Samiskspråklige barnehager er nøkkelen til språkets fremtid

Samiske foreldre i Porsanger har ambisjoner om at den samiske barnehagen skal være samiskspråklig og har bedt kommunen planlegge for dette. Det er et viktig og fullt ut legitimt ønske og behov, som er godt begrunnet i både språkforskning og erfaring fra andre samiske barnehager.

I medieoppslaget til NRK Finnmark mandag denne uken ble dette først presentert som at man ønsket å gjerde inn barna etter etnisitet. Det er fint å se at NRK nå i ettertid både har beklaget for denne formuleringen og rettet opp i artikkelen, men i kommentarfeltene ser man fortsatt at etnisitetsbegrepet brukes. Det er svært uheldig, fordi de samiske foreldrene har ikke bedt om at barna i Porsanger blir skilt etter etnisitet i en stor felles barnehage. Det handler om språk, ikke om etnisitet. Alle barn, uansett bakgrunn, kan bli samiskspråklige og er velkommen inn i et samiskspråklig fellesskap.

Foreldrene ønsker at barna deres skal bli funksjonelt samiskspråklige. For å få dette til må de vokse opp i et samiskspråklig miljø der samisk også er lekespråk. Bak foreldrenes ønske ligger erfaringen om at samisk språk taper i møte med norsk språk. Vi hører og ser sjeldent samiske språk i hverdagen. Dette gjelder de fleste kommuner i Norge. Derfor er barnehagene utrolig viktige for revitaliseringen av samiske språk.

NOU 2016:18 «Hjertespråket» peker på samiske barnehager som det viktigste enkelttiltaket for å øke antall samiske språkbrukere, nest etter samisk som hjemmespråk. Dette vet samiske foreldre. Uten deres kamp for samiske språk hadde vi ikke hørt samisk i Norge i dag. Det er samiske foreldre som har stått bak etableringen av de fleste samiske barnehagene i Norge. Vi skal være takknemlige for deres innsats, og vi skal lytte til dem.

Samiske foreldre vet at det er en stor kamp å sikre at deres barn blir fullt ut samiskspråklige. Målet er gjerne at barnet skal være førstespråklig og kunne uttrykke seg fullt ut og helt på samisk, og at de kan fortsette med samisk som førstespråk på skolen. Samiske foreldre som kjemper for språket fortjener en medalje, og ikke overskrifter som skaper mistenkeliggjøring og hets.

Vanskelig å opprettholde samisk som lekespråk med én felles barnehage

Det er Porsanger kommune som har ønsket å samlokalisere alle barnehagene i Lakselv, med en foreslått løsning som innebar å gjerde inn klart adskilte lekeområder. Sametinget har advart mot én felles barnehage, da vi vet hvor krevende det er å opprettholde samisk som lekespråk når man har fellesarealer med norskspråklige avdelinger. I en gruppe med barn holder det at én snakker norsk før lekespråket blir snudd fra samisk til norsk. Derfor er jeg glad for at formannskapet i Porsanger vedtok 31. oktober å utsette saken i påvente av alternative løsninger, og jeg håper kommunen ser på saken med nye øyne der de vektlegger å styrke det samiske språkmiljøet i stedet for å svekke det.

Dagens samiske barnehage i Lakselv er samiskspråklig. Barna leker på samisk seg imellom og de ansatte er samiskspråklige. Vi frykter at dette viktige språkmiljøet havner i en skvis med en samlokalisering av barnehagene. Det vil kreve betydelig pedagogisk arbeid for å lykkes med språkarbeidet i en sånn setting. Jeg frykter at Porsanger kommune slår bein under det eksisterende språkarbeidet for samisk og kvensk ved en samlokalisering. Kommunen kan ringe til andre barnehager for å lytte til deres erfaring og ta kontakt med språkforskere for å få råd.

I en rapport om barnehager og skoler fra språkforskere skrives følgende:

I samiske barnehage- og skoletilbud er det ikke tilstrekkelig at de voksne kun snakker samisk med barna, uten noen dypere analyse. […]I denne delen ser arbeidsgruppa på noen faktorer ved språkbevissthet i vid forstand, som etter vår mening sterkt påvirker språktilbudenes språklige utbytte og hvorvidt man lykkes eller ikke med språktilbudene, nemlig etablering av et enspråklig samisk miljø, språklig styring av barnegruppa og evaluering av språktilbudene.

Rådet fra Sametinget er tydelig: Ikke slå sammen barnehagene. Lytt til de samiske foreldrene i Porsanger når de advarer mot at samisk språk vil tape i møte med norsk språk. Revitalisering av samisk språk krever stor innsats og en god organisering som gjør det pedagogiske arbeidet enklere, ikke vanskeligere.

Jeg støtter de samiske foreldrene i Porsanger. De fortjener ikke mistenkeliggjøring, de fortjener en medalje. Og det gjør alle foreldre som jobber for at deres barn skal lære samisk.

Vil skille barna med gjerder for å redde samisk språk

15 mill. kr. skal styrke samisk i hele utdanningsløpet