Pride i barnehagen – hvem skal bestemme?
Debatt: – Demp ned markeringen av pride i barnehagen og gjør det reelt valgfritt for foreldrene å la barna delta i markeringen.
I mai kom det frem at hundre foreldre i Grorud bydel hadde skrevet under på et opprop mot at pride markeres i barnehagen de hadde sine barn i. Grorud bydel bestemte seg for at alle barnehagene i bydelen likevel skulle gjennomføre markeringen, og flagge med pride-flagg i perioden 19. juni til 29. juni. Bydelsdirektør Ayub Tughra viste til kommunens handlingsplan for kjønn- og seksualitetsmangfold, vedtatt av bystyret som begrunnelse for å gjennomføre pride-markeringen i barnehagen, stikk i strid med ønsket fra foreldregruppen som hadde skrevet under på oppropet.
Noen dager etter at innholdet i foreldregruppens opprop ble referert i Klassekampen (18. mai), skrev jeg kronikken «Pride i barnehagen i Groruddalen i Oslo?». Her viste jeg til barnehagelovens bestemmelser og pekte på at det slett ikke er bystyret i Oslo og bydelsdirektøren som skal bestemme hva som skal være utgjøre det verdimessige og idémessige innholdet i barnehagen. Jeg gav dermed min støtte til foreldregruppens opprop, med henvisning til lovverket og menneskerettighetene.
I et tilsvar publisert på utdanningsnytt.no 12. juni 2024, med overskriften «Pride i barnehagen – hvem bestemmer?», kritiserer førsteamanuensis ved USN Universitetet i Sørøst-Norge, Ragnhild Laird Iversen m.fl., min forståelse av saken for å være feilaktig på noen vesentlige punkter, og at jeg «plukker kirsebær, altså velger ut passasjer som støtter de kritiske foreldrenes sak, og ser bort fra andre.» Ifølge Laird Iversen m.fl. er min analyse «både ensidig og etisk problematisk.» Det vi derimot er enig om, er at det ikke er bystyret som skal bestemme hva som skal være innholdet i den verdimessige påvirkningen som skal skje i barnehagene. Det er ikke et dårlig utgangspunkt for videre diskusjon.
Foreldreretten
Kritikken fra Laird Iversen og de andre medforfatterne av innholdet i min kronikk, går altså på at jeg tar utgangspunkt i et «skjevt utvalg av sitater», når jeg henviser til foreldreretten og barnehageloven. Det er kanskje her vi er mest uenig. Ut fra min forståelse av lovverket, er det nemlig ikke slik at de ulike leddene i barnehageloven er å anse som sidestilte og like viktige. Foreldreretten er å anse som et overordnet prinsipp, på linje med hensynet til barnets beste. I tillegg må denne retten forstås som gjeldende konkret og lokalt for å gi mening.
Laird Iversen og de andre gir inntrykk av at barnehagens styringsdokumenter har et uklart innhold. Mitt utgangspunkt er derimot at barnehagelovens formålsbestemmelse i § 1 er tydelig både når det gjelder foreldreretten og at barnehagens verdiforankring er i menneskerettighetene: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.»
Går vi så til Verdenserklæringen om menneskerettigheter, finner vi foreldreretten konkretisert i artikkel 26, som handler om utdanning: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.» (sitert fra FN-sambandets nettsider). Selv om det vanligvis ikke snakkes om undervisning i barnehagesammenheng, er ikke insisteringen på foreldrenes rett til å bestemme til å ta feil av.
Laird Iversen og de andre forfatterne står i fare for å havne på direkte kollisjonskurs med både menneskerettighetene og norsk lovgivning, sammen med bydelsdirektøren i Grorud bydel, når det insisteres på å «heise regnbueflagget, også når et lokalt foreldreflertall ikke ønsker det», som de skriver i sitt svar på mitt innlegg.
En alternativ og etter mitt syn bedre løsning, vil være å dempe ned markeringen av pride i barnehagene, både når det gjelder innhold, symbolbruk og varighet, og slik gjør det reelt valgfritt for foreldrene å la sine barn delta i denne markeringen eller ikke. Noe annet fremstår etter min vurdering som autoritært, selv om det kanskje er gjort i en god hensikt.