Professor Ingrid Lund: Kjefting er krenkelse

– Å kjefte på barn foran andre, høy stemme og ord som «pyttsann, såpass må du tåle» er tydelige krenkelser mot barn, sier professor Ingrid Lund ved Universitetet i Agder (UiA).

Hun har forsket på mobbing i barnehagen i mange år og har gjort observasjoner i barnehagen, der hun har sett ansatte som krenker barn.

I vår store temasak om barnehageansatte som krenker barn kommer det frem at en av fem barnehagesaker som mobbeombudene får, handler om at ansatte krenker barn.

Vi har blant annet snakket med pedagogiske ledere som kan fortelle at barn fikk kjeft for å ha tisset i buksa i barnehagen.

Svarteper-barn

– Vi ser en sammenheng mellom Svarteper-barn, de som voksne definerer som vanskelige, de som blir kjeftet mye på, og de barna som er involvert i det som kan utvikle seg til mobbesaker. En negativ holdning til barnet kan være krenkende dersom barnet stadig får kjeft og blir irettesatt, forteller Lund.

Krenkelsene i barnehagen har preget Turid Nese i over 30 år

Når voksne sier «nå må du slutte med det der», så sier de det både med stemmen og kroppen og oppleves som truende. En krenkelse er, ifølge Lund, hendelser som gjør at barnet ikke opplever å ha det trygt i barnehagen.

– Krenkelse er en subjektiv opplevelse som må tas på alvor, sier hun.

Det kan være trakassering, diskriminering, utestengelse og mobbing.

LES OGSÅ: Komiker Dora Thorhallsdottir husker hvordan hun fryktet en av de barnehageansatte

– Det kan også være en krenkelse når barn blir oversett, ikke snakket til eller møtt med latterliggjøring, sier professoren. Blir barn krenket over tid, viser forskning at det har en sammenheng med psykiske helseplager, depresjon og angst, ifølge Lund.

– Når barn har erfaring med at de ikke blir tatt på alvor og ikke har det trygt og godt, tar de det med seg som erfaringer med at voksne ikke tar dem på alvor, og det påvirker selvfølelsen, selvbildet og relasjoner til andre. Barna kan da miste tilliten til voksne og la være å fortelle når ting blir utrygt eller vanskelig, påpeker hun.

LES OGSÅ: Nok ansatte og flere barnehagelærere er viktig for å hindre at ansatte krenker barn, mener Ann-Mari Milo Lorentzen i Utdanningsforbundet.

– Viktig å beklage

Professoren sier det er viktig å beklage dersom du har krenket et barn.

– Barn trenger hjelp til å regulere følelsene sine. Når barn blir krenket eller krenker andre, kan de ha utfordringer med å forstå egne og andres følelser, og vil trenge hjelp til å forstå, sier Lund.

Hun sier noen barn blir møtt med «hun er jo så lett krenkbar, litt må hun tåle».

– Det barnet trenger, er en voksen som er til stede, oppmerksom, lytter, tar barnet på alvor og handler ut fra det.

LES OGSÅ: Den barnehageansatte ville ikke «sladre» på en kollega som krenket et barn, forteller tidligere styrer Margareth Eilifsen.

Mange har sett barn bli krenket

Ifølge Lund synes ledere i barnehagene at noe av det mest utfordrende de gjør, er å veilede ansatte som krenker barn.

– Flere av lederne opplever at det ikke hjelper å si ifra, og at den ansatte blir sint og det bare blir verre, sier Lund.

Hun sier det er store forskjeller på oppfølgningen av denne typen saker, og tror den skjerpede aktivitetsplikten i barnehageloven vil ha stor betydning.

– Nå blir det lovfestet at vi skal handle når barn ikke har det trygt og godt. Foreldrene og ansatte får en legitimitet til å si ifra, og styreren skal involveres i alle barnehagemiljøsaker.

Hun sier det nå blir tydeligere hva som er de voksnes ansvar i barnehagen og hva barnehagene må gjøre for at barna skal ha det trygt og godt.

– Det burde vært en håndhevingslov som i skolen. Der kan foreldrene klage til statsforvalterne om de ikke blir hørt, men den rettigheten har ikke barnehageforeldre. Det kan hindre at barnehagebarn ikke får hjelpen de trenger i de mest alvorlige sakene, sier Lund.

LES OGSÅ: Barns medvirkning er nøkkelen til at barna har det trygt og godt i barnehagen, sier jurist.