Fjerner omstridt skolemateriell om Israel og Palestina

– Vi kommer på sikt til å avpublisere undervisningsopplegget i nåværende versjon og erstatte det med en endret versjon, opplyser Claudia Lenz ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

Hun er i det daglige professor i samfunnsfag ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo.

Avgjørelsen kommer en drøy måned etter at Utdanningsnytt skrev om at Prio-forsker Jørgen Jensehaugen og forsker ved NLA Høgskulen, Kjersti G. Berg, reagerte på konteksten dere egne tekster var satt i. 

Spesielt var det deler av tekstene til den tredje bidragsyteren, professor Torkel Brekke ved MF vitenskapelig høyskole, som fikk de to etablerte Midtøsten-forskerne til å reagere (se svar fra Brekke nederst i saken).

HL-senteret inviterte til møte

På bakgrunn av kritikken som fremkom i artikkelen inviterte HL-senteret de to forskerne til et møte på Teams den 20. mars i år. 

Planen er at de to forskerne skal bidra til å utforme et nytt undervisningsopplegg. 

– Jeg er meget fornøyd med den dialogen vi har hatt med HL-senteret og jeg ser fram til å være med videre i konstruktive samtaler om dette viktige undervisningsopplegget, skriver Jørgen Jensehaugen til Utdanningsnytt. 

Også Kjersti G. Berg skriver at hun er veldig fornøyd med dialogen, og resultatet av møtet. 

– Vi har avtalt å samarbeide om et annet og utvidet tekstgrunnlag. Jeg har tro på at vi skal få til et opplegg med god faglig og pedagogisk kvalitet.

Berg bekrefter at de i fellesskap ble enige om at det eksisterende undervisningsopplegget skal tas ned. Men det skjer ikke umiddelbart. Det nåværende opplegget skal inntil videre være tilgjengelig på nettsidene til Dembra, men merkes med at det foregår en revisjon.

Undervisningsopplegget ble publisert på nettstedet Dembra våren 2024, og var rettet mot både ungdomsskolen og videregående. Etter at Utdanningsnytt har skrevet om dette, har merkingen for at det passer for ungdomsskolen blitt fjernet.

– Overbevisende kritikk

Claudia Lenz ved HL-senteret beskriver møtet med Jensehaugen og Berg som konstruktivt. Hun sier de to forskerne støtter den fagdidaktiske begrunnelsen, som er å analysere ulike forståelser av konflikten mellom Israel og Palestina. Det er begrunnet i læreplanen for samfunnsfaget og historiefaget.

– Hvorfor velger dere å endre undervisningsopplegget?

– Kritikken er ganske overbevisende. De (Berg og Jensehaugen, journ.anm.) mener at fremstillingene som nå ligger ute, kan oppfattes som et proisraelsk og et propalestinsk narrativ, som de som fagpersoner skal representere. Det var ikke deres intensjon, da de prøvde å formidle et så nøytralt og forskningsbasert narrativ som mulig. 

– Tar dere selvkritikk?

– Det vi kan ta kritikk på, er at vi ikke tok en runde med de involverte om hvordan produktet hadde blitt. Da hadde vi fanget dette opp tidligere og kunne tatt denne prosessen da. Vi får jo støtte for den didaktiske grunntanken bak opplegget. Men hvis det ikke fungerer for dem, er det ganske lett å misforstå også for andre, sier hun. 

– Når blir nytt undervisningsopplegg publisert?

– Vi skal gå i gang raskt og tar utgangspunkt i de dokumentene vi allerede har. Forskerne som har vært med, skal bli konsultert, og så må vi se på hvilken kapasitet de har. Det er vanskelig å love et tidspunkt når dette blir klart, sier Lenz. 

– Kommer dere til å ta en gjennomgang av alle ressursene til Dembra?

– Vi har veldig mange ressurser som er produsert i samhandling med eksperter og fagfolk. Jeg kan ikke se at det er nødvendig å gå tilbake til start og kvalitetssjekke alle. Man kan aldri være hundre prosent sikker. Men vi har en åpenhet rundt at hvis noen synes at ressurser vi har er problematisk, så er vi villig til å lytte og gå i dialog. Det er den viktigste sikringsmekanismen vi har nå, sier hun. 

Skal ikke nevne forskerne

Endringene i det nye opplegget vil bli betydelige. Ut fra beskrivelsen HL-senteret har sendt, kan disse punktene trekkes fram:

• Det skal ikke lenger navngis noen bidragsytere. Det betyr at navn og rolle til de tre forskerne Jørgen Jensehaugen, Kjersti G. Berg og Torkel Brekke blir fjernet og skal heller ikke bli erstattet av noen andre forskere. 
• Det skal bli beskrevet ulike fremstillinger av konflikten, uten at disse knyttes til bestemte personer. Forskere bruker ofte begrepet narrativ, om hvordan historien kan beskrives og ulike hendelser vektlegges, ut fra politisk, religiøst eller ideologisk ståsted. 
• Det skal presenteres flere enn ett israelsk og ett palestinsk perspektiv.
• En tidslinje skal vise historiske hendelser som er nevnt i de ulike narrativene.
• 7. oktober og den pågående krigen skal ikke bli nevnt. Et poeng som illustrerer utfordringen med å beskrive en pågående krig, er at det i dagens opplegg, som ble skrevet våren 2024, står det at 36.000 er drept i Gaza som følge av krigen. Det reelle tallet nå har passert 50.000.

Anklager forskere for aktivisme

Torkel Brekke, professor ved MF vitenskapelige høgskole, deltok ikke på HL-senterets møte den 20. mars, og har ikke blitt invitert til å bidra til revideringen av undervisningsopplegget. Utdanningsnytt har sendt ham spørsmål på e-post:

– Hva er dine betraktninger om at undervisningsopplegget slik det står nå, blir fjernet?

– Både Berg og Jensehaugen representerer den sterkt propalestinske posisjonen som dominerer norsk sivilsamfunn og forskermiljøer.

Videre skriver han at de forsøker å gi inntrykk av å forvalte nøytral kunnskap, mens andre er aktivister som skal mistenkeliggjøres.

– Det er viktig for det norske kunnskapssystemet at den hegemoniske posisjonen rundt konflikten i Midtøsten utfordres. HL-senteret bør sørge for at norske lærere forstår disse utfordringene når det gjelder produksjon og forvaltning av kunnskap om konflikten.

– Kommer du til å bidra igjen, hvis HL-senteret spør?

– Selvfølgelig. Palestina-aktivismen til Berg og Jensehaugen er selvsagt legitim, men det er svært viktig at den ikke blir stående uten alene uten at andre perspektiver er like tilgjengelige for lærere og elever.

Utdanningsnytt har sendt Torkel Brekkes kommentarer til Jørgen Jensehaugen og Kjersti G. Berg. Begge opplyser at de ikke ønsker å kommentere dette.