Det blir stadig færre familiebarnehager

For 25 år siden var det 250 plasser i familiebarnehager i Asker. Nå er det 12 igjen. Barnehagerådgiver Liv Knatten tror likevel ikke de vil forsvinne.

«Hei, Torjus. Var det gøy på teater i går?» spør fritidspedagog Vibeke Frafjord Saint-Victor og smiler hjertelig. Hun driver AYNO Vår familiebarnehage, på Midtbygda i Asker. Torjus (3) smiler tilbake og snakker entusiastisk om Trollmannen fra Oz, den onde heksa og den feige løven.

Saint-Victor og Tone Bjellvåg, som driver Høymyrmarka familiebarnehage i Asker, sier at noe av det mest unike, og litt magiske, ved en familiebarnehage er at den voksne som møter barna om morgenen, også er den som tar farvel om ettermiddagen. Hver dag.

– Som voksen er du tett på barna. Vi blir veldig godt kjent og vet litt om hva som rører seg i barnas liv også utenfor barnehagen, sier Saint-Victor.

Les også: Nesten ikke familiebarnehager på bygda

Alene voksen på jobb

I en familiebarnehage er man stort sett alene som voksen. Den voksne er til stede for barna hele dagen uten å gå i møter. Innimellom har de besøk av en pedagog og veileder, som både kjenner barna godt og bidrar til inspirasjon og variasjon. I AYNO Vår familiebarnehage får de også besøk av Saint-Victors svigerfar, som er musiker, med jevne mellomrom.

Han spiller og synger sammen med barna. Mange ønsker at barna skal få en myk overgang til livet utenfor familien. I en familiebarnehage finner mange foreldre og barn den roen de søker.

Et verdivalg

– Å velge barnehage er et av de viktigste valgene jeg har gjort noensinne. Vi la ned mange timer med research, og da vi kom over nettsiden til Høymyrmarka familiebarnehage, ble vi overbevist. Her lå det tilbakemeldinger fra foreldre om hvorfor denne barnehagen er et godt valg. Overgangen fra hjemmet til barnehagen blir mykere. Du slipper institusjonspreget. Jeg har en god følelse når jeg leverer Oliver. For oss var dette et verdivalg, sier pappa Fredrik Aakrann.

Han legger til at det ligger en barnehage med 100 barn bare et steinkast fra huset deres, men at de ikke ønsket at sønnen skulle starte der.

Familiebarnehagene har ikke krav om pedagoger

– Den lange reiseveien til familiebarnehagen er verdt det. Oliver lærer sosiale ferdigheter i en liten gruppe, og jeg tror det vil gjøre ham rustet til å ta bedre valg i en større gruppe når den tid kommer, sier Aakrann.

Les også: Familiebarnehagene ble heia fram

Bidrar til mangfold

Det er totalt ni familiebarnehager i Asker i dag. Tre av dem ligger i gamle Asker kommune – og tilbyr plass til totalt 12 barn. Til sammenligning var det 250 plasser i familiebarnehager i gamle Asker på 90-tallet. Den gangen hadde familiebarnehagene en egen vikarbase, noe de mangler i dag.

I 2020 var det 422 familiebarnehager i Norge, mot 689 i 2014, viser de nyeste tallene fra Utdanningsdirektoratet.

3189 barn går i familiebarnehage. Barnehagelærer Liv Knatten har jobbet med familiebarnehager fra 1987 til 2014. I dag er hun rådgiver for barnehagene i Asker kommune – med et stort hjerte for familiebarnehagene.

– Hvorfor er det så få familiebarnehager sammenlignet med tidligere?

– På 80- og 90-tallet var det vanskelig å få barnehageplass – og en del familiebarnehager ble startet på grunn av behov. I dag er det etablert mange store barnehager som tar unna søkermassen, svarer Knatten.

Det var slik Bjellvåg startet. Hun fikk ikke barnehageplass til sin yngste datter – og flere i barselgruppen sto uten plass. Bjellvåg, som egentlig er optiker, ble spurt om ikke hun kunne starte en familiebarnehage. Slik ble det. Det har nå gått 16 år – og hun har ingen planer om å gå tilbake til optikerjobben.

Les også: Stortingspolitikere vil ha samme krav til bemanning i familiebarnehager som andre barnehager

Trenger mangfoldet

Både fritidspedagog Saint-Victor og optiker Bjellvåg elsker jobben i familiebarnehagen. De forteller om en meningsfylt jobbhverdag, der de får lov til å komme tett på barnas utvikling, følelser og lek.

– Å gå tilbake til optikerjobben frister ikke. Her føler jeg virkelig at jeg gjør en viktig jobb, og jeg får så mange hjertevarme tilbakemeldinger fra både barna og foreldrene, sier Bjellvåg.

Begge to opplever at mange foreldre er svært positive til familiebarnehager.

Hege Valås: –Familiebarnehager bør ikke defineres som barnehager

– En del tar et verdivalg, andre havner her fordi de ikke får annen plass. Sistnevnte er ofte veldig takknemlige for at det ble sånn, forteller barnehagerådgiver Liv Knatten, som mener at vi trenger mangfoldet. Hun tror ikke familiebarnehagene vil forsvinne.

– Så lenge de har søkere og opprettholder god kvalitet, så lever de jo, sier hun.

Familiebarnehagene i Asker kommune har felles planleggingsdager, og de deler kunnskap, erfaringer og verktøy. Familiebarnehagene følger barnehageloven og rammeplanen.

Fleksible barnehager

– Det unike ved familiebarnehager er at atmosfæren er hjemlig og lydnivået lavere, noe som nok gjør at tilvenningen går raskere, sier Bjellvåg. En annen fordel er at overgangen fra hjem til barnehage er mykere. Det kan gjøre barna mindre stresset, ifølge Bjellvåg.

– Siden det bare er fire barn og én voksen til stede hele dagen, blir alle barna sett, og får mye oppmerksomhet. Det er lettere å fokusere på barnegruppen når det ikke er andre voksne å skravle med, sier Bjellvåg. I en dobbeltgruppe er det åtte barn og to voksne i familiebarnehagen.

Barnehagelærer Marit Kinserdal, som driver Hallenåsen familiebarnehage, har ti års erfaring fra ordinære barnehager. Hun opplever familiebarnehagene som mer fleksible.

– I en familiebarnehage kan vi tilpasse tilbudet til barnegruppen, istedenfor at barnegruppen må tilpasse seg systemet, sier hun.

Tid, ro og nærhet

Rigmor Børve driver familiebarnehagen Utsikt 1 i Sætre. Hun trekker frem tid, ro og nærhet som tre fordeler med familiebarnehagene – og sier at rammeplanen blir brukt som et viktig verktøy for å fremme læring og utvikling. Børve har jobbet med barn i alle aldre siden 80-tallet.

– I år har vi vært så heldige å bli plukket ut til et prosjekt ved Universitetet i Sørøst-Norge som handler om barnehagebasert kompetanseutvikling, der vi får tett oppfølging innen språk og kommunikasjon.

Mindre sykdom

Carina Karlsen, som har bakgrunn fra kunstfaget, driver Utsikten i Åros. Hun liker at det er en liten barnegruppe, som også gir mindre sykdom blant barn og voksne.

– Utfordringen er at vi får mindre tilskudd enn ordinære barnehager. Dessuten burde vi hatt den samme bemanningsnormen, sier Karlsen.

Saint-Victor synes det er verdifullt at barna i en familiebarnehage får være med på å forme kulturen.

– Vi har ingen stram tidsplan, men rom for store individuelle tilpasninger. Her er det plass til at alle barn kan være seg selv, sier hun.