Ill.foto: Mostphotos
Pride i barnehagen – hvem skal bestemme?
Debatt: – Demp ned markeringen av pride i barnehagen og gjør det reelt valgfritt for foreldrene å la barna delta i markeringen.
I mai kom det frem at hundre foreldre i Grorud bydel hadde
skrevet under på et opprop mot at pride markeres i barnehagen de hadde sine
barn i. Grorud bydel bestemte seg for at alle barnehagene i bydelen likevel
skulle gjennomføre markeringen, og flagge med pride-flagg i perioden 19. juni
til 29. juni. Bydelsdirektør Ayub Tughra viste til kommunens handlingsplan for
kjønn- og seksualitetsmangfold, vedtatt av bystyret som begrunnelse for å
gjennomføre pride-markeringen i barnehagen, stikk i strid med ønsket fra
foreldregruppen som hadde skrevet under på oppropet.
Noen dager etter at innholdet i foreldregruppens opprop ble
referert i Klassekampen (18. mai), skrev jeg kronikken «Pride i barnehagen i
Groruddalen i Oslo?». Her viste jeg til barnehagelovens bestemmelser og pekte på at det slett ikke
er bystyret i Oslo og bydelsdirektøren som skal bestemme hva som skal være
utgjøre det verdimessige og idémessige innholdet i barnehagen. Jeg gav dermed
min støtte til foreldregruppens opprop, med henvisning til lovverket og
menneskerettighetene.
I et tilsvar publisert på utdanningsnytt.no 12. juni 2024,
med overskriften «Pride i barnehagen – hvem bestemmer?», kritiserer førsteamanuensis ved USN Universitetet i Sørøst-Norge, Ragnhild
Laird Iversen m.fl., min forståelse av saken for å være feilaktig på noen
vesentlige punkter, og at jeg «plukker kirsebær, altså velger ut passasjer som
støtter de kritiske foreldrenes sak, og ser bort fra andre.» Ifølge Laird
Iversen m.fl. er min analyse «både ensidig og etisk problematisk.» Det vi
derimot er enig om, er at det ikke er bystyret som skal bestemme hva som skal
være innholdet i den verdimessige påvirkningen som skal skje i barnehagene. Det
er ikke et dårlig utgangspunkt for videre diskusjon.
Foreldreretten
Kritikken fra Laird Iversen og de andre medforfatterne av
innholdet i min kronikk, går altså på at jeg tar utgangspunkt i et «skjevt
utvalg av sitater», når jeg henviser til foreldreretten og barnehageloven. Det
er kanskje her vi er mest uenig. Ut fra min forståelse av lovverket, er det
nemlig ikke slik at de ulike leddene i barnehageloven er å anse som sidestilte
og like viktige. Foreldreretten er å anse som et overordnet prinsipp, på linje
med hensynet til barnets beste. I tillegg må denne retten forstås som gjeldende
konkret og lokalt for å gi mening.
Laird Iversen og de andre gir inntrykk av at barnehagens
styringsdokumenter har et uklart innhold. Mitt utgangspunkt er derimot at
barnehagelovens formålsbestemmelse i § 1 er tydelig både når det gjelder
foreldreretten og at barnehagens verdiforankring er i menneskerettighetene: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet
ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som
grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier
i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet
og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og
solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og
som er forankret i menneskerettighetene.»
Går vi så til Verdenserklæringen om menneskerettigheter,
finner vi foreldreretten konkretisert i artikkel 26, som handler om utdanning:
«Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn
skal få.» (sitert fra FN-sambandets nettsider). Selv om det vanligvis ikke
snakkes om undervisning i barnehagesammenheng, er ikke insisteringen på
foreldrenes rett til å bestemme til å ta feil av.
Laird Iversen og de andre forfatterne står i fare for å
havne på direkte kollisjonskurs med både menneskerettighetene og norsk
lovgivning, sammen med bydelsdirektøren i Grorud bydel, når det insisteres på å
«heise regnbueflagget, også når et lokalt foreldreflertall ikke ønsker det»,
som de skriver i sitt svar på mitt innlegg.
En alternativ og etter mitt syn bedre løsning, vil være å
dempe ned markeringen av pride i barnehagene, både når det gjelder innhold,
symbolbruk og varighet, og slik gjør det reelt valgfritt for foreldrene å la
sine barn delta i denne markeringen eller ikke. Noe annet fremstår etter min
vurdering som autoritært, selv om det kanskje er gjort i en god hensikt.