer per dag, inkludert selve måltidet. Altså 4 timer av barnehagens åpningstid, kanskje halvparten av tiden et barn er i barnehagen. Ikke en gang i blant, men hver dag. Og det går jo ikke, så mange dager er ikke alle måltidsforberedelser og etterarbeid en pedagogisk aktivitet. Da er det en ansatt som fikser det meste, enten fysisk uten barn eller med begrenset tilgjengelighet for de barna som eventuelt er tilstede.
Det er ikke uten grunn at styrere i undersøkelser mener at en ansatt på kjøkkenet er den ekstra ressursen som ville vært mest merkbar og frigitt mest tid til barna. For det går mye tid til måltider, og sammen med andre tidstyver i barnehagene er resultatet at de ansatte ikke får vært sammen med barna på barnas premisser.
I perioder ser jeg at ansatte opplever mat og kjøkken som en ekstra byrde og krevende for organiseringen, som noe som går ut over barnas lek, andre aktiviteter og til tider også sikkerhet når en ansatt må gå fra barnegruppen på grunn av det.
Selv om mat er et grunnleggende behov er samfunnsmandatet vårt mye større enn det.
Vi skal ivareta ansvaret for behovet for lek og omsorg, læring og danning. Det krever tilgjengelige ansatte som har tid til å møte barna der de er. Det kan vi ikke hvis vi er alene med store grupper barn, uansett årsak.
Les også: Da barnehagen jobbet for å få gode samtaler under måltidet, fikk de flere barn til å snakke
Manglende oppfølging fra ansatte har så mange konsekvenser, alt fra manglende språklæring til de enda mer alvorlige som mobbing og dårlig selvfølelse. Matlaging er en naturlig del av pedagogikken, men er det riktig at det skal prioriteres hver dag, hver uke, hele året?
For foreldre er det umulig å vite hvordan matlaging påvirker arbeidet i barnehagen og hvordan det påvirker deres barns voksenkontakt.
For mange barnehage-eiere er det et konkurransefortrinn å kunne tilby fullkost eller lignende i barnehagen og politikere sier det er opp til den enkelte barnehage hvordan de prioriterer. Det er derfor ansatte som må reflektere, dokumentere og informere om fordeler og ulemper ved at barnehager tilbyr mat til måltidene uten å ha ekstra bemanning.
For mange ansatte i barnehager har måltidene lenge vært en kilde til stress og frustrasjon, og jeg leser at korona- tiden for mange har vært en øyeåpner for hvor mye tid man frigjør til lek og tilstedeværelse med barn når de har med matboks i stedet, selv om det også er fordeler med smørelunsj.
Mitt håp er at flere evaluerer og reflekterer over om daglig matlaging er den beste måten å oppfylle vårt mandat ut fra barnehageloven og rammeplanen, og den beste måten å bruke begrensede personalressurser på.